Angelique Kerber (Wikimedia Commons)

WTA-touren lengter etter en stabil stjerne

Jeg har skrevet altfor lite om kvinnetennis på denne bloggen de siste månedene. Skeivfordelingen er enorm.

Grunnen er at også jeg griper til det mest nærliggende. De mest interessante historiene de siste årene har vært på herresiden, enten med de internasjonale brillene (Nadal og Federers tilbakekomst) eller de norske (Casper Ruuds klatring på rankingen).

Kvinneklassen har handlet mest om Serena Williams sin jakt på rekorder. Det er selvsagt interessant nok, men alle idretter er avhengige av å etablere nye navn for å holde på interessen. Eventuelt at mer enn én spiller holder seg stabilt i toppen i årevis, slik det har vært på ATP-touren de siste 10-12 årene.

Serena Williams venter barn i høst. I hennes fravær har tomrommet i toppen blitt enda mer synlig:

  • Maria Sharapova er den eneste som kan måle seg med Serena i stjernefaktor, og har gjort comeback etter dopingdommen, uten at hun er i nærheten av gamle resultater.
  • Høyest toppnivå av alle på touren (utenom Serena) har Petra Kvitova. Hun ble utsatt for et forferdelig knivangrep  før jul i fjor, og har gjort comeback med gode resultater. Jeg heier på Kvitova, for i sin beste form er hun en fest å se på.
  • Garbine Muguruza har vunnet to Grand Slam-titler på ett år, men ingenting annet. Høye topper og lave daler gjør det vanskelig for tilfeldige fans å få et forhold til henne. Muguruza har fire titler i karrieren – to av dem Grand Slam-titler. Jeg kommer ikke på noen med en lignende statistikk.
  • Angelique Kerber har ikke klart å følge opp de to Grand Slam-titlene fra 2016, og beste resultat i år er en finaleplass i Monterrey.
  • Victoria Azarenka har gjort comeback etter at hun fikk sitt første barn, men er satt ut av spill på grunn av private problemer.

På toppen av rankingen ligger Karolina Pliskova, som ennå ikke har vunnet en Grand Slam-tittel. Om hun er en varig maktfaktor, er vanskelig å si.

I toppen ligger ellers gamle kjente navn som Wozniacki, Venus Williams, Kuznetsova og Radwanska – solide folk som har sine beste år bak seg.

Jelena Ostapenko vant French Open i sommer, og fulgte opp med en god turnering i Wimbledon (kvartfinale). Av det jeg har sett, virker hun mer som en Muguruza-type, som satser høyt og vil ha varierende resultater.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *