Nye norske tennishåp, og denne gangen er det alvor

Casper Ruud og Viktor Durasovic. Navnene har svirret en stund. Disse to skal ta Norge til verdenseliten i tennis. Begge spilte i juniorklassen i årets French Open, med solide resultater. NRK-sporten har portrettert begge de siste ukene, et sikkert tegn på at folk begynner å få øynene opp.

Det er vanskelig å formidle til et norsk publikum hvor trangt nåløyet er i internasjonal topptennis. Bare de 200 beste spillerne eller deromkring kan leve av tennis. Sammenlign det med hvor mange fotballspillere som kan leve av sporten sin. For hver lovende junior som lykkes, finnes det hundrevis som ikke gjør det.

Les intervjuet med Aftenpostens sportsjournalist Mette Bugge: «Jeg har blitt presentert for langt flere prosjekter som skal føre norsk tennis til toppen – enn norske spillere som har nådd toppen.» For noen år siden var Johan Skattum spilleren alle snakket om. Ifølge ITFs hjemmesider har han ikke konkurrert siden 2013. Omtrent samtidig skrev avisene om en ung norsk spiller som ble trent av selveste Guillermo Vilas, men jeg husker verken navnet eller hvor han ble av. (Litt googling: Sander Brendmoe er navnet.)

Kommer Ruud og Durasovic til å bite fra seg som seniorer? Det er umulig å si. Noen bør forske på hva som avgjør om idrettsutøvere klarer overgangen til voksenklassen. Ta en kikk på listen over spillere om har blitt kåret til verdens beste juniorer. Noen Grand Slam-vinnere (Federer, Roddick, Edberg, Cash, Lendl, Mauresmo, Hingis, Mandlikova), noen med solide proffkarrierer (Enqvist, Grosjean, Garrison) – og en hel masse folk du aldri har hørt om.

Det fysiske betyr mye. Verdens beste tennisspillere har aldri vært bedre trent enn nå, og det er Casper Ruud og de andre tenåringene klar over. Folk som Murray, Djokovic, Ferrer og Federer drar veksler på tusenvis av treningstimer, og kropper som har spilt mye mer tennis enn juniorene.

Ruud ble norgesmester som 15-åring. Nivåforskjellen mellom norsk og internasjonal seniortennis er enorm, men prestasjonen sier noe om Ruuds fysikk. Hvis utviklingen fortsetter, trenger han kanskje ikke bruke de første tre-fire sesongene som senior på å skaffe seg en kropp som tåler seniortennis.

Ruud ble introdusert på NRK Lørdagsrevyen med at han har som mål å bli verdens beste tennisspiller. Klisjeen «en kamp om gangen» har fått mye pepper, men er ikke det en sunnere innstilling? Hvis du alltid vinner den neste kampen din, blir du til slutt verdensener. Casper Ruud har en stor fordel i det at han er sønn av Christian Ruud, som vet nøyaktig hva som trengs for å nå toppen. Klarer sønnen å tangere farens 39. plass i verden, er det en formidabel prestasjon.

Se innslagene om Viktor Durasovic og Casper Ruud.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *