Stikkordarkiv: Azarenka

Serena og de andre – tennisbloggen oppsummerer 2013 på kvinnesiden

Denne saken handler om dametennisI forrige uke oppsummerte jeg sesongen 2013 for mennene. Nadal og Djokovic preget året, med surglade Andy Murray i beste birolle.

Dametouren mangler en slik dynamikk i toppen. Serena Williams kjører over resten av touren hvis hun spiller opp mot sitt beste, og tapte bare fire kamper i hele 2013 (klarer du å huske dem i farten?). Mediene heier så godt de kan for at Maria Sharapova og Victoria Azarenka skal klare å pirke i Serenas suverenitet, uten at Williams viser tegn til svakhet.

Serena Williams er blitt 32 år gammel, men viser ingen aldringstegn på banen.

Likevel ble jeg overrasket da jeg gjorde opp status for topp 10 ved årsslutt sammenlignet med for ett år siden. Spillerne er de samme som i fjor, med ett unntak: Jelena Jankovic har kommet inn. Samantha Stosur er ute. At Jankovic er den nye i topp ti, forteller en del om tourens rekrutteringsproblem. Jankovic er ingen nykommer, men en tidligere verdensener som har klart å klatre igjen. Kjekt for henne, men mer spennende for oss hadde det vært med nytt blod i toppen.

Slik ser rankingen for kvinner (WTA-touren) ut ved årsslutt 2013:

Navn GS-titler GS-finaler Titler 2012-ranking
1 S.Williams, USA 2 0 11 3
2 V.Azarenka, Hviterussland 1 1 3 1
3 L.Na, Kina 0 1 1 7
4 M.Sharapova, Russland 0 1 2 2
5 A.Radwanska, Polen 0 0 3 4
6 P.Kvitova, Tsjekkia 0 0 2 8
7 S.Errani, Italia 0 0 1 6
8 J.Jankovic, Serbia 0 0 1 22
9 A.Kerber, Tyskland 0 0 1 5
10 C.Wozniacki, Danmark 0 0 1 10

Den oppmerksomme leser ser at bare tre Grand Slam-vinnere og tre Grand Slam-finalister står oppført her. Som kjent spilles det fire Grand Slam-turneringer i året. Oversikten min er korrekt, for årets Wimbledon-finalister var et pussig par. Sabine Lisicki var favoritt, men tapte finalen, og er ranket 15 i verden ved årsslutt. Marion Bartoli vant Wimbledon, og reagerte med å trekke seg fra hele sporten noen uker senere.

Marion Bartoli vant Wimbledon og la opp rett etterpå.

Dette viser noe av WTA-tourens iboende uberegnelighet. Når var sist gang en Grand Slam-vinner på herresiden sa takk for seg rett etter en stor triumf? Har det i det hele tatt skjedd? Pete Sampras spilte aldri igjen etter seieren i US Open 2002, men offentliggjorde ikke sitt farvel til sporten før mange måneder senere. På kvinnesiden la Steffi Graf opp en måned etter at hun vant French Open i 1999. Justine Henin var verdensener (!) da hun la opp i 2008. Og i år: Regjerende Wimbledon-mester Marion Bartoli forlater sporten bare noen uker etter sin største triumf. Koster det kvinner mer enn menn å nå toppen? Er det derfor vi får disse brå avgangene på WTA-touren? Hvis noen vil spekulere, så gjør gjerne det i kommentarfeltet.

Caroline Wozniacki er yngst i topp 10, 23 år gammel. Tenåringsmestrenes tid er forbi, både på herre- og damesiden. Rafael Nadal var siste tenåring som vant en Grand Slam på herresiden. Det var Franch Open så langt tilbake som 2005. På damesiden? Maria Sharapova var den hittil siste tenåringsvinneren, 19 år gammel da hun vant US Open i 2006. Det er vanskelig å se for seg at tenåringer igjen skal bli en maktfaktor i internasjonal tennis, så fysisk som idretten er blitt. Hver gang jeg ser bilder fra Michael Chang og Mats Wilanders triumfer som tenåringer i French Open, tenker jeg: Hvordan kunne den puslete konfirmantkroppen vinne en Grand Slam-turnering?

På herresiden har tre land to spillere hver i topp 10: Spania, Frankrike og Sveits. Juan Martin Del Potro er eneste ikke-europeer i topp 10. Spredningen er større på damesiden, med amerikanske Serena Williams og kinesiske Li Na på henholdsvis første- og tredjeplass. Legg merke til at herrestormaktene Sveits, Frankrike og Spania mangler folk i toppen på damesiden, og at ingen land har mer enn én spiller i topp 10 for damene. Kvinnetennis er absolutt en global sport.

Amerikanske journalister liker å klage over nedturen for amerikansk tennis, spesielt på herresiden. I dameklassen er det i dag 11 jenter i topp 100 (med Serena Williams som suveren ener), mot bare seks amerikanske menn i ATP topp 100.

Serena Williams – tidenes beste?

Vi må snakke litt mer om Serena Williams, som er WTA-tourens store sol. Allerede for tre og et halvt år siden utpekte Sports Illustrated henne til tidenes beste spiller. Hvis vi snakker om meritter, er hun definitivt ikke det: Andre har flere Grand Slam-titler, flere titler totalt, flere uker som verdensener og mer langvarige perioder som ubestridt sjef.

Argumentet for at hun er tidenes beste, er at Serena Williams spiller på et så overlegent toppnivå at alle andre blir statister. Men det samme gjorde i perioder Steffi Graf og Martina Navratilova også, for ikke å snakke om Monica Seles tidlig på 90-tallet. Et bedre argument er Serenas serve og grunnslag, som er de beste i kvinnetennisens historie. Serven har tradisjonelt ikke vært det viktigste våpenet på dametouren. Serena serve er det, bare sjekk statistikken for de siste årene.

