Tennis er sin egen musikk

Does humor belong in music Frank Zappa

Does humor belong in music Frank Zappa

Does humor belong in music? spurte Frank Zappa en gang. Jeg heller mot «nei», eller kanskje heller «lykke til!». (Det er vanskelig å lage morsom musikk.)

Hører musikk hjemme i tennis? Jeg synes ikke det. Tennis er allerede den vakreste av alle idretter å se på, og det er en like god auditiv opplevelse. Lyden av et rent treff på ballen er like nydelig enten du opplever den via skjermen eller når du spiller selv.

Hvis du har sett (og hørt) en del tennis i ditt liv, vil du gjenkjenne typen slag med øynene lukket. En slice, en overskrudd ball, en lobb, en volley og en smash høres forskjellige ut. Lyden ballen skaper når den forlater motstanderens racket, gir deg verdifull informasjon om hvilken type slag han har sendt deg.

De siste månedene har jeg vært på tre tennisturneringer for barn i alderen 8-9 år. På forhånd var jeg spent på hvordan tennis, som den individuelle sporten den er, ville fungere uten at halvparten av ungene ville føle seg som tapere etterpå. Det var ingen problem. De ble delt inn i lag, som samlet poeng sammen. Førstemann i en kamp som fikk sju poeng vant kampen, men taperen ble stående og tok med seg sine eksisterende poeng til neste kamp. Smart!

Roger Federer Roma 2003På siste turnering ble de spilt på 11 små baner samtidig. To fulle baner ble delt opp på tvers for å få dette til. Altså var 22 unger i aksjon samtidig. Derfor forstår jeg ikke hvorfor det blir spilt musikk mens spillet pågår. Den er konstant. Ungene teller sine egne poeng. De får beskjeder om hvor de skal spille neste gang. De har kanskje en trener eller foreldre som oppmuntrer underveis. De skal kort sagt forholde seg til en hel del ting samtidig, i tillegg til å slå ballen over nettet og innenfor linjene. Alt dette blir ikke lettere av at det spilles musikk samtidig, tror jeg. Og den ubevisste læringen som ligger i det å høre ballen forlate motstanderens racket, forsvinner.

Behovet for å fylle alle tomrom med lyd, har for lengst kommet til tennisen også. Det spilles musikk i pausene i US Open og Australian Open (så vidt jeg har oppfattet fra tv-sendingene). De gjorde det ikke på Roland Garros da jeg var der for altfor mange år siden (2006), og jeg nekter å tro at Wimbledon gjør det.

I Stavanger tennishall spiller noen musikk mens de trener, med forutsigbart resultat: Vi på de andre banene må rope til hverandre for å gi beskjeder, og jeg regner med at de må det også. Jeg håper det gir dem rikelig med andre treningsgevinster, for hvis ikke, ser jeg ikke poenget.

Andre Agassi, i 1994 (etter et tap, det må sies):

Casper Ruud

Slik gikk det da Casper Ruud slo Ernesto Escobedo og kvalifiserte seg til Australian Open 2018

Tennis på tv:
Casper Ruud – Ernesto Escobedo 6-2, 6-7, 6-1
3. runde, kvalifisering til Australian Open 2018

Tredje og siste runde av kvalifiseringen til Australian Open. Vinneren får spille første runde i årets første Grand Slam-turnering. Vinneren må dra hjem. Casper Ruud tapte på dette stadiet i fjor, mot Reilly Opelka. La oss håpe det går veien denne gangen. Motstander er amerikanske Ernesto Escobedo.

Game for game:

Første sett

Ruud – Escobedo 1-0: Ruud får en breakball på 30-40 med en fin forehandpassering etter en god retur. Ruud bryter direkte etter dobbeltfeil av amerikaneren. Perfekt start.

Ruud – Escobedo 2-0: Jevnt. Ruud får 40-30 med en god serve, men blåser en forehand på gameballen. Ny god serve ut av banen gir ny gameball. Ruud holder med en stoppball som Escobedo puffer ut med backhanden.

Ruud – Escobedo 3-0: Escobedo er skremmende når han står bra til ballen, som i begynnelsen av dette gamet. Han beveger seg ganske dårlig framover. Ruud får 3-0 i game når Escobedo måker en backhand ut til høyre. To break for Ruud.

