Stikkordarkiv: Australian Open

Det viktige tallet er +7,8

Roger Federer (Wikimedia Commons).

Roger Federer (Wikimedia Commons).

Tennis er tall. Tellesystemet er innfløkt. Det finnes prosenter for det meste i en kamp, i en sesong, innbyrdes mellom to spillere.

Likevel er jeg, og mange med meg (?), langt unna metningspunktet. En ny oppdagelse innen tennisstatistikk er nettstedet tennisabstract.com, og bloggen kalt Heavy topspin. Dette er deilig statistikknerding for oss i menigheten, drevet av Jeff Sackmann.

Hele denne artikkelen om herrefinalen i Australian Open kan siteres, for den er så breddfull av innsikt. Den setter ord og tall på et av de mest omtalte, men likevel statistikk-underkommuniserte, forholdene i dagens tennis, nemlig grunnmønsteret i kampene mellom Rafael Nadal og Roger Federer. Alle vet at de kampene handler om Nadals forehand mot Federers backhand, en spilleplan som er like effektiv som den er enkel.

Nøyaktig hvor effektiv den har vært, går fram av kampanalysene som Heavy topspin har gjort: Utfallet av backhandene deres i Grand Slam-sammenheng brutt ned til tall. Dette er regnemetoden de har brukt:

A metric I’ve devised called Backhand Potency (BHP) illustrates just how much better Fed executed with his one-hander. BHP approximates the number of points whose outcomes were affected by the backhand: add one point for a winner or an opponent’s forced error, subtract one for an unforced error, add a half-point for a backhand that set up a winner or opponent’s error on the following shot, and subtract a half-point for a backhand that set up a winning shot from the opponent. Divide by the total number of backhands, multiply by 100*, and the result is net effect of each player’s backhand.

Les det sakte en gang til, så ser du at dette ikke er så vanskelig. Plusspoeng for backhander som fører til poengvinst, minuspoeng for backhander som fører til tapte poeng.

Slik har backhandpoengene for Federer vært i Grand Slam-kamper siden 2006:

Match       RF BHP  
2006 RG      -11.2  
2006 WIMB*    -3.4  
2007 RG       -0.7  
2007 WIMB*    -1.0  
2008 RG      -10.1  
2008 WIMB     -0.8  
2009 AO        0.0  
2011 RG       -3.7  
2012 AO       -0.2  
2014 AO       -9.9  
2017 AO*      +7.8 

* matches won by Federer

Med andre ord er årets finale i Australian Open den eneste kampen mot Nadal hvor Federer har vunnet flere poeng enn han har tapt på backhandsiden. Ikke bare litt mer enn vanlig, backhandstatistikken er hinsides god. Sammenlignet med samme sted i 2014, er forskjellen enorm.

a +17 BHP accounts for about 11 points, exactly the difference between Federer and Nadal yesterday.

Det er litt overraskende at Federers backhand ikke har klart seg bedre i Wimbledon-kampene, hvor ballen ikke spretter så høyt som på grus, og hvor det skal være enklere å slå vinnere fra backhandsiden.

Mye har blitt sagt om Federers backhand i finalen mot Nadal, hvor god den var. Om kampen representerer et brudd i dynamikken mellom de to, er mindre trolig. Når Nadal har ristet av seg skuffelsen, kan han finne trøst i dette avsluttende avsnittet:

The career-long trend suggests that, next time Federer and Nadal meet, the topspin-versus-backhand matchup will return to normal. The only previous time Federer recorded a +5 BHP or better against Nadal, at the 2007 Tour Finals, he followed it up by falling to -10.1 in their next match, at the 2008 French Open. He didn’t post another positive BHP until 2010, six matches later.

Fram til det skjer, kan vi se på alle Federers backhandvinnere i finalen en gang til:

Bokmerk med en gang: www.tennisabstract.com/blog. Jeg ser allerede at jeg har mange timer foran meg her.






