Tennis på tv:
Roger Federer – Taylor Fritz 6-4, 5-7, 6-4
Åttendelsfinale, Stuttgart
Selv om jeg prøver å unngå det, begynner Frank Sinatra å småsynge i hodet mitt når jeg ser Roger Federer på banen nå for tiden: «And now, the end is near…»
Federer selv sier at slutten ligger langt fram. Likevel, når en 34-årig spiller har hatt to skader denne sesongen, og knapt spilt turneringer, er det lov å tenke at ting tar slutt til slutt. Selv for Roger Federer.
Mot Taylor Fritz, en av de unge gode, var Federer tydelig ute av kamptrening. Da jeg slo på Eurosport 2, tok det bare et halvt minutt før kommentatorene (britiske) kastet ut kampens første «genius!». Federer hadde plukket opp en halvvolley ved servelinjen sin og lagt den død midt i Fritz´ serverute. Fint, men guddommelig var det ikke. Men det er noe med Federers posisjon som gjør at kommentatorene synes de må gi på litt ekstra.
Federer var ikke fantastisk på noen måter i denne kampen, men han vant likevel. Det er dette jeg liker med grastennis: Sett og kamper kan bli vunnet ganske ufortjent, og det mentale spiller en viktigere rolle enn på andre dekker. Federer hadde gode sjanser i slutten av andre sett, men klarte ikke å ta vare på dem. I stedet overtok Fritz mer og mer, og holdt servegamene sine enklest gjennom hele det siste settet. På 4-4 hadde Federer litt flaks med et par slag som gikk akkurat på hans side av strekene, og servet hjem kampen til 6-4.
Fritz? Han har spillet til å gjøre det godt i Wimbledon. Forehanden virker bedre enn sist jeg så ham, og serven sitter også. Forskjellen mellom ham og Federer i denne kampen var det mentale i slutten av tredje sett. Fritz har et stødig pokerfjes, men viste litt frustrasjon i nest siste game lenge før han hadde grunn til det. Han ledet 40-15 i egen serve, og hadde overtaket i spill og sjanser. Federer kom seg litt heldig inn i gamet etter det, og lempet alt tilbake midt i banen. En mer rutinert spiller ville straffet Federers passivitet, men Fritz ble i stedet stresset av det.