Ruud – Escobedo 4-0: 15-30, første lille svakhetstegn for Ruud. Amerikaneren får to breaksjanser etter en enkel forehandmiss av Ruud. Ren forehandvinner avverger den første breakballen. Den neste redder han med en serve ut av banen mot Escobedos backhand. Amerikanerens forehand er også helt på tur, men han får en ny breaksjanse når Ruud slår en forehand ut. Solid serving av Ruud nå. Et langt jobbegame, hvor amerikaneren får overtaket når Ruud ikke finner førsteserven. Men Ruud holder med et ess etter å ha avverget to breaksjanser. Dette settet er i boks.

Ruud – Escobedo 4-1: Ernesto Escobedo spiller en enkel tennis. Serven er ukomplisert, og han har som mål å avslutte alle ballvekslinger raskest mulig. Escobedo vinner sitt første game.

Ruud – Escobedo 5-1: Fint å se kamper fra denne vinkelen, hvor det går an å se hvor raskt det går. Ruud spiller på små marginer i siste poeng, og får 5-1. Mye selvtillit i nordmannens spill. Det hadde vært perfekt med et brudd her, og begynne med serve i andre sett.

Ruud – Escobedo 5-2: Kjapt og greit game for Escobedo.

Ruud – Escobedo 6-2: Ruud taper det første poenget, men vinner de to neste. En god kickserve gir ham alle muligheter, men han spiller rett i fanget på amerikaneren og det står 30-30. Amerikaneren slår ut, til 40-30 og settball for Ruud. God retur presser Ruud på defensiven, og det er deuce. Ruud avslutter med et ess. Jeg har aldri sett Ruud spille bedre enn dette. Ett sett unna Australian Open nå!

Andre sett

Ruud – Escobedo 6-2, 0-1: Amerikaneren prøver å pumpe seg opp med Come on! Han får 40-15 med en god serve, og tar gamet med et ess. Tre svensker i blågult på tribunen. Trivelig!

Ruud – Escobedo 6-2, 1-1: Ai-ai. Det verste jeg vet er høye baller som ramler ned fra himmelen langt bak i banen, men Ruud plages ikke av det samme som oss amatører, og får gameball med en diagonal forehand fra backhandhjørnet. Escobedo redder den, men Ruud smasher seg til en ny sjanse. Viktig å ikke gi amerikaneren noe håp i begynnelsen av andre sett. Escobedo setter en retur i nettet, og Ruud holder. Det var viktig.

Ruud – Escobedo 6-2, 1-2: 30-30, før Escobedo setter to ess langs midtlinjen. Han snakker mye med seg selv og prøver å dra seg inn i kampen.

Ruud – Escobedo 6-2, 1-3: Breaksjanse for Escobedo etter at Ruud ikke klarer å passere ham ved nettet til tross for en fin stoppball. Amerikaneren bryter Ruud etter nok et nettangrep, og har definitivt satt tennene i denne kampen.

Ruud – Escobedo 6-2, 1-4: Nå går det fort. Escobedo får 40-15, men bommer fortsatt mye med forehanden. Han avgjør enda et game med en backhandvolley. Ruud står langt bak i banen, og reagerer mer enn han agerer nå. For å si det med BI-språk. Men fortsatt bare ett break for Escobedo.

Ruud – Escobedo 6-2, 2-4: Forehandvinner til 15-0. Ny forehandvinner, en fresende diagonal passering, til 30-0. Forehandmiss til 15-30. Backhandvolleyvinner fra Escobedo til 30-30. Han er ingen fenschmecker ved nettet, men gjør nok til å få ballen unna Ruud. Nordmannen holder til 2-4.

Ruud – Escobedo 6-2, 3-4: 15-30 etter en heldig nettball for Ruud. Neste backhand setter han i nettet til 30-30. Amerikaneren prøver å overraske med serve og volley, men ser bare klønete ut når Ruud sender en vanskelig backhand tilbake. Escobedo slår en forehand ut på breakballen, og Ruud har brutt tilbake!

Ruud – Escobedo 6-2, 4-4: Ruud går rett på, angriper nettet og får en vill retur tilbake. 30-0 rett etterpå, og 40-0 når Escobedo – som ikke snakker så mye med seg selv nå – slår enda en forehand langt ut. Ruud holder dødslett til 4-4 med en serve ned langs midtlinjen. To game unna en plass i hovedtrekningen nå.

Ruud – Escobedo 6-2, 4-5: Ruud kjemper seg tilbake fra 0-40, men tar vare på den siste gameballen til 5-4. Jeg er litt bekymret for at Ruud gir opp for mye areal bak grunnlinjen. Escobedo presser på, Ruud svarer. Hvis Ruud skulle komme seg til hovedrunden, vil han måtte løpe en hel del mer, og det i fem sett.

Ruud – Escobedo 6-2, 5-5: Ruud slår en forehand langt ut til 30-30, og Escobedo er to baller fra å ta settet. Ruud slår den ytterst i amerikanerens forehandhjørne og får gameball. Enda en god serve ut av banen setter opp en enkel forehandvolley, som Ruud dytter utagbart vekk fra Escobedo.

Ruud – Escobedo 6-2, 5-6: Amerikaneren forærer Ruud en breakball med en dårlig smash. Ruud ser ut til å vinne det poenget, men taper det fordi han berører nettet. Escobedo får gameball med en fabelaktig forehand fra langt bak i banen, og tar gamet med en forehandvolley.

Ruud – Escobedo 6-2, 6-6: Ruud taper første poeng, men vinner de neste til 40-15. Solid serve på 40-30 – Ruud har servet steinbra hele kampen!  – og vi har et tie-break.

  • 0-1 Escobedo vinner kjapt. 0-2 Ruud slår en forehand ut. Au-au. 0-3 Escobedo slår dagens beste volley nede fra skolissene tett på nettet. 1-3 Escobedo slår en forehand ut, noe heldig poeng for Ruud. 1-4 Escobedo serveess ned langs midtlinjen. Det ser vanskelig ut. 1-5 Escobedos retur får Ruud på hæla, og slår i nettet. 1-6 Ruud slår angrepsball ned i Escobedos backhand, som han setter lett forbi nordmannen. 2-6 Escobedo slår ut med forehanden. Ustabilt våpen. 2-7 Escobedo tar settet når Ruud slicer i nettet.

Ruud – Escobedo 6-2, 6-7.

Tredje sett

Ruud – Escobedo 6-2, 6-7, 1-0: Ikke så knirkefritt som for en time siden, men Ruud holder.

Ruud – Escobedo 6-2, 6-7, 2-0: Ruud får 0-30 med en super forehandretur i et tomrom på amerikanerens halvdel. 0-40, tre breakballer! Den første slår Ruud ut med en backhand. Ny andreserve. Ruud slår også den ut, amerikaneren legger inn mye overskru i servene nå. Enda en andreserve, den tredje på rad. Nå holder Ruud bare ballen i gang, og amerikaneren slår en backhand 30 cm nede i nettet.

Ruud – Escobedo 6-2, 6-7, 3-0: Ruud tar de to første poengene, og er i siget. Forehandvinner ut av banen til 40-0. Denne kampen virker å bli avgjort her. Enda en forehandvinner diagonalt ut av banen vekk fra Escobedos forehand, og 3-0 til Ruud. Norge! Norge! Norge!

Ruud – Escobedo 6-2, 6-7, 4-0: Escobedo som var sjef ved nettet sender en enkel forehand i nettet der oppe, og 15-30 for nordmannen. Escobedo comeon!-er seg til 30-30. En ny forehand i nettet til 30-40, og et fuck! og et focus! kommer tett etterpå. Redder seg med en forehand, så en serve. Ruud gir ingenting ved dørene nå, og kommer tilbake på deuce. Ruud får breaksjanse, men setter en backhandpassering utenfor. Ruud slår en overkommelig forehand langt ut, og amerikaneren får fordel. Ny deuce når Escobedo slår forehand i nettet. Ruud maler på Escobedo, og får enda en breaksjanse. Ruud bryter endelig når Escobedo prøver seg på nettet. Dette går veien!

Ruud – Escobedo 6-2, 6-7, 5-0: Escobedo har selvsagt ikke gitt opp. Ruud må løpe mye i det andre poenget og taper det, men styrer igjen med forehanden i neste poeng. Ny forehandvinner til 40-15, gameball. Escobedo bommer igjen, og vi har 5-0 i tredje sett. Jeg er litt skjelven her jeg sitter klokken 03:27. Hvis ikke noe helt spesielt skjer, får vi en nordmann i hovedrunden av årets Australian Open.

Ruud – Escobedo 6-2, 6-7, 5-1 40-15, Ruud må trolig serve det hjem. Jepp: Gamet går unna på et minutt, og Ruud skal serve.

Ruud – Escobedo 6-2, 6-7, 6-1: Ruud får matchball med et ess. Neste serve setter han igjen mot Escobedos forehand, og amerikaneren slår den langt nede i nettet. Folkens, vi har en nordmann i grand slam-turnering igjen!


Andy Murray

Blir 2018 mer av det samme?

Denne uka så jeg siste episode av NRKs serie Lisenskontrolløren. Der ser Njål Engesæth på ulike sider av tilværelsen med NRKs enorme arkiv som filter. Siste program handla om framtida. Hvorfor er vi så dårlige til å forutse framtida? Se Lisenskontrolløren på nett.

Mot slutten av programmet sier en av jentene i et arkivklipp at hun tror framtida kommer til å være omtrent som nåtida. Det er en ganske kjedelig og lite dristig ting å si, men desto mer treffsikker. Verden får en mild nullpunkt-psykose rundt nyttår. Vi liker å tro at alt begynner med blanke ark igjen 1. januar, men verden er ikke som et telleverk. 2018 har 2017 og alle foregående år på ryggen når det begynner i morgen.

Tenniåret 2017 var spesielt fordi Nadal og Federer skrudde klokka tilbake og vant to Grand Slam-turneringer hver, etter lange skadeopphold. Når store deler av topp 10 på herresiden var ute med skade i siste halvår, sitter i alle fall jeg med en snikende forventning om at noe lignende skal skje det kommende året. For eksempel ved at Djokovic, Murray, Wawrinka eller Nishikori herjer i 2018.

Men rett før alt starter virker det ikke som noen av dem er i stand til å dundre gjennom Australian Open slik Federer og Nadal gjorde i fjor:

  • I dag kom nyheten om at Djokovic trekker seg fra både Doha og Abu Dhabi-turneringene. Årsaken er den samme vonde albuen som holdt ham ute av spill i slutten av 2017. Jeg blir overrasket om Djokovic spiller Australian Open.
  • Kei Nishikori skulle spilt i Sydney, men har trukket seg fra turneringen.
  • Andy Murray og Milos Raonic oser ikke akkurat av selvtillit før sine comeback. Murray: «Unless something happens the next couple of days that goes wrong, I don’t see myself not playing because of my hip right now». Tre nektelser i én setning – det bobler ikke selvtillit av briten for øyeblikket.

Fjorårsfinalist Rafael Nadal virker tvilsom for Australian Open. Han trakk seg fra turneringen i Brisbane, og avsluttet 2017 med skade. Hvis han uteblir fra Australian Open, er førsteplassen på rankingen i fare.

Akkurat nå virker det som vi nok en gang skal låne øre til The Who: «Meet the new boss. Same as the old boss.» Roger Federer er skadefri og klar for Australia.

Aller mest spennende på comeback-fronten: Serena Williams spiller igjen, men har ikke bestemt seg for om hun kommer til å spille Australian Open.

Spå tennisåret 2018

Serena WilliamsHvordan blir tennisåret 2018? Svar på disse fem spørsmålene, så gjør jeg opp status om ett år og hoster opp en premie. (Oppdatert mai 2018: Premien er hostet opp! Se nederst i artikkelen.)

Å spå viser seg stadig vekk å være en meningsløs øvelse. Verden nekter å følge manus. Eller klarer du å prikke inn riktig svar på disse?

  1. Hvem kommer til å være høyest ranket av Novak Djokovic og Andy Murray ved årsslutt 2018?
  2. Kommer både Rafael Nadal og Roger Federer til å vinne Grand Slam-turnering neste år?
  3. Kommer Serena Williams til å vinne mer enn én Grand Slam-turnering?
  4. Kommer Simona Halep, Karolina Pliskova eller Simona Halep til å vinne en Grand Slam-turnering? (ja, jeg var bevisstløs i skrive-øyeblikket: Det var ikke noe poeng i å skrive Halep to ganger, bare slurv.)

Tie-breaker:

5. Hva kommer Casper Ruuds ranking til å være ved årsslutt 2018?

Det har kommet inn en hel del tips på Facebook. Jeg samler dem her, så sorterer jeg dem når 2018-sesongen er ferdig.

Deltaker Djokovic vs Murray best ranking? Både Nadal og Federer vinner Grand Slam-turnering i 2018? Serena Williams vinner mer enn én Grand Slam-turnering? Halep eller Pliskova: vinner noen av dem Grand Slam-turnering? Tie-breaker: Casper Ruuds ranking ved årsslutt 2018?
Fasit:
Åsmund Murray Nei Nei Ja 135
Marius Djokovic Nei Nei Nei 75
Terje Murray Ja Ja Ja 143
Sondre Djokovic Ja Rimelig sikker Fullstendig lotto – (ikke oppgitt)
Hans Djokovic Nei Nei Ja 97
Svein Inge Djokovic Nei Nei Ja 110
Thomas Djokovic Nei Nei Nei 150
Tor Arne Djokovic Nei Ja Ja 90
Torleif Djokovic Ja Ja Ja 99
Bjørn Djokovic Nei Nei Nei 99
Kjartan Djokovic Nei Nei Nei 320
Jostein Djokovic Ja Nei Ja 200
Jon Ståle Djokovic Nei Ja Ja 68
Peer Murray Nei Nei Ja 215