Grand Slam-titler etter alder – herrer

Roger Federer er i sitt 36. leveår, og han vant sin Grand Slam-tittel nummer 18 i Australian Open. Det er på tide å oppdatere grafen som viser hvordan spillerne ligger an i forhold til hverandre i sammendraget, og hvor gamle de var da de vant sine titler. Federer selv tonet ned dette i pressekonferansen etter finaleseieren, naturlig nok:

Q. Does it mean a lot to you to put some more distance between you and your greatest rivals with this title?
ROGER FEDERER: That’s the smallest part, to be honest. For me it’s all about the comeback, about an epic match with Rafa again. Doing it here in Australia, that I’m so thankful to Peter Carter and Tony Roche, and just people… I guess my popularity here, their support, that I can still do it at my age after not having won a slam for almost five years. That’s what I see. The last problem is the slam count. Honestly, it doesn’t matter.

Dagens generasjon toppspillere har redefinert alder. McEnroe og Borg hadde sine beste år i midten av 20-årene. Pete Sampras så ut som en helt ferdig mann da han vant US Open i 2002. Han hadde akkurat fylt 31, og var de siste årene mer utbrent enn sulten. Roger Federer spilte tre strake femsettskamper før han kunne heve pokalen i Melbourne forrige helg, og virker ikke lei i det hele tatt.

Federer har vunnet to Grand Slam-titler etter fylte 30 år. Nadal ble 30 i fjor, Murray og Djokovic blir det til sommeren. Hvis de følger Federers skjema, noen andre snart begynne å vinne Grand Slam-titler.

Men foreløpig er det ingenting som tilsier at de skal bli vippet ned fra toppen av neste generasjon – som heller ikke er helt ung lenger. Jeg tenker stadig på Grigor Dimitrov og Milos Raonic som unge og lovende. Raonic fylte 26 før jul, Dimitrov blir 26 til sommeren, og begge tapte mot Nadal i Australia.

Grand Slam-vinnere etter alder

Hvor gamle var spillerne da de vant sine Grand Slam-turneringer?





Finalen Federer – Nadal: Det rare var at Federer ikke gikk sur

Roger Federer (Wikimedia Commons).

Roger Federer (Wikimedia Commons).

Tennis på tv:
Roger Federer – Rafael Nadal 6-4, 3-6, 6-1, 3-6, 6-3
Finale, Australian Open 2017

For sur og oppgitt pleier han å bli i femsettskampene mot Nadal, på ett eller annet tidspunkt. Han falt bak 1-3 i femte sett, og Nadal reddet seg unna en god del breakballer, igjen og igjen med fantastiske poeng når han trengte det mest.

Det skal mye til å beholde troen da, slik Federer klarte. Tenk deg situasjonen: Federer er 35 år gammel. Han har gjort et utrolig comeback etter seks måneders skadefravær. Han har forlenget finalen til fem sett. Han ligger under 1-3 i siste sett mot sin evige overmann, som er fem år yngre. Tape? Det hadde vært helt forståelig. Og det skjedde likevel ikke. Nadal hadde egen serve på 3-2 i femte sett, da Federer brøt tilbake etter mange sjanser uten uttelling. Han skiftet ikke taktikk selv om Nadal vant både games og sett. Det viser både stahet og selvtillit.

Jeg så de første to og et halvt settene av denne kampen live, før jeg måtte på jobb. De to første gikk omtrent som forventet. De tok ett sett hver. (Les The Guardians game for game-dekning av kampen.)

Etter kampen er det femte sett alle snakker om. Da glemmes lett de mange punktene i kampen hvor den kunne vippet. I begynnelsen av tredje sett tok Federer en ledelse 40-0 i egen serve. «Det er viktig at han holder blankt nå,» sa jeg jinxende i stua. Hva skjedde? Nadal tok fem strake poeng, og fikk breakballer. Tre breakballer for Nadal ble avverget med tre ess fra Federer. Han holdt, brøt Nadal, og plutselig var det 3-0 i stedet for 0-2. Kampen kunne snudd til Nadals fordel der.