En av Serenas undervurderte kvaliteter er utholdenheten hennes. Serena har vunnet Grand Slam-titler i tre tiår (1999-2013), og ingen har en like lang karriere på toppen som henne. Et av de små spørsmålene neste år blir om Serena klarer å overgå Martina Navratilova og Chris Evert på Grand Slam-statistikken. Hun kommer i alle fall til å tangere dem. Slik det ser ut nå, kan Serena vinne Grand Slam-titler i to-tre år til, og da står Steffi Grafs antall også i fare:

Grand Slam-vinnere, kvinner

AO = Australian Open
FO = French Open (Roland Garros)
W = Wimbledon
USO = US Open
Titler Navn Nasj. År AO FO W USO
24 Margaret S. Court AUS 1960-73 11 5 3 5
22 Steffi Graf GER 1987-99 4 6 7 5
18 Martina Navratilova USA 1978-90 3 2 9 4
Chris Evert USA 1974-86 2 7 3 6
17 Serena Williams USA 1999-13 5 2 5 5
12 Billie Jean King USA 1966-75 1 1 6 4
9 Monica Seles USA 1990-96 4 3 2

Hva kan vi ellers glede oss til i 2014? Verdenstoppen har vært stabil de siste to sesongene. Det er vanskelig å se for seg en palassrevolusjon, en tenåringskomet eller andre rystende hendelser. Serena Williams viser ingen tegn til aldring eller motivasjonssvikt, og kommer til å være favoritt i alle turneringer hun spiler.

Samtidig vet vi at Serena kommer til å tape. Ikke ofte, men av og til. Da må noen andre vinne. Ingen så for seg Marion Bartoli som Wimbledon-mester, men mirakelet skjedde. ATP-touren har sin «trepartiregjering» av Nadal, Djokovic og Murray. Dametouren har bare Dronning Serena (med Azarenka og Sharapova som hoffdamer), og når dronningen en sjelden gang svikter, trer de mest utenkelige bønder opp til seierspallen. Det skjedde i 2013, og det kan godt skje i 2014 også. Det er grunn nok til å glede seg til neste år.

[polldaddy poll=7585111]

Den dagen jeg ble fan av Victoria Azarenka (og litt om Nadal)

Denne saken handler om US OpenEn gang sto Victoria Azarenka langt oppe på lista over spillere jeg mislikte. Hylinga. Det ganske begrensa spillet. De stadige skadeforfallene i kampene hennes. Det var lite å like der, syntes jeg.

Søndagens finale mot Serena Williams forandret ting. Jeg kom inn mot slutten av det første settet, hvor Serena gikk inn i gudinne-modus. Hun slo så hardt og presist at Azarenka ble tvunget til å ta ballene på halvspretten, hvis da ikke Serena satte dem bort som utagbare vinnerslag. Azarenka ble utspilt i disse gamene fra 7-5 i første til 4-1 i andre.

Andre spillere hadde klappet mentalt sammen i en slik situasjon, tenkt litt på den feite vinnersjekken og trøstet seg med at de i det minste klarte å gjøre første sett spennende. Ikke Azarenka. Hun beholdt det grublende fjeset og den rolige framtoningen, og visste at Serena har fått nerver i New York før. To ganger servet Serena for kampen, og begge gangene ble hun brutt. I andre setts tiebreak beholdt Azarenka steinansiktet, og tok det andre settet. Spillemessig hadde hun vært helt underlegen i nesten to sett, men klarte likevel å lage en kamp av det.

Victoria Azarenka. (Wikimedia)

Da var det på tide å legge seg, og jeg hadde bare et svakt håp om seier for Azarenka i det hodet traff puta. Serena Williams har vært for ofte i gudinne-modus i sommer til at hun ville la denne sjansen glippe, mens Azarenka ikke var i sin beste form.

Serena Williams er 32 år og har vunnet 17 Grand Slam-titler. Årets to av sorten kom i French Open og US Open, noe som bekrefter at hun er en trussel på alle underlag, alltid. Det er ikke lenger utenkelig at hun passerer Chris Evert og Martina Navratilovas 18 GS-titler, eller Steffi Graf på 22.

For to år siden falt finalen i US Open mellom Djokovic og Nadal på valgnatten. Det skjedde i år igjen, men utfallet ble et annet. Jeg svitsjet mellom Siv Jensen, Rafael Nadal, Erna Solberg, Jens Stoltenberg og Novak Djokovic. Selv om lyden var høy på valgvakene, var kveldens mest definerende lyd den som kom fra Rafael Nadals racket. Den minner meg stadig om lyden av slåsskamp på film: Et mørkt, bløtt tsjumph! Hver gang jeg ser på Nadal, får jeg sympati for den stakkaren som skal returnere spanjolens slag.

Rafael Nadal.

Selv når stakkaren er verdensener og heter Novak Djokovic. Som i Wimbledon-finalen var Djokovic merkelig tam i de delene av kampen jeg så. Djokovic når fortsatt de store finalene, men intensiteten fra gullåret 2011 er ikke der lenger.

Serenas kurs mot stjernene er nevnt. Nadal er på vei samme sted. Han har vunnet 13 Grand Slam-titler, og det er bare fire mindre enn Federer, én bak Pete Sampras. Noen som tør vedde på at han ikke passerer dem begge?

For mer om Nadals fantastiske år og karriere, les ATPs oppsummering.