 

Marion Bartoli

Ingen avslutninger er endelige

«All exits are final» står det over døra på et utested i Stanley Kubricks siste film, Eyes wide shut. (Jeg så den, og blei forferdelig skuffa, i 1999. Kanskje jeg bør gi den en ny sjanse?)

Tom Cruise i Eyes wide shut.

Tom Cruise i Eyes wide shut.

I virkeligheten gjelder dette selvsagt ikke. Det er snart bare Abba som ikke har gjort comeback av de store gruppene. Politikere gjør comeback stadig vekk, samme hvor nederlagsdømte de har vært på et tidspunkt (Terje Søviknes, Silvio Berlusconi).

Comeback i idrett er en verre øvelse, ganske enkelt fordi maskinen brytes ned med alderen. Toppidrett er ikke for 40-åringer (med noen unntak). Kanskje var det en «nå eller aldri»-følelse som blåste Marion Bartoli inn fra sidelinjen og ut på banen til neste år. Bartolis tilbakekomst er den store nyheten i denne drepende kjedelige tennispausen rundt juletider.

Marion Bartoli vant Wimbledon i 2013, og la opp like etter. Den gang forklarte hun avgjørelsen med at kroppen ikke orket mer. Nå er hun fem år eldre (33), og merkbart tynnere enn da hun var aktiv. Comebacket er inspirert av Kim Clijsters, Venus og Serena Williams. Akkurat hvor godt Bartoli kan hevde seg, er vanskelig å si. Men hun var en stabil topp 20-spiller og en seig konkurransespiller.

Vi husker de gode comebackene, men glemmer gjerne de mislykkede. Björn Borg kom tilbake med treracket i 1991, og vant ikke en eneste kamp. Han var faktisk ikke mer enn 35, yngre enn Federer var i år, da han vant to Grand Slam-titler. Forskjellen var selvsagt at Federer hadde spilt kontinuerlig, Borg hadde vært ute i flere år. Jo lenger avbrekk, desto vanskeligere vei tilbake til toppen. Jeg tipper Marion Bartoli blir en topp 50-spiller om hun vil, men neppe en trussel til de største titlene.

Her er hennes høydepunkt i karrieren, seieren i Wimbledon 2013. Det var en merkelig kamp, hvor Sabine Lisicki knakk sammen av nervøsitet til slutt.

Når vi snakker om comeback: Justine Henin er bare 35. Det hadde vært gøy.

Jeg tror fortsatt ikke Jimmy Connors´ 109 singletitler kommer til å bli passert

Jimmy Connors (Wikimedia)Rafael Nadal og Roger Federer skrudde klokka tilbake i 2017. De vant to Grand Slam-turneringer hver, og Nadal var tilbake i mesterlig grusform. Med deres oppsving ble det igjen interessant å se på en statistikk som det er vanskelig å bedømme viktigheten av: Antall singletitler. Det blir litt som å vinne World Cup-renn i vintersport: All verdens seire der er mye mindre verd enn OL-gull.

Jimmy Connors topper listen, og kommer antakelig til å gjøre det så lenge jeg lever. Selv om Federer passerte Ivan Lendl og nå står med 95 titler, tviler jeg på om han kommer opp på Connors´ antall. Jeg tror heller ikke det er så interessant for Federer. Det finnes ikke et fornuftig menneske på denne planet som holder Connors over Federer merittmessig med henvisning til de 109 titlene.

Statistikken over de mestvinnende spillerne blir mest interessant når de plottes med tidspunktene for når de vant titlene sine. Det er lett å lese forskjellene mellom tennisen før og nå i denne grafiske framstillingen:

ATP-titler etter når spillerne vant dem.

ATP-titler etter når spillerne vant dem.

