Kategoriarkiv: Kvinnetennis

Maria Sharapova

Sharapova-dokumentar på Netflix

De siste årene har det vært mye snakk om de store comebackene i tennis. At Federer og Nadal har kommet tilbake fra skader og gjenerobret verdenstoppen gir et litt skeivt bilde av hvor ødeleggende skadeopphold og andre fravær kan være. Novak Djokovic har en seigere vei tilbake til verdenstoppen enn disse to etter skadene han har hatt.

Maria Sharapovas fravær fra tennis i 15 måneder skyldtes at hun ble tatt for doping i Australian Open 2016. Et filmteam har fulgt henne i den perioden. Det har resultert i en dokumentarfilm som er tilgjengelig på Netflix, med tittelen The Point.

Det er Sharpovas eget agentbyrå IMG som står bak filmen. Det sier seg selv at den stryker henne så varsomt medhårs at det blir påtakelig. Hun er den eneste som blir intervjuet. Hele dopingsaken fortelles fra hennes ståsted. Og selv om filmen har gått gjennom IMG-maskineriet, kom det fram opplysninger som fikk meg til å steile. Som at Sharapova i tenårene fikk en liste med ti medikamenter (!) av en russisk barnelege, som Sharapovas far hadde funnet ut skulle være hennes lege. Dette var på et tidspunkt hvor hun allerede var en Grand Slam-vinner, men fordi hun følte seg slapp og ble syk ganske ofte, ble svaret altså legemiddelbruk. (Jeg ville trodd det var siste utvei.) Legen som skrev ut medisinene hadde aldri hatt idrettsutøvere på pasientlista før, men fordi pappa Yuri var mer komfortabel med å snakke med russere (selv etter mange år i USA), ble løsningen på Marias slapphet at en russisk barnelege skrev ut ti ulike legemidler. At IMG, verdens største byrå for idrettsutøvere, lar slikt skje med en av sine største klienter, er langt over min fatteevne.

Ellers da? Filmen er et helt greit blikk i kulissene bak Maria Sharapova, som tross alt virker å ha hodet på rett sted til tross for at hun alltid har hatt et uvanlig liv.

Sharapovas comeback har vært blandet. Hun vant en turnering i comebacksesongen 2017, men resultatene i år har vært elendige. Hun er nede på 53. plass på WTA-rankingen nå.

Hvem vinner oftest når et game går til deuce?

ATP har en statistikk de kaller «Under pressure standing», som skal vise hvem som er best under press. Scoren er en sammenstilling av hvor mange breaksjanser spilleren har avverget, hvor mange breaksjanser spilleren omsetter, hvor mange tie-breaks han har vunnet og hvor stor del av avgjørende sett han vinner. Federer leder den rankingen for øyeblikket.

Det finnes statistikk for det meste i tennis. En statistikk jeg ikke har funnet, men godt kunne tenkt meg å se, er hvilke spillere som vinner flest games som går til deuce. Deuce er som kjent når stillingen blir 40-40 i et game. Det er en mentalt interessant stilling fordi en av spillerne allerede har hatt sjansen til å vinne gamet, men blir dratt tilbake til en uavgjortposisjon.

Hittil har jeg ikke funnet noen statistikk som viser hvilke spillere som har prosentmessig best uttelling i games som går til deuce. Den ville vært interessant fordi den tar opp i seg spilleres evne til å yte best i pressede situasjoner, enten de server eller returnerer.

Does it spark joy? Nei, bare litt nostalgi.

Tennis magazine gamle bladerJeg rydder i kjelleren. Der det før var vedstabel, skal det bli sofa og TV. Mitt Finn.no-kjøpte stereoanlegg med skyhøy 90-tallsfaktor (velbrukte og vellåtende Nad og Dali-komponenter) skal komme til sin rett.

Før alt dette må det ryddes. Ryddeguru Marie Kondos bøker har jeg lest, og hennes slagord «Does it spark joy?» – spørsmålet som avgjør om man skal beholde eller kaste ting – besvares ca. annethvert sekund. Som regel med et tydelig «Nei, kast driten!». Halve fargestifter. Knotter til Ikea-skap som jeg kjøpte i 2008 og solgte i 2011. Bruksanvisninger til dingser jeg ikke eier lenger. Ødelagte leker.

Andre ganger kommer sentimentaliteten snikende. Gamle julekort. Tegninger hvor ungene skriver at de elsker meg. (Ta vare på dem, småbarnsforeldre. Det blir færre med årene.) Og ikke minst: En hel haug gamle tennisblader. Narvesen solgte det amerikanske bladet Tennis rundt årtusenskiftet.

Gamle magasiner er fine som tidsvinduer, i dette tilfellet til tennisverden i årene 2000-2002. TRE forsider med Jennifer Capriati teller jeg! To med Pete Sampras. Jim Courier, Andre Agassi og Andy Roddick også forsidemenn, jeg hadde nesten glemt hvor sømløst Agassi/Sampras-perioden gikk over i Roddick-æraen (både han og Agassi vant Grand Slam-turnering i 2003).

Sett i bakspeilet er det lett å oppdage at det samtidig var en tid hvor bladet lette etter det neste store. Ingenting vondt om Jan-Michael Gambill, Tommy Haas eller Nicolas Kiefer, men ingen av dem ble…Roger Federer. Men han er ikke på forsidene av noen av mine blader. Det er derimot Anna Kournikova (du husker henne?), portrettert av tennisens førstejournalist Pete Bodo. En annen ting som jeg legger merke til, og som irriterer meg en hel del i 2018, er hvor mye plass som er viet spådomsjournalistikk, altså hvor journalister spekulerer friskt om hva som kan komme til å skje.

Det er lett å se at 2000 var før YouTubes tid. Side opp og ned vies til instruksjonsartikler med tekst og bilder som skal ta spillet ditt «to the next level» og slike ting. Jeg lurer på hvor mange som opplevde det etter å ha lest disse artiklene.

Does it spark joy? Nei, ikke akkurat. Kjekt å se dere igjen, men snart havner dere i en grønn dunk, mine gamle tennisblader.

Maria Sharapova Roland Garros 2006

Flaks, Masha og tennisoffensiven

Maria Sharapova: Unstoppable
Selvbiografi
2017

Maria Sharapovas selvbiografi er lettlest, men ikke lettglemt. Der spillet hennes er endimensjonalt, viser selvbiografien fram nye sider av verdens best betalte kvinnelige idrettsutøver.

For dere som synes overskriften er i fikseste laget, kan jeg forklare den. Maria heter egentlig Masha, men likte bedre Maria da hun kom til USA som barn, fordi hun ikke ville bli assosiert med rollefiguren Marcia i TV-serien The Brady Bunch. Sharapova lærte å snakke amerikansk av å se på TV mellom treningsøktene i Florida.

Tsjernobyl

Maria Sharapova, Unstoppable

Maria Sharapova, Unstoppable

Flaks, ja. Historien Maria Sharapova forteller om sin vei til tennistoppen er så full av tilfeldigheter og heldigheter at det er utrolig om bare halvparten er sant. Jeg skal prøve å sammenfatte uten for mye unøyaktigheter: I april 1986 eksploderer en atomreaktor i Tsjernobyl. I den nærliggende byen Gomel i Hviterussland bor familien Sharapov. Kona er gravid med det som skal bli deres eneste barn. De frykter for egen, og den kommende babyens helse og flytter. Først til Sibir, deretter til Sotsji i sør. (Sharapova sier i boken at atomulykken i Tsjernobyl er den viktigste grunnen til at hun ble tennisspiller.) Før de flytter fra Gomel får faren, Yuri Sharapov, en tennisracket av broren sin, som en vits (russisk humor, der altså). Han har ingen interesse av tennis, men som ved et lykketreff finnes det et godt tennismiljø i Sotsji. Senere Grand Slam-vinner Yevgeny Kafelnikov kommer fra samme by. Farens racket får datteren Maria hendene på. Hun viser tidlig talent. Faren er en geskjeftig type, som drar henne med til Moskva, for et fesjå for hundrevis av talenter fra hele landet. Martina Navratilova oppdager tilfeldigvis Sharapovas evner, og oppfordrer faren til å flytte med henne til USA for å bli bedre. Han klarer å overtale de gjennomkorrupte russiske myndighetene til å skaffe ham nødvendige reisepapirer til USA for seg og datteren. Han og sju år gamle Maria ankommer Florida med 700 dollar i cash og en hel del lykke og fromme i bagasjen.

Skrev kontrakt med Nike som 11-åring

Det er bare starten, og livet hennes fortsetter i samme spor i Florida, med flaks, tilfeldigheter, uendelig mye trening, ambisjoner, farskjærlighet, dårlige venner og gode venner, før Nike inngår kontrakt med henne som 11-åring. Den første tredelen av Sharapovas selvbiografi er den mest interessante, og skildrer årene før berømmelsen. Et brennende spørsmål mens jeg leste: Sharapova klarte det, men hvor mange andre har prøvd på lignende, som regel mye mer gjennomtenkte veier til tennistoppen uten å ende opp med annet enn knuste drømmer og en skakkjørt familie? Det er trangt på toppen, og veldig god plass i bunnen av enhver idrettsgren.

Sharapova skriver mye om penger i årene før hun hadde dem, lite om dem etter at hun ble verdens best betalte kvinnelige idrettsutøver. Hun har ingen bitre følelser overfor faren, som planla veien mot tennistoppen, i motsetning til andre som opplevde det samme (hei, Andre Agassi).