Federer klarte å spille denne kampen på sine premisser. Nadal sto langt bak i banen på Federers server, klar til å lempe sine overskrudde grunnslag opp mot Federers skuldre. Det vil aldri bli en stil Federer liker å møte, men han klarte å finne et svar på det. Federer slo 14 backhandvinnere, og satset ofte ut av banen mot Nadals forehandhjørne, hvor han ikke alltid klarte å plukke dem opp. Disse poengene var kampens store beholdning for meg, måten Federer tilsynelatende slo ballen nedover på, med små marginer over nettet og til linjene.

Det finnes selvsagt en YouTube-video med Federers fine finale-backhander også:

(Det finnes en dyp, dyp lenke her: Rafael Nadals nye trener er Carlos Moya. Han spilte med like ekstremt forehandgrep som Nadal. Moya var fenomenal, men ikke en spiller av Nadals kaliber. Moya spilte én finale i Australian Open, for 20 år siden. Motstander? Pete Sampras, som Federer en spiller med enhåndsbackhand og kanongod serve.)

Hvor skuffet skal Nadal være over dette tapet? Ganske. Nadal har alltid vært flink til å gjøre seg til underdog mot Federer, uansett hva statistikken har vist. I denne kampen trengte han bare å holde serve ut femte sett, så ville han hatt pokalen. Nadal prøvde neppe å cruise inn kampen, men som meg må tror jeg han må halvveis ventet på at Federer skulle surne.

Federer sa noe fint etter kampen, som alle tennisspillere kan ta med seg: «Spill mot ballen, ikke mot spilleren.» Altså, ikke tenk på hvem som står på andre siden av nettet, bare slå ballen som kommer mot deg.

Her er samlede høydepunkt fra finalen:

Dette var Federers 18. Grand Slam-tittel. Nadal har 14. Til tross for resultatet, tror jeg Nadal kan legge flest til den lista. Han er fem år yngre, og vil alltid være en tittelkandidat Grand Slam-turneringene han spiller.

Et eller annet sted sitter Novak Djokovic og Andy Murray og planlegger sine neste trekk. Det blir en fantastisk tennissesong.

Eurosport har forresten alle de fire Grand Slam-turneringene i år, Wimbledon inkludert. Håper på mye regn i juli.

Grand Slam-oversikten etter Australian Open 2017:

A = Australian Open
F = French Open (Roland Garros)
W = Wimbledon
U = US Open
Titler Navn Nasj. Vinnerår A F W U
18 Roger Federer Sveits 2003-17 5 1 7 5
14 Rafael Nadal Spania 2005-14 1 9 2 2
Pete Sampras USA 1990-02 2 7 5
12 Novak Djokovic Serbia 2008-16 6 1 3 2






Noen få ord før herrefinalen Federer – Nadal

En tenniskamp er ikke bare en kamp om poeng. Det er også en kamp om definisjonsmakten over hvilken type kamp det skal bli.

Roger Federer har spilt – og stort sett tapt – mot Rafael Nadal i 13 år. Han taper sannsynligvis morgendagens finale også. Hvis han prøver å slå Nadal fra grunnlinjen, er det bare å glemme. Nadals forehand er tilbake i toppform. I semifinalen slo han til og med de vanvittige forehandene fra ankelhøyde diagonalt ut av banen, og da har ingen en bedre forehand på ATP-touren.

Federer må prøve å bestemme hvilken type kamp finalen skal bli. Holde poengene så korte som mulig. Heller gå for vinnerslag tidlig i ballvekslingene og slå en upresset feil, enn å spille Nadal inn i en rytme. Heller slå noen dobbeltfeil enn å gi Nadal andreserver han kan mose tilbake.

Federer må gjøre dette til en rask høyrisiko-kamp. Holde poengene korte. Ta store sjanser i Nadals servegames. Serve som en gud selv. Da har han en liten sjanse. Liten.

To spesielt interessante kamper i Australian Open

Rafael Nadal.

Rafael Nadal.

Roger Federer og Stan Wawrinka vant kvartfinalene sine i strake sett i dag. At Federer skulle ta seg av Zverev på enkel måte, var som forventet. At Tsonga tapte mot Wawrinka så lett, var mer overraskende, men det er jo noe veldig fransk over det. Ingen nasjoner klarer på samme måte å få fram hauger av topp 100-spillere uten killerinstinkt. Sveits har bare to i verdenstoppen, men de er til gjengjeld best når det gjelder.

Hva kan vi vente oss av Federer mot Wawrinka når de møtes i semifinale? Hver av dem har en klar oppskrift på seier. Federer vinner hvis han klarer å pirke og frustrere Wawrinka ut av stilen, og ikke mater Wawrinka med passelig høye baller som Stan kan mose vekk. For blir det en slagkonkurranse, har Wawrinka en god sjanse. At Federer har en god innbyrdes statistikk, betyr lite. Federer har publikums støtte, men Wawrinka spiller med enorm selvtillit i Melbourne. De tre siste årene har han vunnet ett år, spilt semifinale ett år og nådde 4. runde i fjor i Melbourne. Og før eller senere må Federers manglende kamptrening begynne å vises. Jeg mener semifinalen mellom dem er temmelig åpen, med en liten fordel for Federer.

Milos Raonic.

Milos Raonic.

Onsdag formiddag spilles en enda mer interessant kamp, kvartfinalen mellom Milos Raonic og Rafael Nadal. Hvis Milos Raonic har tenkt å bekrefte at 3. plassen på verdensrankingen er riktig sted for ham, er denne kampen et godt sted å begynne. Nadal leder 6-2 i innbyrdes oppgjør, men Raonic har vunnet to av de tre siste kampene. Jeg tror det blir et jevnt oppgjør. Raonic har fordel av raske baner, Nadal har rutinen og fordel av femsettsformatet. Jeg vil ikke vedde mot Nadal på et så seint stadium av en Grand Slam-turnering, og han kommer til å være som en klegg for Raonic. Jeg gir Nadal en liten fordel. Hvis kroppen virker, er han en mer bevegelig og allsidig spiller.

Jeg holder Nadal som en favoritt i turneringen nå, hvis han kommer seg forbi Raonic. Alle snakker om Federers comeback, men Nadal er farligere. Jeg tviler på om Goffin eller Dimitrov klarer å gi Nadal særlig motstand i en semifinale, og i finalen møter Nadal – jeg vet at hypotesene begynner å bli tynne nå – en sannsynligvis sliten Federer eller Wawrinka.

Men først: Federer mot Wawrinka i semifinale, og Nadal mot Raonic i kvartfinale.

Tomas Berdych (Wikimedia Commons)

Tomas Berdych blir en god test for Roger Federer

Tomas Berdych har slått Roger Federer før, og kan gjøre det igjen i tredje runde av Australian Open.

Federer blir i sitt comeback jublet fram i Melbourne. Selv mot kvalifiseringsspillerne i runde 1 og 2 virket det som publikum var udiskutabelt på Federers side.

Jeg så slutten av kampen mot Noah Rubin i dag, og synes ikke det ser bra ut for Federers videre liv i turneringen. Rubin holdt bra følge mot Federer i grunnlinjeduellene, men sviktet i avgjørende øyeblikk. Federer var heldig som ikke fikk tre settballer mot seg på 0-30, 4-5 i tredje sett, da han satte en andreserve helt ytterst på linja og deretter en forehand tilsvarende hårfint inn. Resten av kampen hadde han god kontroll.

Federer sier han er fullt restituert etter skaden, og det tror jeg ham på. Likevel er formen hans langt unna toppnivået. For ti år siden var Federer eksplosiv og kunstnerisk. Nå er han eldre, litt tregere og lener seg tyngre på at serven skal redde ham. Pete Sampras vant sin siste Grand Slam-tittel på den måten, så det er mulig.

Tomas Berdych har vært i verdenstoppen i mer enn ti år, og blir en bra test på Federers kampform. Berdych kommer aldri til å vinne noen innovasjonspris for tennisen han spiller, men kan fint slå Federer likevel. Forvent en konstant kanonade av harde, flate, lange grunnslag fra Berdych. Hvis Federer skal vinne, må han serve bra, dra Berdych ut av rytmen og få tsjekkeren til å flytte på seg. Federer har en mental fordel i en god innbyrdes statistikk mot tsjekkeren.

De møttes i kvartfinalen i Australia i fjor, hvor Federer herjet med Berdych. Jeg tror det blir vanskeligere i år.

 

Casper Ruud ble servet av banen

Tennis på tv:
Casper Ruud – Reilly Opelka 6-7, 3-6
3. kvalifiseringsrunde, Australian Open 2017

Game for game av kampen hvor Casper Ruud prøvde å spille seg inn i hovedtrekningen til Australian Open 2017. Det ble en kamp som Ruud aldri fikk satt tennene i. Reilly Opelkas serving og større slagstyrke ble avgjørende, og han vant kampen 7-6, 6-3.

Reilly Opelka (Wikimedia Commons)

Første sett:

Ruud – Opelka 0-1: To ureturnerbare server og to ess fra amerikaneren. Tok det ett minutt?

Ruud – Opelka 1-1: Ruud i trøbbel når han må serve andreserver. To breakballer for Opelka, hvor Ruud redder den første da Opelka setter en backhand i nettet. Ny andreserve, som amerikaneren slår vilt ut. Veldig korte poeng til nå. Opelka satser høyt på alt som kommer hans vei. Ruud holder etter nok en forehand fra Opelka renner forbi grunnlinjen.

Ruud – Opelka 1-2: Amerikaneren har mye kropp å flytte på, men Ruud klarer ikke å tvinge ham til å gjøre det altfor ofte. Enkelt game for amerikaneren. Med den høyden slår han serven sin i vinkler som andre bare kan drømme om. Det siste esset hans ville ingen i verden klart å returnere.

Ruud – Opelka 2-2: Ruud holder enkelt til 2-2 med fire strake poeng. Kan han klare å gjøre noe i Opelkas neste servegame?

Ruud – Opelka 2-3: På ingen måte. Nye bomber i norsk retning. Opelkas tredje poeng kommer etter en kickserve som Ruud må slå i hodehøyde. Hadde amerikaneren hatt et bedre grunnspill, ville han vært i topp 100.

Ruud – Opelka 3-3: Opelka bommer mye, men er farlig når han treffer. Ruud har begynt å dra ned tempoet på backhandsiden, og Opelka slår ut.

Ruud – Opelka 3-4: Rask tennis, 20 minutters spill og sju game unnagjort. Opelkas serve vinner ham dette gamet også. Viktig game kommer nå for Ruud.

Ruud – Opelka 4-4: Ruud holder serve. Dette lukter tie-break lang vei.

Ruud – Opelka 4-5: Det vanskelige med en motstander som Opelka er at han skiller seg så kraftig ut. Hvordan kan man trene på å møte den typen server? Ruud holder humøret oppe, men Opelkas serve og volleyer er langt utenfor hans rekkevidde nå. Ruud skal serve for å holde liv i settet.

Ruud – Opelka 5-5: Skummelt. Ruud er to poeng unna sett-tap på 15-30, redder seg inn til 30-30 med en misset forehand fra Opelka. Et ruudsk rammetreff gir amerikaneren settball, men Ruud setter en av sine beste server (201 kmh) og er tilbake på deuce. Amerikaneren får enda en settball. Ruud klarer ikke å sette førsteservene nå, men klorer seg tilbake i duellene til tross for amerikanerens slagkraft. Deuce for tredje gang, Ruud får enda en gameball med en god serve, og holder til 5-5. Puh.

Ruud – Opelka 5-6: Flatt, hardt spill fra Opelka. Pluss servene, selvsagt. Han kan slå ballen nedover på en måte som få andre kan. Blankt game for amerikaneren.