Legg merke til dette:

  • De fleste spillerne har sine beste år tidlig i 20-årene, med unntak av Novak Djokovic, som først skyter fart på statistikken når han kommer til 23-årsalderen.
  • Björn Borgs tennisliv er og blir fascinerende. Så mye som han vant i begynnelsen av karrieren, er det nesten forståelig at han var utbrent midtveis i 20-årene.
  • Forskjellen mellom før og nå er lett å se i kurvene til Connors, McEnroe og Borg. Det året Borg fylte 18 år, vant han åtte singletitler. Kan du se for deg at noe lignende skal skje i 2018? Selvsagt ikke.
  • Tidligere flatet kurvene ut når spillerne fylte 30. Se på Lendl, Sampras og McEnroe sine linjer – etter fylte 30 hadde de ikke mye igjen i tanken.
  • Jeg er blant dem som tvilte på om Federer kom til å ta igjen Ivan Lendls 94 singletitler. Federer klarte det i år, og har bare Connors foran seg. Federer har sagt han skal spille et par år til, men jeg tror det er urealistisk at han skal vinne like mye de neste årene som han har gjort i å.
  • Nadal følger Federer som en skygge.  Nadal har 75 titler som 31-åring. Federer hadde 76 på samme tidspunkt i karrieren.
  • Alexander  Zverev (20) er verdens beste unge spiller. Han har seks titler til nå i karrieren. Det er mer enn Connors, Federer og Lendl hadde på den alderen.






Boris Becker Portrett av en spiller Netflix

Ny Boris Becker-dokumentar på Netflix

Film:
Boris Becker: Et portrett av en spiller
Dokumentar av Michael Wech og Hanns-Bruno Kamertöns
★★★★☆

Boris Becker har blitt 50 år, og et tysk tv-team har fulgt ham det siste året. Dokumentaren ligger på Netflix, og er verd halvannen time av livet ditt.

Tysklands yndling

Mange trekker fram fotball-VM på hjemmebane i 2006 som gjenfødelsen av en ny – sunn! – tysk nasjonalfølelse. Boris Becker kom lenge før dette, og bidro til å myke opp bildet av det tyske. Da han vant  Wimbledon som 17-åring i 1985, ble han nasjonens kjæledegge, og bekreftet at han var mer enn et blaff da han vant igjen året etter. (Tyske idrettsfolk på 1980-tallet: Finnes det noe mer stålgrått?)

I 1987 slo han John McEnroe i en eviglang kamp i Davis Cup, nasjonsturneringen for menn. Å løpe rundt med tysk flagg, og kle seg i det, var ikke innafor i 1987, men Becker gjorde det, og jeg tror tyskerne syntes det var befriende.

Kjendis hele livet

Netflix-dokumentaren følger Becker hjemme, på trening, under operasjon og på ferie. Den prøver å komme tett på ham, men konkluderer selv med at ingen sannsynligvis gjør det. Becker selv framstår i filmen som en interessant, reflektert fyr, som kanskje har hatt litt dårlige rådgivere.

Boris Becker (Wikimedia Commons).

Becker har vært kjendis siden han var tenåring, i mange år den største tyske celebriteten i verden. Han har vært omgitt av folk som har villet sole seg i glansen hans siden 1985, et liv jeg vil tro kan få de fleste til å anta at de fleste bekjentskaper kun ønsker noe fra deg.

Boris Becker A/S

Det siste året har det blitt skrevet mye om Beckers økonomiske problemer. Filmen kretser rundt dette, uten å komme til bunns i hvor store problemene er, og om Becker kan løse dem. Ion Tiriac, Beckers manager i begynnelsen av karrieren, sier at bare renteinntektene fra Beckers karriere burde vært nok til å leve fett resten av livet, men filmen følger det ikke opp.

Noe har åpenbart gått galt for Boris Becker A/S, og filmen kommer ikke helt til bunns i hva.

Som Dylan og hippiene

London er Beckers hjemsted nå. Forholdet hans til Tyskland er elendig, uten at filmen forklarer hvorfor. Nasjonen dyret ham som en tenåringsgud da han vant Wimbledon, noe Becker åpenbart ikke har glemt, og hater. Jeg klarer ikke å se ut fra filmen at Becker fikk verre medfart i media enn idrettsstjerner fra andre land.

Han minner litt om Bob Dylan på den måten at Dylan også vemtes ved å bli omfavnet av hippiene for sangene han skrev i første halvdel av 1960-årene.

Samtidig elsker Becker åpenbart oppmerksomhet, og det er ved å holde navnet sitt varmt at noen fortsatt vil betale for tjenestene hans. Særlig nå som han ikke er trener for Novak Djokovic mer.

En ødelagt kropp

Filmen om Boris Becker viser også tennisens utvikling. Jeg har aldri tenkt på det før, men som det sies i filmen, hadde ikke Boris Becker en typisk tenniskropp.