Det er business, og den er personlig

Hele livet hennes har vært innrettet mot det å bli best i tennis. Etter endt lesning satt jeg med enda et spørsmål: Er du lykkelig nå, Maria? Etter alle disse timene med tennis, dette venneløse livet, alle millionene på konto, denne ustoppelige trangen til å «beat them all»? Jeg har ikke helt det inntrykket. Hvor kommer den trangen til å slå dem alle fra, og hvorfor er den like sterk nå som hun nærmer seg 31? Tidlig i boken kommer det fram at hun egentlig så for seg å være tennispensjonist nå, men ville fortsette fordi hun ble tatt i doping – hun skulle slå dem alle enda en gang. Det har ikke gått helt sånn. Men hvem er Maria Sharapova hvis hun ikke lenger er ei jente som slår ballen hardt og flatt over nettet?

Sharapova er åpen om at hun knapt har noen venner på WTA-touren. Best å ikke knytte noen følelsesmessige bånd til sine fiender, for da vil hun miste gnisten mot dem på banen. Det står for meg som et utmattende liv å måtte føle en døgnkontinuerlig antipati mot sine motstandere (eller bransjekolleger, som de også er) for å vært skjerpet til kamp. Roger Federer og Marin Cilic spilte finale i Australian Open mot hverandre i forrige uke. I høst viste seg at de begge ferierte på Maldivene, og da møttes de selvsagt for å trene og henge sammen med hverandres familier. Chris Evert og Martina Navratilova hadde et solid forhold utenfor banen, uten at de konkurrerte dårligere mot hverandre på banen av den grunn.

Cheers to the final @rogerfederer ! 🥥🎾 #ausopen

Et innlegg delt av Marin Čilić (@marincilic_official)

Jeg fikk en liten klump i halsen da jeg leste avsnittene om Sharapovas forhold til tennisspiller Grigor Dimitrov, som hun var kjæreste med i flere år. Et avgjørende punkt i forholdet er da Dimitrov viser et bilde av hun som sitter i hans boks når han spiller i Wimbledon, og sier hvor glad han ble for det. Sharapova svarer at hun bare satt der fordi hun var utslått selv. Hun ville helst vært et annet sted og forberedt seg til sine egne kamper. Noen ganger treffer man riktig person på feil tidspunkt i livet, skriver hun, og noe må man jo si når ting tar slutt, men…ja. Kom igjen, Maria, du har slått hele verden i tennis i årevis, prøv å senke skuldrene litt og ikke vær så streng med deg selv.

Unstoppable er tilgjengelig i nettbokhandler. Eller du kan prøve å få det lokale biblioteket ditt til å kjøpe den inn. Hils fra meg.

Finale Australian Open 2018: Wozniacki – Halep

Tennis på tv:
Caroline Wozniacki – Simona Halep 7-6, 3-6, 6-4
Finale, Australian Open 2018

Vinneren tar sin første Grand Slam-tittel og blir nummer én i verden. Begge har tapt Grand Slam-finaler før, og begge er nærmere slutten enn begynnelsen av karrieren. Det står en del på spill når Caroline Wozniacki møter Simona Halep i finalen av Australian Open 2018. Jeg ser kampen og skriver om den game for game.

Drømmefinale, sies det. Hvis begge har en bra dag, tipper jeg vi får en kvinnelig utgave av 2012-finalen for menn, hvor Djokovic slo Nadal etter en evighet på banen. Vi får se. (Jeg har ambisjoner om å komme meg ut av pysjen i dag.)

Første sett

Wozniacki – Halep 1-0. Wozniacki holder serven sin lett, med fire korte poeng, Halep vinner ett hvor hun kommer seg til nettet. Tomme seter på rad 2, 3 og 4 bak Wozniacki. Grenseløst provoserende.

Wozniacki – Halep 2-0. Wozniacki vinner de to første poengene. Kommentatorene snakker om at Halep kan gå sur hvis sånn og sånn, litt tidlig å snakke om det. To breaksjanser for dansken. Hun knytter seg på den første, en forehand i nettet. Den neste tar hun vare på, når Halep ikke klarer å returnere en backhand. Smooth dansk sailing.

Wozniacki – Halep 3-0. Halep begynner å vise seg, får 15-30 med en diagonal forehand. Wozniacki tar de tre neste poengene med kontrollert aggresjon.

Wozniacki – Halep 3-1. Fire raske poeng for Halep.