Ruud – Opelka 6-6: Enklere nå. Ruud vinner de tre første poengene og tar gamet greit. Vi har et tie-break.

Ruud – Opelka 6-7: Vill forehandmiss av Ruud til 0-2, backhandfeil til 0-3. Settet virker tapt. Opelka går opp til 5-0 i tie-breaket med en serve på 221 kmh. Opelka tar settet med 7-2 i tie-breaket. Ruud har ikke klart å få Opelka til å tvile på egen serve, og Opelka vant 11 av 12 poeng ved nettet i det første settet. Dette ser ikke spesielt lyst ut for Ruud, som ikke får noen rytme i denne kampen. Opelka styrer, gjør feil og slår vinnerne.

Andre sett:

Ruud – Opelka 1-0: Ruud holder blankt.

Ruud – Opelka 1-1: Ruud begynner å stå lenger bak i banen på Opelkas server, for å kjøpe seg litt tid. Det hjelper ikke i første omgang, Opelka holder problemfritt til 1-1.

Ruud – Opelka 2-1: Ruud holder også egen serve enkelt nå. Opelka kan vel ikke fortsette å serve sånn en helt kamp? Hvis dette er normalen, hvorfor er han ranket nede på 200-tallet?

Ruud – Opelka 2-2: Opelka fortsetter å herje, både med serven og i duellene. Ruud får omsider et par poeng i Opelkas serve, til 30-30. Opelka setter en perfekt backhandvolley og skaffer seg gameball, som han smasher langt ut. Ruud begynner endelig å krafse på Opelkas spill, ved å prøve å bare blokkere servene tilbake. Ruud redder en gameball og smacker en backhand rett på amerikaneren, som ikke klarer å sette volleyen. To ess gir Opelka gamet. Men likevel: Grunn til optimisme.

BREAK Ruud – Opelka 2-3: Opelka sier takk for sist og setter en forehandvinner til 15-30 i Ruuds game. To breaksjanser for amerikaneren når Ruud slår en forehand ut, og amerikaneren bryter nordmannen i det en backhand treffer toppen av nettet og faller død ned på Ruuds side. Lang vei tilbake i denne kampen for Ruud nå.

Ruud – Opelka 2-4: Opelka trenger bare holde serve resten av kampen, så er han videre. Like imponerende som servingen er hvordan han tar seg av nesten alt ved nettet. Problemfritt servegame for Opelka, som er to games unna hovedtrekningen i Australian Open 2017.

Ruud – Opelka 3-4: Ruud prøver å holde motet oppe. Greit game.

Ruud – Opelka 3-5: Noe uvanlig må skje om Ruud skal snu dette. Opelka har full kontroll til nå, og den serven vil ingen i hovedtrekningen heller like å møte. Ruud virker rådløs og har ikke sin beste dag. Bommer på en del baller han er i posisjon til å sette, kanskje stresset av en motstander som er i sonen. Enkelt game for amerikaneren.

Ruud – Opelka 3-6: Ruud begynner å se småfrustrert ut. Opelka får to matchballer med en ny hard forehand som Ruud ikke får tilbake. Ruud setter den siste forehanden i nettet, og Casper Ruud er ute av årets Australian Open. Ruud kom aldri inn i denne kampen, og Reilly Opelkas serve kommer til å gjøre livet surt for alle som møter den.

 

Vanskelig oppgave for Ruud i første kvalikrunde i Australia

Teymuraz Gabashvili (Wikimedia Commons)

Casper Ruud må vinne tre kamper i kvalifiseringen til Australian Open for å få spille hovedturneringen. Han har fått en vanskelig motstander i første runde, Teymuraz Gabashvili. De spiller onsdag 11. januar, jeg vil tro tidlig på dagen norsk tid.

Jeg har sett Gabashvili i noen kamper, og det jeg husker best er det vanvittige trykket i slagene hans. Han spiller tungvektstennis. Gabashvili er ikke av de mest mobile, men hvis han står rett til ballen, smadrer han den. For ti år siden spilte og tapte Gabashvili mot Federer i Wimbledon, les hva jeg skrev om den kampen.

Gabashvili er ranket 140 i verden, men det tallet betyr ikke så mye. Så sent som i 2015 slo han dagens verdensener Andy Murray, og han har også vunnet mot topp 10-spillerne Fernando Gonzalez, Andy Roddick og David Ferrer. I 2010 slo han Andy Roddick i French Open. Etterpå forklarte Roddick tapet slik:

The tricky thing is for him normally is having enough time to take those kind of swings at the ball. Today he definitely had plenty of time to take swings at the ball, so, you know, it was tough for me to penetrate him. He was, you know, similar to, you know, Soderling last year. His swings are big enough to where he can create length even when it is heavy. My swings are a little bit more compact and more based on timing as opposed to kind of long, kind of fluid, kind of lengthy type thing. You do that over and over, I’m probably gonna come up short against that on conditions like these.

Gabashvili er best på grus, og vil ikke få like god tid til å sette opp slagene sine i Melbourne. En nøkkel for Ruud vil være å flytte på russeren, for å unngå kanonaden han er i stand til å varte opp med.

Her er noen klipp fra Federer mot Gabashvili i Australian Open 2014:





Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige

Novak Djokovic (Wikimedia Commons).

Jo, jeg så på Australian Open, selv om ikke bloggen ble oppdatert. Jeg så en halv kamp både her og der. Finalene så jeg ikke; lørdag var jeg på arbeid og fulgte Angelique Kerbers makeløse seier via ausopen.com. Søndag så jeg Brodds 11 år gamle jenter spille håndball i Hundvåghallen.

Serena Williams og Novak Djokovic var store favoritter før turneringen. Serena størst, vil jeg vi. Forskjellen mellom hva hun kan gjøre på en tennisbane og hva resten av dametouren kan gjøre, er stor. Likevel tapte hun i finalen, slik hun tapte semifinalen i US Open i fjor høst. At Angelique Kerber slo henne i Australia, er mindre overraskende enn da Vinci gjorde det i New York i fjor. Men da Serena klarte å tvinge fram et tredje sett mot Kerber, var jeg sikker på at hun kom til å vinne.

Serena Williams holder på å skrive tennishistorie. Hun har vunnet 21 Grand Slam-titler. 22 vil bringe henne opp til like mange som Steffi Graf har. Presset har preget henne i de to siste Grand Slam-turneringene.

Novak Djokovic er verdens suverent beste herrespiller, og har vært det en stund. Søndag traff jeg min faste tennismakker, som hadde sett finalen. Han etterlyste en ting: Et språk som beskriver Novak Djokovics briljans. Hva er det med serberens spill som gjør at alle taper for ham? Bit for bit er han ikke på et annet nivå enn de andre i topp 10 i verden. Det er summen som gjør ham uslåelig.

Det som gjør Djokovic til en vanskelig spiller å beskrive, er jevnheten hans. Djokovic eier ikke svakheter. Alle tidligere verdensenere, kvinner som menn, har hatt svakheter. Sampras hadde en dårlig backhand, Edberg en puslete forehand, Agassi var en gru å se ved nettet og Becker ble aldri god på grus.

Personer/spillere med feil kan vi elske. Personer/spillere uten feil og mangler er det vanskeligere å bli glad i. Vi kan respektere dem og beundre dem og misunne dem, men uten et snev av menneskelige brister som skaper den lille sprekken i fasaden som gjør at vi ser at de faktisk bare er folk som kommer fra samme sted som oss selv, blir det vanskelig å få varme følelser for dem.