Det er trist å se fyren halte rundt med vonde bein. En fotlege sier på et tidspunkt at andre mennesker ville sittet i rullestol hvis de hadde hatt så ødelagt føtter som Becker har. Dette er en fyr som har spilt tennis, og hadde ikke verdens lengste karriere heller.

At han ble verdens beste tennisspiller, sier litt om talentet og viljen til å vri alt ut av det, selv om kroppen betalte prisen.

Boris Becker:

  • Wimbledon-vinner 1985, 1986, 1989
  • US Open-vinner 1989
  • Australian Open-vinner 1991, 1996
  • 12 uker som nummer én i verden

Tennis på Storhaugmarka i Stavanger

De mest leste sakene på Tennisbloggen.net i 2017

Dette er de ti mest leste sakene på tennisbloggen det siste året.

Det nære og norske blir mest lest:

  1. Her kan du spille tennis i Rogaland. De nære ting: Hvor er det tennisbaner å oppdrive i Rogaland og omegn? Jeg har samlet det jeg kjenner til, på et Google-kart som ligger i denne artikkelen. Et kuriøst poeng er at det faktisk finnes TO tennisanlegg i Valle i Setesdal, som jeg skotter lengselsfullt mot når jeg kjører til Hovden. Det ene trenger litt tilsyn og trenger en fadder.
  2. Aiai! En offentlig tennisbane i Stavanger! Ni år gammel artikkel som fortsatt får en viss trafikk. De beste offentlige banene i Stavanger er forresten på Lassa, ikke Gamlingen. Savner muligheten for å booke timer, slik du kan på kommunale baner i Sandnes.
  3. Bruk palmehelgen på Davis Cup i Stavanger. Casper Ruud kom rett fra en solid vintersesong til Stavanger, hvor Danmark skulle være en overkommelig motstander. Norge tapte, og sett i etterkant var det kanskje her Ruuds gradvise nedtur utover 2017 begynte.
  4. Det lille, subjektive tennisleksikonet. En dårlig samvittighet. Må oppdateres. Etter 2017-sesongen er det noe surmaget å omtale Roger Federer som «Kjent for å bryte rekorder, vakkert spill og for sine mange tap mot Rafael Nadal.»
  5. Norge – Danmark: Hva gikk galt? Oppsummering av Davis Cup-oppgjøret. «Både Ruud og Viktor Durasovic virket mer forknytt enn sine danske motstandere i de to kampene jeg så. Da de spilte double, hadde de en viss flyt etter det andre settet (lagene vant ett hver), men da det først begynte å glippe i tredje sett, forsvant gamene fort, uten at spillerne selv eller den norske lagledelsen klarte å gjøre noe med det.»
  6. Om tennisbloggen. De kjedelige greiene.
  7. Tennisens retromani når sitt foreløpige toppunkt med filmene om Borg, McEnroe, Riggs og King. Fortiden er ikke lenger fortid når den blir konstant resirkulert og alltid er tilgjengelig på YouTube. I høst kom to spillefilmer om to kjente kamper i tennishistorien. Jeg så filmen om Borg og McEnroe, og likte den litt over middels.
  8. Hva skal vi nå drømme om? Roger Federers comeback, med to Grand Slam-titler, overgikk alt noen kunne forvente etter det lange avbrekket i 2016.
  9. Casper Ruuds 2017: Halvfullt eller halvtomt beger? Nordmannen etablerte seg i topp 150 i år, men manglet det siste lille ekstra som ville gjort det til et fantastisk år.
  10. De meningsløse og morsomme idrettskåringene. Sak fra 2014 om hvordan ulike land hedrer sine idrettsfolk.

ATP topp 100 ved årsslutt, land for land

Lucas Pouille (Wikimedia Commons)

Lucas Pouille – en av mange franskmenn i topp 100.

Tennisåret 2017 er slutt. Alle vet at Nadal slutter året som verdensener og Federer som nummer to, men jeg har sett litt på resten av topp 100. (Casper Ruud sluttet 2017 som nummer 142 i verden.)

Det mest oppsiktsvekkende med de ti øverste er hvor forskjellig lista er fra i fjor. Det skyldes stort sett skader, men samtidig: Det er en viktig del av sport å holde seg frisk. Bare fire av årets ti øverst rankede spillere var i topp 10 for ett år siden.

Årsslutt 2016 Årsslutt 2017
1. Murray 1. Nadal
2. Djokovic 2. Federer
3. Wawrinka 3. Dimitrov
4. Raonic 4. Zverev
5. Nishikori 5. Thiem
6. Monfils 6. Cilic
7. Cilic 7. Goffin
8. Nadal 8. Sock
9. Thiem 9. Wawrinka
10. Berdych 10. Carreno Busta

Så til den samlede oversikten over topp 100. Frankrike har som vanlig et lass med spillere der, og som vanlig ingen som truer med å vinne Grand Slam-titler. USAs bredde understreker at alt snakket om krise i amerikansk herretennis bør være over. Jack Socks sterke avslutning på 2017 blir en av historiene å følge på nyåret. Kan han følge opp i Australian Open?

Topp trenger ikke bety bredde, og omvendt. Grigor Dimitrov er eneste bulgarer i topp 100. Sveits har sine to faste der (Federer og Wawrinka), men ingen andre. Thiem fullfører enda en sesong i topp 10, men Østerrike har bare ham. Belgia spiller Davis Cup-finale, men David Goffin er ikke leder for et bredt lag.

Land Hvem
Frankrike 10 Tsonga (15), Pouille (18), Mannarino (28), Gasquet (31), Paire (41), Monfils (46), Benneteau (57), Chardy (77), Herbert (81), Simon (91)
USA 9 Sock (8), Querrey (13), Isner (17), Johnson (44), Harrison (47), Donaldson (54), Young (62), Tiafoe (78), Sandgren (86)
Spania 8 Nadal (1), Carreno Busta (10), Bautista Agut (20), Ramos-Vinolas (23), Verdasco (35), Lopez (36), Ferrer (37), Garcia-Lopez (70)
Tyskland 8 Zverev (4), Kohlschriber (29), Zverev (33), Struff (53), Gojowczyk (61), Mayer (69), Stebe (82), Marterer (92)
Argentina 7 Del Potro (11), Schwarzman (26), Mayer (52), Pella (64), Zeballos (66), Delbonis (68), Kicker (96)
Serbia 5 Djokovic (12), Krajinovic (34), Troicki (55), Lajovic (75), Djere (90)
Russland 5 Rublev (39), Khachanov (45), Medvedev (65), Donskoy (72), Youzhny (84)
Italia 4 Fognini (27), Lorenzi (43), Fabbiano (73), Seppi (87)
Kroatia 3 Cilic (6), Coric (48), Karlovic (79)
Storbritannia 3 Murray (16), Bedene (49), Edmund (50)
Australia 3 Kyrgios (21), Ebden (80), Thompson (95)
Japan 3 Nishikori (22), Sugita (40), Daniel (98)
Sveits 2 Federer (2), Wawrinka (9)
Østerrike 2 Thiem (5), Melzer (100)
Belgia 2 Goffin (7), Darcis (76)
Tsjekkia 2 Berdych (19), Vesely (63)
Canada 2 Raonic (24), Shapovalov (51)
Bulgaria 1 Dimitrov (3)
Sør-Afrika 1 Anderson (13)
Luxembourg 1 Muller (25)
Bosnia Hercegovina 1 Dzumhur (30)
Uruguay 1 Cuevas (32)
Ukraina 1 Dolgopolov (38)
Nederland 1 Haase (42)
Usbekistan 1 Istomin (56)
Portugal 1 Sousa (58)
Sør-Korea 1 Chung (59)
Georgia 1 Basilashvili (60)
Israel 1 Sela (67)
Taiwan 1 Lu (71)
Kasakhstan 1 Kukushkin (74)
Den dominikanske republikk 1 Estrella Burgos (83)
Moldova 1 Albot (88)
Hellas 1 Tsitsipas (88)
Slovakia 1 Lacko (93)
Romania 1 Copil (94)
Tunisia 1 Jaziri (97)
Chile 1 Jarry (99)
Ungarn 1 Fuscovics (85)

Verd å merke seg: Brasil har ingen i topp 100. Det er en stund siden Sverige hadde det. Afrika er representert med to land (Sør-Afrika og Tunisia).

Norge har som kjent Casper Ruud som ensom svale i verdenstoppen, med sin 142. plass. Nettstedet tennisabstract.com sorterer spillerne etter alder, og Ruud er fortsatt blant de beste i sin generasjon. Ruud er den nest beste under 19 år, Shapovalov på 51. plass er bedre. Han er den femte beste under 20, med Shapovalov, Tiafoe (78), Tsitsipas (89) og Kozlov (137) foran på rankingen.

Se ellers ATPs oppsummering av spillerne som avanserte mest på rankingen i 2017.