Første sett (som jeg ikke så) var visstnok velspilt. I andre sett viste Kvitova hvorfor jeg og andre ser henne blir fans: Hennes harde og flate grunnslag rystet Kerber. Kvitova viste også noen fine vinkler ut av banen med grunnslagene. Av en eller annen grunn ser det alltid ekstra lekkert ut når keivhendte spillere sender ballen skrått ut av banen med forehanden. Fordi jeg er vant til å se høyrehendte spillere?

Kvitovas problem er at hun hele tiden danser på line. A-nivået hennes er blant de høyeste på WTA-touren. Hennes nest beste er atskillig dårligere. Hun har ikke et trygt basisspill å støtte seg på når marginene går imot henne. Det gjorde de i tredje sett, hvor Kerber begynte å bite fra seg igjen, og ga Kvitova mange sjanser til å slå seg vekk.

Eurosport-kommentatoren snakket om en magestrekk hos Kvitova. Jeg vet ikke. Virker litt rart at hun skal blåse Kerber av banen i det ene settet, for så å bli hemmet av mageskade noen minutter senere.

Angelique Kerber er den beste av mange solide tyske jenter for tiden. Jeg kan ikke huske å ha sett henne spille før, og jeg kan ikke si det var kjærlighet ved første blikk. Kerber skal ha all ære for å skvise maksimalt ut av sine talenter. De er: Løpe, slå grunnslag og fighting spirit. Et slags tysk svar på Arantxa Sanchez Vicario, lavt tyngdepunkt og få svakheter. Kerber er tøff i hodet. Hun har vunnet to turneringer i år: Mot Bartoli i Paris og mot Wozniacki i Danmark. Men gørrkjedelig å se på.

Kerber møter Sharapova i semifinalen.

Det er kamper som denne som får meg til å tvile på Petra Kvitova. Kanskje klarer hun en gang eller to i karrieren å vinne sju kamper på rad i en Grand Slam-turnering. Men en stabil, dominant verdensener? Neppe.

Hva er ditt drømmested for turneringen? Det mest realistiske håpet er kanskje København, som har en turnering allerede, og en toppspiller i Wozniacki. Det hadde vært gøy om det kom et sted i nærheten av oss forfrosne tennisfolk i sportens utkant. Men jeg tipper WTA tenker mye på framtidige markeder når de bestemmer seg. Med andre ord: Asia.

Mitt råtips: Beijing. Noen andre som vil spekulere?

Elena Dementieva i surt humør, French Open 2006. Hun ble OL-mester i Beijing i 2008.

Vel, de to veteranene trykket skepsis-fjeset mitt skikkelig ned i grusen denne uka, slik de har gjort så mange ganger før. Ta Serena, som latterliggjorde verdens to beste (ifølge rankingen) i semfinalen og finalen. 6-1, 6-3 mot Azarenka i finalen? På Serenas svakeste underlag? Ekstremt imponerende.

Og Federer? Mens Djokovic og Nadal klaget over den blå grusen og tapte tidlig, vant Federer sin 20. Masters-turnering. Han møtte verken Nadal eller Djokovic, men det er jo ikke Federers feil. Han slo Berdych i finalen, og overtar andreplassen på ATP-rankingen i morgen. Jeg har ikke statistikken i hodet, men tror ikke det er så vanlig at menn over 30 vinner Masters-turneringer på grus.

Her er siste game:

Så. Neste uke begynner turneringen i Roma. Utenfor vinduet mitt faller regnet (som det har gjort de siste seks timene), og det er sju grader. I en perfekt verden hadde jeg vært på vei Italia med billetter til tennis og booket rom med utsikt over piazzaen med den beste pizzaen, men det får bli et annet år.

Når det gjelder tennisen, holder jeg fortsatt Nadal som kjempestor favoritt i French Open. Serena? Ikke like stor, men definitivt i førersetet nå. Hun satte i alle fall skrekken i resten av WTA-feltet denne uka.

Xerxes 1.

Omgivelser. Hva er de godt for, om vi ikke kan skylde på dem når vi selv svikter? Jeg liker spesielt historien om den persiske kongen Xerxes 1. (485-465 f. Kr), som beordret at havstykket Hellesponten skulle piskes 300 ganger og hånes, da forsøket på å bygge bro over mislyktes. (Var det noen helt bakerst i perserhæren som kniste litt da dette skjedde? Jeg håper det.)

Eller som i går: Vikings Andre Danielsen bommet på straffespark, visstnok fordi graset i Branns 16-meter var for løst.

Alle  som driver med utendørsidrett vil før eller seinere gjøre det samme: Vende sin vrede mot naturen. Det er ikke så mange sånne eksempler i tennis, ganske enkelt fordi det ikke er så mye å skylde på. Ingen snø man har smurt seg bort på, ingen feil valg av utstyr (de beste har personlige utstyrsfolk som sørger for at alt er tipp topp).

Men! En spiller som ligger under i en gruskamp, vil ganske snart begynne å slå seg på hælene mellom poengene. Grusen er synderen! Grusen som sitter fast i skoene er som blylodd som trekker ham/henne ned, limer spilleren fast til bakken og ødelegger alle planer. Pete Sampras så aldri surere ut enn da han lå under i en gruskamp mot en dårlig ranket motstander, og prøvde å banke frustrasjonen ut av skoene. En spiller som leder gruskamper, vil utrolig nok ikke ha samme blylodd under beina, selv om han spiller på samme dekke som motstanderen.

Jo, forresten, det hender at noen klager på grasbaner også. Yevgeny Kafelnikov kalte grasbanen for «en potetåker» da Russland tapte for Australia i 1999 i Davis Cup.

Det finnes mye alvorlig å ta inn over seg i denne verden, men noen velger å bruke kreftene på farger. Mal ei gate eller et hus i utradisjonelle farger, og du er sikret oppmerksomhet i lang tid. Madrid-turneringen har skjønt det. Der er grusen blå i år. Rafael Nadal liker det ikke. Jeg så deler av Sharapovas kamp i dag, og reagerte ikke på blåfargen. Det vil si; hodet mitt er vant til at blått=hardcourt, ikke at folk sklir rundt på et blått dekke. Men etter noen poeng var det glemt.

Jeg skjønner at Madrid-ledelsen liker gratisreklamen dette gir, men jeg mener det fjerner litt av tradisjonen. Tennisgrus har tradisjonelt vært knust murstein, og jeg liker å bli minnet på det når jeg ser på. Akkurat som gras skal være grønt. Hardcourt er blå. Hvordan har de fått grusen blå? New York Times har svaret:

The cost, according to Tiriac, is considerably higher per court than for red clay. To make Madrid’s clay blue, iron oxide and other metals are extracted from red brick to create a white brick, which is then baked, crushed, filtered and dyed bright blue. Tiriac said he did not have any environmental concerns about the process. “We have studied that the chemical is no problem whatsoever,” he said. “It’s natural, nothing added that might cause a risk for the players or the spectators.”

Jeg sliter fortsatt litt med å se poenget. Arrangøren begrunner det med at blått er en bedre tv-farge enn rødt. Personlig har jeg alltid sett ballen helt perfekt på en rød grusbane. Maria Sharapova, som vet et par ting om markedsføring, sa det best etter sin kamp i dag:

I think [the blue clay] is a little more for spectators, TV and more for buzz than anything else. I think it’s more for show than for the players.

Novak Djokovic var også hissig etter sin kamp, og det handlet ikke bare om fargen: Verdenseneren mente den blå grusen var elendig å spille på. Da er det verdt å lytte, for hvis blå grus er dårligere å spille på enn rød, er eksperimentet i Madrid dødfødt. Da handler det om mer enn det visuelle.  Den blå turneringen virker mest av alt som et unødvendig PR-stunt på et tidspunkt hvor tennisen hadde klart seg veldig fint uten.

I vår har hun rasket med seg tre titler på grus:

• Acapulco
• Barcelona
• Budapest.

Budapest-finalen var hennes 15. strake seier på grus i 2012. Errani er 25 år gammel, og fra Italia. Det må føles godt å komme ut av skyggen fra sine landskvinner Schiavone (som har vunnet French open) og Pennetta (som har ligget hakket over Errani i mesteparten av karrieren).

Jeg kan ikke huske å ha sett henne spille, men på internettet finnes det selvsagt folk som har hatt den gleden. Som alltid når noen beskriver spillere de liker, spares det ikke på komplimentene:

It’s true that she hits with lots of topspin, but we are talking some hard topspin, none of that loopy topspin crap… these are some good aggressive, hard-hitting topspin we are talking about. And she does have the capacity to hit some nice hard-flat shots when called for. Great backhands strokes as well. She is already displaying a great all around game, specially for being so young and new in the circuit. And plays a smart, patient game.

Serven hennes er visstnok ikke så god, og det er kanskje ikke så rart, når hun bare er 164 cm høy. Og som 25-åring er hun ikke spesielt ung på WTA-touren, heller middelaldrende.

Barcelona, Acapulco og Budapest er fine ting, men French Open er turneringen som teller på grusen. Errani er i form nå, men jeg tror dessverre ikke at hun kommer særlig langt i Paris. Errani har spilt mye i det siste, og vunnet mye. Det betyr sliten kropp og større forventninger enn hun er vant med.

Historien viser at hun bare én gang har avansert fra første runde i Paris. Det er faktisk den Grand Slam-turneringen hun har svakest resultater.

Han har fortsatt meninger om det meste, også om de helt nære tennisting. Nylig ga han sine ti beste tips til spillere. Du finner dem her.

Jeg sakser noen gullkorn:

The further away from the professional ranks you get, the bigger the gap between the first and second serve.

There’s always time for a comeback in tennis, unless you’re impatient.

Good players have short memories. When you lose a point or commit an unforced error, wipe it out of your mind immediately.

Siste punkt gjelder også for et lykkelig liv, har jeg hørt. Kjør debatt!

Sharapova er blitt ganske god på grus. Clijsters kan også spille på det dekket, men er det noen som tror hun kan vinne French Open på dette stadiet av karrieren? Jeg tviler sterkt. Li Na har ikke vist noe som tilsier at hun skal repetere seieren fra 2011, og står uten en WTA-tittel siden Paris i fjor. Radwanska er visst skadet. Serena skal aldri avskrives, men det er 10 år siden hun vant i Paris. Sara Errani har vunnet to grusturneringer i år, men hun er en lettvekter.

Kanskje vil turneringene i Madrid og Roma gjøre bilder tydeligere. Uansett hva som skjer der, finnes det ingen WTA-spillere med en grus-aura i nærheten av Nadals.

Disse har vunnet grusturneringer de siste ukene:
Acapulco: Errani
Charleston: Serena Williams
Barcelona: Errani
Stuttgart: Sharapova
Fès: Bertens

Mulig at jeg burde kastet inn noen sarkasmer om norske medier og tennis her, men jeg har ingen i ermet akkurat nå. Det jeg lurer mest på, er hvordan de klarte å lure Boris Becker til å bli med på dette. Trenger han pengene så desperat at han må stille som karnevalsfigur i en sånn tullekamp som dette?

Beckers oppsummering:

Marcus, you have a talent for tennis, and you hit the ball good. A few lections, and you would be good. Petter, your footwork was excellent, and you won because you played it safe. And you had a very interresting style.

Vi Menns mann:

Og hva mente Boris med det? Vi tipper han siktet til Petters forehand, som han stort sett kjørte med to hender på rackerten. Ikke at vi kan mye om tennis, men akkurat det så ganske rart ut.

Det ser kanskje litt rart ut med to hender på forehand, men hvis dette var det rareste med Northugs spillestil, har han en stor framtid på tennisbanen. Monica Seles gjorde det jo greit med to hender på begge sider.

Bodo irriterer seg over French Opens avgjørelse om lønnsøkning for spillerne som taper  første runde av Grand Slam-turneringen. Argumentene kan du lese her. Han fikk mye pepper fra leserne, og forklarte seg igjen noen dager senere.

Wimbledon-turneringen har også bestemt seg for å øke lønningene for spillerne, inkludert dem som taper tidlig. Fra The Guardian:

The biggest percentage increases goes to those players knocked out in qualifying (21%) and to the first-round losers, whose prize money has been boosted by 26% from last year to £14,500.

Vinnerne av de to singleklassene får for ordens skyld 1,15 millioner pund, drøyt 10 millioner kroner. De fire store (Djokovic, Nadal, Federer og Murray) skal ha kred for at de har snakket de lavtrankede spillernes sak her.

Vinnerne skal ha mest. Folk kommer for å se Nadal og Djokovic, de kommer ikke for å se folk ranket rundt 100. Sånn er det bare. Men jeg vil tro at tennis er en av sportene med spissest pyramideform når det gjelder inntekter. De beste tjener uhorvelig mye, og har nok penger herfra til evigheten.

Topp 20-spillerne tjener også godt. Topp 100-spillerne kan leve av tennisen. Lavere på rankingen er ikke livet like lukrativt. Jeg vil tro at verdens 250. beste fotballspiller tjener mye bedre enn verdens 250. beste tennisspiller, for å si det sånn.

Så hvorfor skal ikke tennisens fotsoldater få en lønnsøkning? De halser fra den ene turneringen til den neste, hvor premiepengene er små og oppmerksomheten liten. Et lite lønnspålegg i Grand Slam-turneringene er fullt fortjent. Selv om det er helt frivillig å bli tennisproff, skal grunnfjellet på ATP- og WTA-tourene også ha anerkjennelse.

Vi er bare et par semifinaler unna å få det igjen nå. Nadal spiller mot Gilles Simon i sin semifinale i Monte Carlo. Djokovic møter Berdych, som slo Murray i tre sett i dag. Djokovic og Nadal har begge solide statistikker mot sine semifinale-motstandere. Med mindre noe rart skjer, møtes de igjen til finale søndag.

Djokovic mistet bestefaren sin denne uka. Nadal har slitt med skader i hardcourtsesongen. Djokovic har slått Nadal grundig det siste året. Men grus er Nadals beste underlag, og Djokovic har ikke virket like solid som i fjor. Selv om det er en umulig oppgave, for Djokovics 2011 kommer aldri til å bli kopiert.

Jeg har ikke de rette kanalene, og har bare sett noen glimt fra Monte Carlo. Min magefølelse sier at Nadal vinner hvis de møtes igjen til helga. Før eller seinere må han slå Djokovic igjen, og dette er turneringen som han har vunnet sju år på rad. Nadal har vunnet 40 på rad i Monte Carlo, og jeg tror han vinner igjen.

Og kampen som jeg VIRKELIG vil ha denne sesongen, er Djokovic mot Nadal i French Open-finalen.