Wozniacki – Halep 4-1. Viktig game nå. Wozniacki kan ikke håpe på samme skyhøye nivå som i de tre første gamene, men må ikke bli passiv heller. Hun får overtaket i de fleste ballvekslingene uten å ta for store sjanser, og det finnes ingen bedre følelse i tennis. Wozniacki dobbeltfeiler til 40-15, men Halep slår en lett forehand ut på neste poeng. Halep har ikke funnet noe å plage Wozniacki med hittil.
Wozniacki får overtaket i de fleste ballvekslingene uten å ta for store sjanser, og det finnes ingen bedre følelse i tennis.

Wozniacki – Halep 4-2. Haleps forehand er et av de fineste slagene i dametennisen. Hun er liten, men har en lang, sveipende snert i slaget. Fire forehandvinnere fra Halep i dette gamet. Men kan hun gjøre noe i Wozniackis serve?

Wozniacki – Halep 5-2. Litt nøling fra Wozniacki i de første poengene, men Wozniacki finner en perfekt blanding av risiko og sikkerhet i slagene sine. Dagens beste, lengste poeng gir Wozniacki 40-15. Halep slår den neste i nettet.

Wozniacki – Halep 5-3. Fabelaktig forehandpassering av Halep gir henne 30-0. Halep kaster ballen høyt opp serven, noe jeg tror er en østeuropeisk ting. (Ivan Lendl, anyone). Wozniacki tilbake til 30-30, men Halep skaffer seg gameball etter en langvarig press. Wozniacki slår en andreserveretur ut, og skal serve for settet. Første sannhetens øyeblikk for Wozniacki i denne kampen.

Wozniacki – Halep 5-4. Forehandfeil til 0-15. Slapp andreserve til 0-30 etter fin forehand av Halep. Vill forehand ut til 0-40. Hvad nu, Caroline? Biter seg fast til 15-40 når Halep misser en backhand ned langs linjen. Woz slår ET ESS til 30-40. Kom igjen. Halep bryter når Wozniacki slår en litt rådvill forehand-slice ut.

Wozniacki – Halep 5-5. Breaket i forrige game er ingenting verd hvis ikke Halep holder serve her. Hun presser på Wozniackis forehand til 15-0. To serveess fra Halep til 40-0, Wozniacki er ikke like kvikk i kroppsspråket nå. 5-5. Tok det ett minutt, dette gamet?

Wozniacki – Halep 6-5. Kampen har jevnet seg ut og blitt bedre, begge spillerne nærmer seg sitt beste. Fire kjappe poeng for Wozniacki, som har stanset Haleps gamerekke.

Wozniacki – Halep 6-6. Halep holder til 30, og vi har et tie-break. Til kommentatorene, som lurer på hvor mye første sett betyr: En hel del. Kvinner spiller tresettskamper. Det første settet betyr
altså mye mer enn i en femsettskamp.

Tiebreak: Wozniacki – Halep 7-6 (2). 1-0 Wozniacki med drive-volley etter lang ballveksling. 2-0 Wozniacki når hun driver Halep fra side til side. Jeg har ikke tallene, men tror Halep har løpt mest i dette settet. Den som kan stå midt bak grunnlinjen og styre, vinner som regel. God serve av Halep til 2-1. Slapp andreserve av Woz, men Halep måker den langt ut, 3-1 til Woz. 4-1 når Halep setter en backhand i nettet. To viktige poeng for Halep kommer i egen serve nå. Super ballveksling gir Halep 2-4 etter at hun pisker Woz fra side til side. Drive-volley er vanskelig, men ser lett ut når disse gjør det. 5-2 Wozniacki etter en oppvisning av kontrollert aggresjon som tvinger Halep i kne. 6-2 og settball etter en god førsteserve av Woz. Hun setter den første settballen når en backhand aldri kommer tilbake.

Andre sett

Wozniacki – Halep 7-6 (2), 0-1. Tre raske poeng for Halep, men taper de to neste. Hun kan ikke komme under her, og gjør det heller ikke: Wozniacki lobber ut.

Wozniacki – Halep 7-6 (2), 1-1. Wozniacki kan egentlig la Halep gjøre jobben her. Halep slår en del lette feil, to i nettet og en ut. Føling på tennene etter det lange første settet.

Wozniacki – Halep 7-6 (2), 1-2. Hvis Halep skal vinne denne kampen, må hun gjøre det med forehanden. Det er den som fungerer. Halep slipper unna med et halvbra nettangrep og får 30-15. Woz setter en drive-volley til 30-30, og har en liten sjanse nå. Halep setter en forehand i
nettet, og breaksjanse for Woz. Halep redder seg med offensivt spill. Tiden jobber for
Wozniacki. Ny nydelig forehand av Halep til gameball, og enda en til Halep. Fantastisk game, dette. Simona Halep vinner det endelig, med en overraskende stoppball som Wozniacki slår ut.

Wozniacki – Halep 7-6 (2), 2-2. To raske poeng for Wozniacki til 30-0. Holder med lite dramatikk.

Wozniacki – Halep 7-6 (2), 2-3. Kvaliteten har sunket litt. Korte poeng med enkle feil. Halep holder serve greit og får behandling av fysioterapeut i pausen. Hm.

Wozniacki – Halep 7-6 (2), 3-3. Kom igjen, Halep. Du får ikke spille så mange Grand Slam-finaler i livet. Prøv å korte ned poengene og ta sjanser i Wozniackis servegame (Pete Sampras-metoden). Wozniacki ser også preget ut. Halep slår en backhand ut, og ser en smule resignert ut.

Wozniacki – Halep 7-6 (2), 3-4. Halep henger med, og har kjempeflaks med en backhand som treffer nettkanten og spretter innover i banen. Dette er ikke slutt.

Wozniacki – Halep 7-6 (2), 3-5. Og ut av ingenting får Halep et par breakballer. Halep spiller uten frykt nå, Wozniacki virker å spille for å unngå å tape. Halep setter en forehand på ytterkanten av Wozniackis sidelinje, og skal serve for andre sett. Wow.
Kom igjen, Halep. Du får ikke spille så mange Grand Slam-finaler i livet. Prøv å korte ned poengene og ta sjanser i Wozniackis servegame (Pete Sampras-metoden).

Wozniacki – Halep 7-6 (2), 3-6. Wozniacki tar de to første poengene. Halep må nok vinne settet her for å spare det hun måtte ha av krefter til siste sett. Wozniacki får to breaksjanser når Halep slår en ukontrollert forehand ut. Dagens dristigste andreserve flytter Wozniacki ut av banen. En ny lang forehand avverger den andre breakballen. To poeng unna settet nå. Wozniacki slår en andreserveretur ut, og vi har settball. Hun har Wozniacki utspilt på den, men forehanden fra Halep seiler ut. Langt game. Halep vinner etter en overraskende stoppball som Wozniacki ikke klarer å straffe.

Inn i tredje sett!

Tredje sett

Wozniacki – Halep 7-6 (2), 3-6, 1-0. Det er så varmt at spillerne får ti minutters pause før siste sett. Halep tar de to første poengene i Wozniackis serve, men taper de tre neste. Jeg elsker forehanden hennes. Akkurat da jeg har skrevet det, slår hun en ut, og Wozniacki tar første game i siste sett.

Wozniacki – Halep 7-6 (2), 3-6, 2-0. Halep slipper Wozniacki tilbake til 30-30. Langt game. Wozniacki får en breaksjanse, og Wozniacki flesker en forehand langt ned i Haleps forehandhjørne.

Wozniacki – Halep 7-6 (2), 3-6, 2-1. Halep begynner med en resignert backhand langt nede i nettet. Hun trenger dette gamet. Tar de to neste poengene, og får to breaksjanser – siste sjanse til å henge med i kampen? Wozniacki avverger den første, den neste slår Halep ut på servereturen. Wozniacki holder presset oppe og får gameball. Wozniacki får enda en gameball etter en fabelaktig ballveksling som hun avgjør ved nettet. Halep moser enda en forehand på Wozniackis svake andreserve, og får breakball med forehandvinner nummer 18. Wozniacki lever av backhanden, Halep av forehanden. Ny forehand av Halep gir henne ny breaksjanse. For et slag det er. Halep får breaksjanse nummer seks. Jeg kan ta en joggetur på tiden dette gamet tar. Dobbelfeil av Wozniacki og Halep bryter tilbake!

Jeg må finne noe å spise.

Wozniacki – Halep 7-6 (2), 3-6, 3-1. Halep må holde serve for å følge opp bruddet. Taper sporenstreks de to første poengene, og så spiller Wozniacki en backhand fra eget forehandhjørne til 0-40. Wozniacki bryter blankt. Dass war dass?

Wozniacki – Halep 7-6 (2), 3-6, 3-2. Wozniacki taper de to første poengene til 0-30. To breakballer for Halep kort tid etter. Halep ser ikke kokt ut lenger. Wozniacki vifter en forehand langt ut til siden og brytes. Jeg liker ikke tennis hvor servebrudd er like vanlig som snø i Arktis.
Wozniacki – Halep 7-6 (2), 3-6, 3-3. Jeg holdt med Wozniacki da kampen begynte, men nå er det samme for meg. Halep holder greit til 3-3. Er det kjedelig at spillerne er så like? Nei, ikke når kvaliteten er så høy som dette.

Wozniacki – Halep 7-6 (2), 3-6, 3-4. Småkritisk for Wozniacki, som kommer under 0-30. To dristige poeng tett på linjene får henne tilbake til 30-30. Breakball for Halep. Wozniacki slår en forehand ut. Halep er slett ikke ferdig, hun er to games unna seier.

Wozniacki – Halep 7-6 (2), 3-6, 4-4. Fantastisk poeng til 30-0 for Wozniacki. Hun må bryte nå. Wozniacki søker mindre risiko enn hun gjorde for to timer siden. Halep kravler seg tilbake til 30-30. Wozniacki sender milelange blikk mot tribunen, men får en breaksjanse – det var et viktig poeng. Halep redder seg tilbake til deuce. Høyt nivå nå. Wozniacki bryter til 4-4. Nå kommer dagens viktigste game.

Wozniacki – Halep 7-6 (2), 3-6, 5-4. Wozniacki får ledelsen i gamet, og to baller til ledelse. Dobbeltfeil til 40-30. Wozniacki kverner løs på Haleps backhand, og til slutt knekker den sammen i form av en rak variant rett i nettet. Ett game unna dansk Grand Slam-tittel.

Wozniacki – Halep 7-6 (2), 3-6, 6-4. Halep må holde. Begynner med en forehand i nettet til 0-15. Nå står hun bare og slenger i vei forehander, og vinner til slutt poenget til 15-15. Wozniacki vinner kampen og hele turneringen etter et par utrolige opphentinger, inkludert på matchballen. Wozniackis nyfunne offensive spill har ført henne tilbake til verdenstoppen, men i de mest avgjørende øyeblikkene i denne kampen, var de gamle forsvarsferdighetene som vippet det hennes vei.
Hurra, Danmark!

Andy Murray

Blir 2018 mer av det samme?

Denne uka så jeg siste episode av NRKs serie Lisenskontrolløren. Der ser Njål Engesæth på ulike sider av tilværelsen med NRKs enorme arkiv som filter. Siste program handla om framtida. Hvorfor er vi så dårlige til å forutse framtida? Se Lisenskontrolløren på nett.

Mot slutten av programmet sier en av jentene i et arkivklipp at hun tror framtida kommer til å være omtrent som nåtida. Det er en ganske kjedelig og lite dristig ting å si, men desto mer treffsikker. Verden får en mild nullpunkt-psykose rundt nyttår. Vi liker å tro at alt begynner med blanke ark igjen 1. januar, men verden er ikke som et telleverk. 2018 har 2017 og alle foregående år på ryggen når det begynner i morgen.

Tenniåret 2017 var spesielt fordi Nadal og Federer skrudde klokka tilbake og vant to Grand Slam-turneringer hver, etter lange skadeopphold. Når store deler av topp 10 på herresiden var ute med skade i siste halvår, sitter i alle fall jeg med en snikende forventning om at noe lignende skal skje det kommende året. For eksempel ved at Djokovic, Murray, Wawrinka eller Nishikori herjer i 2018.

Men rett før alt starter virker det ikke som noen av dem er i stand til å dundre gjennom Australian Open slik Federer og Nadal gjorde i fjor:

  • I dag kom nyheten om at Djokovic trekker seg fra både Doha og Abu Dhabi-turneringene. Årsaken er den samme vonde albuen som holdt ham ute av spill i slutten av 2017. Jeg blir overrasket om Djokovic spiller Australian Open.
  • Kei Nishikori skulle spilt i Sydney, men har trukket seg fra turneringen.
  • Andy Murray og Milos Raonic oser ikke akkurat av selvtillit før sine comeback. Murray: «Unless something happens the next couple of days that goes wrong, I don’t see myself not playing because of my hip right now». Tre nektelser i én setning – det bobler ikke selvtillit av briten for øyeblikket.

Fjorårsfinalist Rafael Nadal virker tvilsom for Australian Open. Han trakk seg fra turneringen i Brisbane, og avsluttet 2017 med skade. Hvis han uteblir fra Australian Open, er førsteplassen på rankingen i fare.

Akkurat nå virker det som vi nok en gang skal låne øre til The Who: «Meet the new boss. Same as the old boss.» Roger Federer er skadefri og klar for Australia.

Aller mest spennende på comeback-fronten: Serena Williams spiller igjen, men har ikke bestemt seg for om hun kommer til å spille Australian Open.

Spå tennisåret 2018

Serena WilliamsHvordan blir tennisåret 2018? Svar på disse fem spørsmålene, så gjør jeg opp status om ett år og hoster opp en premie. (Oppdatert mai 2018: Premien er hostet opp! Se nederst i artikkelen.)

Å spå viser seg stadig vekk å være en meningsløs øvelse. Verden nekter å følge manus. Eller klarer du å prikke inn riktig svar på disse?

  1. Hvem kommer til å være høyest ranket av Novak Djokovic og Andy Murray ved årsslutt 2018?
  2. Kommer både Rafael Nadal og Roger Federer til å vinne Grand Slam-turnering neste år?
  3. Kommer Serena Williams til å vinne mer enn én Grand Slam-turnering?
  4. Kommer Simona Halep, Karolina Pliskova eller Simona Halep til å vinne en Grand Slam-turnering? (ja, jeg var bevisstløs i skrive-øyeblikket: Det var ikke noe poeng i å skrive Halep to ganger, bare slurv.)

Tie-breaker:

5. Hva kommer Casper Ruuds ranking til å være ved årsslutt 2018?

Det har kommet inn en hel del tips på Facebook. Jeg samler dem her, så sorterer jeg dem når 2018-sesongen er ferdig.

Deltaker Djokovic vs Murray best ranking? Både Nadal og Federer vinner Grand Slam-turnering i 2018? Serena Williams vinner mer enn én Grand Slam-turnering? Halep eller Pliskova: vinner noen av dem Grand Slam-turnering? Tie-breaker: Casper Ruuds ranking ved årsslutt 2018?
Fasit:
Åsmund Murray Nei Nei Ja 135
Marius Djokovic Nei Nei Nei 75
Terje Murray Ja Ja Ja 143
Sondre Djokovic Ja Rimelig sikker Fullstendig lotto – (ikke oppgitt)
Hans Djokovic Nei Nei Ja 97
Svein Inge Djokovic Nei Nei Ja 110
Thomas Djokovic Nei Nei Nei 150
Tor Arne Djokovic Nei Ja Ja 90
Torleif Djokovic Ja Ja Ja 99
Bjørn Djokovic Nei Nei Nei 99
Kjartan Djokovic Nei Nei Nei 320
Jostein Djokovic Ja Nei Ja 200
Jon Ståle Djokovic Nei Ja Ja 68
Peer Murray Nei Nei Ja 215

 

Marion Bartoli

Ingen avslutninger er endelige

«All exits are final» står det over døra på et utested i Stanley Kubricks siste film, Eyes wide shut. (Jeg så den, og blei forferdelig skuffa, i 1999. Kanskje jeg bør gi den en ny sjanse?)

Tom Cruise i Eyes wide shut.

Tom Cruise i Eyes wide shut.

I virkeligheten gjelder dette selvsagt ikke. Det er snart bare Abba som ikke har gjort comeback av de store gruppene. Politikere gjør comeback stadig vekk, samme hvor nederlagsdømte de har vært på et tidspunkt (Terje Søviknes, Silvio Berlusconi).

Comeback i idrett er en verre øvelse, ganske enkelt fordi maskinen brytes ned med alderen. Toppidrett er ikke for 40-åringer (med noen unntak). Kanskje var det en «nå eller aldri»-følelse som blåste Marion Bartoli inn fra sidelinjen og ut på banen til neste år. Bartolis tilbakekomst er den store nyheten i denne drepende kjedelige tennispausen rundt juletider.

Marion Bartoli vant Wimbledon i 2013, og la opp like etter. Den gang forklarte hun avgjørelsen med at kroppen ikke orket mer. Nå er hun fem år eldre (33), og merkbart tynnere enn da hun var aktiv. Comebacket er inspirert av Kim Clijsters, Venus og Serena Williams. Akkurat hvor godt Bartoli kan hevde seg, er vanskelig å si. Men hun var en stabil topp 20-spiller og en seig konkurransespiller.

Vi husker de gode comebackene, men glemmer gjerne de mislykkede. Björn Borg kom tilbake med treracket i 1991, og vant ikke en eneste kamp. Han var faktisk ikke mer enn 35, yngre enn Federer var i år, da han vant to Grand Slam-titler. Forskjellen var selvsagt at Federer hadde spilt kontinuerlig, Borg hadde vært ute i flere år. Jo lenger avbrekk, desto vanskeligere vei tilbake til toppen. Jeg tipper Marion Bartoli blir en topp 50-spiller om hun vil, men neppe en trussel til de største titlene.

Her er hennes høydepunkt i karrieren, seieren i Wimbledon 2013. Det var en merkelig kamp, hvor Sabine Lisicki knakk sammen av nervøsitet til slutt.

Når vi snakker om comeback: Justine Henin er bare 35. Det hadde vært gøy.

Tennis på Storhaugmarka i Stavanger

De mest leste sakene på Tennisbloggen.net i 2017

Dette er de ti mest leste sakene på tennisbloggen det siste året.

Det nære og norske blir mest lest:

  1. Her kan du spille tennis i Rogaland. De nære ting: Hvor er det tennisbaner å oppdrive i Rogaland og omegn? Jeg har samlet det jeg kjenner til, på et Google-kart som ligger i denne artikkelen. Et kuriøst poeng er at det faktisk finnes TO tennisanlegg i Valle i Setesdal, som jeg skotter lengselsfullt mot når jeg kjører til Hovden. Det ene trenger litt tilsyn og trenger en fadder.
  2. Aiai! En offentlig tennisbane i Stavanger! Ni år gammel artikkel som fortsatt får en viss trafikk. De beste offentlige banene i Stavanger er forresten på Lassa, ikke Gamlingen. Savner muligheten for å booke timer, slik du kan på kommunale baner i Sandnes.
  3. Bruk palmehelgen på Davis Cup i Stavanger. Casper Ruud kom rett fra en solid vintersesong til Stavanger, hvor Danmark skulle være en overkommelig motstander. Norge tapte, og sett i etterkant var det kanskje her Ruuds gradvise nedtur utover 2017 begynte.
  4. Det lille, subjektive tennisleksikonet. En dårlig samvittighet. Må oppdateres. Etter 2017-sesongen er det noe surmaget å omtale Roger Federer som «Kjent for å bryte rekorder, vakkert spill og for sine mange tap mot Rafael Nadal.»
  5. Norge – Danmark: Hva gikk galt? Oppsummering av Davis Cup-oppgjøret. «Både Ruud og Viktor Durasovic virket mer forknytt enn sine danske motstandere i de to kampene jeg så. Da de spilte double, hadde de en viss flyt etter det andre settet (lagene vant ett hver), men da det først begynte å glippe i tredje sett, forsvant gamene fort, uten at spillerne selv eller den norske lagledelsen klarte å gjøre noe med det.»
  6. Om tennisbloggen. De kjedelige greiene.
  7. Tennisens retromani når sitt foreløpige toppunkt med filmene om Borg, McEnroe, Riggs og King. Fortiden er ikke lenger fortid når den blir konstant resirkulert og alltid er tilgjengelig på YouTube. I høst kom to spillefilmer om to kjente kamper i tennishistorien. Jeg så filmen om Borg og McEnroe, og likte den litt over middels.
  8. Hva skal vi nå drømme om? Roger Federers comeback, med to Grand Slam-titler, overgikk alt noen kunne forvente etter det lange avbrekket i 2016.
  9. Casper Ruuds 2017: Halvfullt eller halvtomt beger? Nordmannen etablerte seg i topp 150 i år, men manglet det siste lille ekstra som ville gjort det til et fantastisk år.
  10. De meningsløse og morsomme idrettskåringene. Sak fra 2014 om hvordan ulike land hedrer sine idrettsfolk.

2017 har vært et forvirrende år i kvinnetennis

Serena Williams har ingen arvtaker. I hennes foreldrepermisjon har WTA-touren gått gjennom et 2017 som må virke forvirrende for selv den middels interesserte. Sammenlignet med ATP-touren, hvor alt har handlet om Roger Federer og Rafael Nadals uvirkelig sterke comeback, er WTA-touren vanskelig å få tak på.

Vi kan se på finalene i de viktigste turneringene i året som gikk:

Australian Open Serena Williams – Venus Williams 6-4, 6-4
French Open Jelena Ostapenko – Simona Halep 4-6, 6-4, 6-3
Wimbledon Garbine Muguruza – Venus Williams 7-5, 6-0
US Open Sloane Stephens – Madison Keys 6-3, 6-0
WTA-sluttspillet Caroline Wozniacki – Venus Williams 6-4, 6-4

Studér lista over. Det er åtte forskjellige spillere involvert i årets fem største finaler, og da er det vanskelig for tilfeldige sportsinteresserte å feste seg ved annet enn navn de kjenner fra før.

Det er gode argumenter for å gi Venus Williams tittelen som årets spiller. Hun spilte i tre av de store finalene i år, men når hun ikke vant noen av dem, mangler noe vesentlig.

Forvirringen for fansen blir enda større hvis vi legger til at spilleren som vant flest titler i år, Elina Svitolina, ikke spilte i noen Grand Slam-finaler. Simona Halep, som ender 2017 som nummer én i verden, har fortsatt til gode å vinne en Grand Slam-tittel. Ingen av de to finalistene i US Open, Madison Keys og Sloane Stephens, spilte i WTA-sluttspillet.

Caroline Wozniacki (Wikimedia Commons)

Da Angelique Kerber avsluttet 2016 som nummer én i verden, med to Grand Slam-titler det året, var det mulig å se for seg henne som en ny dominant stjerne. I år har Kerber tapt i alle retninger, og avslutter 2017 som nummer 19 i verden. Hun overpresterte i fjor, og underprestert i år.

De gode nyhetene i 2017 handler om noen nye navn (Ostapenko) og et par gamle: Caroline Wozniackis retur til toppen er gledelig for alle som setter pris på hardt arbeid, og Venus Williams fortsetter å bevise at alder bare er et tall.

Slik WTA-touren framstår i dag, forstår jeg godt at Serena Williams planlegger comeback allerede i Australian Open om to måneder. Hvem vil sette penger mot at hun tar sin Grand Slam-tittel nummer 24 der?