Noen ganger er det ingenting å gjøre

Tennis på tv:
Stan Wawrinka – Roger Federer 6-4, 6-3, 7-6
Kvartfinale, French Open 2015

Enkelte tap er bitrere enn andre for en fan. Roger Federers exit fra French Open 2015 var ikke et slikt for meg. Stan Wawrinka vil alltid slå hardere enn Federer, og være farlig på en dag hvor han treffer godt. Det gjorde han i dag. Wawrinka virket aldri stresset, han var der han skulle og fikk god tid til å forberede de voldsomme slagene sine. Finnes det noe kulere slag i dagens tennis enn Stan Wawrinkas enhåndsbackhand?

Stan Wawrinka slår en backhand (Wikimedia Commons).

Federer brøt ikke serve en eneste gang, noe som ikke har skjedd i Grand Slam-sammenheng siden 2o02, forteller nettets statistikere. (En opplysning som må bety at Federer faktisk klarte å bryte Nadals serve i 1-6, 3-6, 0-6-tapet i French Open-finalen 2008!)

Hva skulle Federer gjort i dag? Jeg vet ikke. Tidlig i første sett tweit jeg dette:


Grunnslagene til Federer plaget ikke Wawrinka nevneverdig, og Federer klarte heller ikke å knekke rytmen hans med nettangrep eller vinklede baller ut av banen. Statistikken 28-26 (vinnere-upressede feil) trenger ikke Federer å skamme seg over, men det hjalp lite når Wawrinka var så fullstendig i sonen. For alle som mener Federer begynner å bli gammal, viste kampen tegn på at han ikke er like rask ut i hjørnene som før. Men i dag tror jeg uansett at det måtte en verdensklassebackhand – med to hender – til på andre siden av nettet for å stresse Wawrinka.

I semifinalen venter Jo-Wilfried Tsonga, som spilte fem sett mot Nishikori. Kampen er ganske åpen: Wawrinka har bedre slag, Tsonga har hjemmepublikummet og det står 3-3 i innbyrdes kamper.

Men før det: Djokovic mot Nadal i morgen. Årets kamp kom tidlig i år. Jeg spår Nadal i fem sett.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

1 kommentar

  1. Ble litt skuffet over Federer i dag. Han spilte ikke med den samme selvsikkerheten han hadde mot Monfils. Han virket litt forknytt og forsiktig. Den enkle forklaringen kan være at Federer hadde desidert mest å tape i dag: Han er den desidert mest meritterte og den mest kjente av dem, mens Wawrinka har ingenting å tape og kan angripe som en utfordrer. Et lett «ubehag» over spillet til Federer røpet kanskje at Roger hadde det meste å tape, mens Wawrinka virket sulten på å vise at han virkelig har etablert seg som en toppspiller og for tiden holder minst like god klasse.

    I dette oppgjøret fikk ikke Federer fikk dratt til ordentlig med backhanden, og forehanden var ikke av vanlig toppklasse. Det ble litt for passivt, synes jeg. Det ble slice på slice, noe av dem unødvendig passive. Spesielt returspillet var langt fra godt nok. Wawrinka servet godt, men han har trolig ikke den mest fryktede serven på ATP-touren – samtidig som underlaget i Paris er grus. I sum var ikke Federer i nærheten av å spille godt nok i Wawrinkas serve. Hvor ble det av den offensive Federer som styrte mot Monfils bare for to dager siden?

    Det så ut som Federer var noe tynget av å være ukomfortabel, en holdning som tilsa at «dette klarer jeg ikke». Ble skuffet i dag kjente jeg, kanskje mest over at Federer ikke spilte så fritt og offensivt vi har sett han før. Men vi vet også hvordan han kan synke inn i et spor av «ubehag» og dårlig selvtillit. Vet ikke om det var fordi jeg hadde litt for høye forhåpninger til Federer, eller om det var fordi jeg har undervurdert Wawrinka litt, ettersom sistnevnte virkelig slo igjennom ganske sent i karrieren og «alltid» har hatt et stempel som «annenfiolist» i Sveits. Det er kanskje lett å glemme hvor bra Wawrinka har blitt: Han er en absolutt toppspiller som nå hører hjemme i en semifinalediskusjon i en Grand Slam-turnering. På en annen side får nå Stan Wawrinka sine etterlengtede og fullt fortjente oppmerksomhet i hjemlandet og internasjonalt, en seier som bare bekrefter hans gode trend og sitt solide spillet de siste to-tre årene og som bidrar til å endre «Wawrinka-stempletet» som «den glemte toer», en merkelapp han kanskje passivt har måtte tåle, til nå å få mer enn tilmålte minutter og spalteplass i hans favør og som ikke minst forsterket inntrykket av at Gram-Slam-tittelen i Melbourne i 2014 ikke var et blaff, men et kraftig bevis på hva han er kapabel til og absolutt har kapasitet til å være helt i toppen. Wawrinka manifesterer seg også som en mer typisk grusspiller enn Federer.

    Resten av turneringen nå blir en meget spennende affære! Varierte og sterke oppgjør som er et trekkplaster for hele tennis-Verden. Moro at det er en franskmann i semifinalen på hjemmebane!

Legg igjen en kommentar