De siste dagene har pressen i Melbourne vært enige om at Victoria Azarenka kom til å få publikum mot seg i finalen mot Li Na.
De (publikum, jeg vet ikke hva journalistene gjorde) jublet mest for Li Na sine vinnerslag. I alle fall i det første settet, som var det jeg fikk sett av finalen. (Etter det gikk jeg på skøyteisen på Mosvatnet sammen med ungene. Tre centimeter snø på toppen utgjorde en nydelig topping for en fireåring og en sjuåring som slapp å slå seg når de falt.) Årsaken til Azarenka-motviljen på tribunen var hennes skadeavbrekk i semifinalen mot Sloane Stephens. Det hjelper heller ikke at hun stønner hull i trommehinnene på tilskuerne.
Finalefolket heiet altså på Li Na, uten at det var noen merkbar hatstemning mot Azarenka. I det første settet satt jeg og spurte meg selv: Hvorfor er Azarenka verdensener? Mange slår hardere enn henne, og hun er ikke den mest bevegelige på banen.
Det var opp til Li Na hvordan dette skulle ende, for hun har mest gass i grunnslagene. Situasjonen minnet om finalen i US Open i fjor, hvor Serena Williams sto for vinnerslagene og feislagene. Den gang tapte Azarenka, men ikke nå: Azarenka vant 4-6, 6-4, 6-3.
Første sett var nervøst fra begge to. Li Na tok det til slutt, akkurat som hun gjorde sist gang hun var i finalen her. Hun hadde tre breaksjanser på 0-40 i Azarenkas serve i andre sett, men Azarenka avverget alle.
Hvis noen av dere andre så slutten av kampen, opplys meg i kommentarfeltet. Da jeg leste Peter Bodos rapport, skjønte jeg at det ikke var noen klassiker jeg gikk glipp av:
Victoria Azarenka won the Australian Open title today because. . . well, because somebody had to.
Azarenka forsvarer med dette sin første Grand Slam-tittel, og det er kjennemerket på et konkurransemenneske. Kommer Azarenka til å bli en elsket verdensener? Hun viser morsomme sider av seg selv på Instagram og Twitter, men på tennisbanen har hun ikke mye karisma. Kanskje det endrer seg nå som hun virkelig har etablert seg som en stjerne, slik at hun viser mer følelser på banen?
Få alle nye saker 