Novak Djokovic er ingen robot. Han tøyser. Han har familie. Han parodierer. Han kan være sur. Men på banen er Djokovic akkurat nå 100 prosent hel ved. Forehanden hans var ikke all verden da han kom på touren for ti år siden. Han sleit med å fullføre kamper. Nå er han tourens best trente spiller. Han server og returnerer med autoritet, han styrer med forehanden, han er god ved nettet og er verdens beste forsvarsspiller. Jeg tror det er uangripeligheten som gjør at YouTube ikke flyter over med Djokovic-diggende filmer, og det er den som gjør at kommentatorspråket om ham ikke gnistrer.

Jeg vet ikke hvordan han gjør det, men Djokovic er den mentalt sterkeste spilleren nå, helt overlegent. Et undervurdert aspekt ved Djokovics karriere er hvordan han var nummer tre i verden så lenge før han tok steget helt opp. Han var en fjern arveprins bak Federer og Nadal. Nå spiser han begge til frokost, bare iblandet noen tap mot Federer i små turneringen som betyr next to nothing.

Djokovic blir 29 i år. Han vant sin 11. Grand Slam-tittel i Australia. Federer har 17, og slik verden ser ut akkurat nå, tror jeg ikke han er garantert å ha flest av de to når karrierene deres er over.

Alle liker deg hvis du bare blir gammal nok

Ja, så lenge du ikke har vært despot, diktator, drapsmann eller storkriminell på andre vis. Er du bare en vanlig grumpy fyr, kommer alle til å elske deg når du nærmer deg graven.

Eller når du nærmer deg pensjonsalderen i idretten din. (Et unntak må være Kobe Bryant, når jeg tenker meg om.) 2000-2002 var en mørk tidsalder i herretennisen. Pete Sampras var på nedadgående. Andre Agassi kvernet folk i stykker, med dødskjedelig mørnetennis etterfulgt av de idiotiske slengkyssene til alle tribunesidene. Federer var lovende, men uferdig. Verdensener i 2001 og 2002 var Lleyton Hewitt, en hissig, rask, in-your-face australier med ubøyelig vilje, mye gester og stadige «come ooooooon!!!»-brøl gjennom kampen. Trenger jeg nevne at jeg ikke kunne fordra fyren?

– Kom igjen, Åsmund, du må innrømma at han e´ god! sa Trond K. da jeg for hundrende gang gneldret over Hewitt og alt hans vesen. Jeg mente han var et tegn på herretennisens forfall.

Lleyton Hewitt (Wikimedia Commons).

Årene gikk. Hewitt var fortsatt like sulten, men ikke lenger den raskeste og sikreste spilleren på touren. Jeg koste vettet av meg da Federer ble en vinnermaskin utover 2000-tallet og fordrev Hewitt og hans dølle tennis fra verdenstoppen. Og ærlig talt: Det vil aldri komme en ny verdensener som Lleyton Hewitt. Fart, sikkerhet og vinnervilje holder ikke til å bli verdens beste i 2016.

Det er lenge siden Hewitt var en trussel. De siste årene har han vært så svak at jeg har vært på nippet til å glede meg over de få titlene han har vunnet (selv når han slo Federer i finalene). Det er ti år siden han avsluttet året i topp 10. Likevel har han fortsatt å spille, slite og jobbe på touren, mens resten av feltet har passert ham. Respekt!



Australian Open er Hewitts siste turnering. På turneringens hjemmeside kan du se en timelang dokumentar om karrieren hans. Hvis du har en time til overs, er den absolutt verd tiden din. Som 34-åring er Hewitt en mye mer spiselig type enn 20-åringen som lå i krig med verden. Filmen inneholder også masse gullklipp, som glimt fra Adelaide-turneringen i 1998, som Hewitt vant, bare 16 år gammel, ranket 550 i verden. (Han slo Agassi i semifinalen.)

Det skjer ikke så ofte at 16-åringer med ranking 550 vinner ATP-turneringer, og vi får neppe en ny Lleyton Hewitt heller. Lykke til i Melbourne, Lleyton. Du var en fin fyr, tross alt.

Her er Hewitts første Grand Slam-tittel, mot Sampras i US Open 2001:

Og hans andre og siste, Wimbledon 2002 mot David Nalbandian: