Jeg skulle blitt verdens rauseste milliardær

Roger Federer (Wikimedia).

No-no! No-no-no-no! No-no-no-no – no-no – there’s no limit! (For å få sangen på hjernen for resten av dagen, se videoen.)

2 Unlimited får neppe nobel­prisen for sine tekster, men er inne på noe i sin plag­somme 90-talls­hit. Roger Federer vant forrige helg tur­neringen i Istan­bul, som inngår i for­bered­elsene hans til French Open.

Istanbul? tenker den oppmerksomme fan. Hva i tennisens land og rike skal Federer dit for? Spillerne han slo på vei mot finalen blir ikke gjenkjent på gaten av andre enn den innerste kjer­nen tennisnerder: Jarkko Nieminen, Daniel Gimeno-Traver, Diego Schwartzman og Pablo Cuevas. Ingen av dem er ranket i topp 20. Ingen av dem aspirerer til de store grustitlene.

Så hva lokket Federer til Istanbul? Peter Bodo skriver på espn.com:

The Istanbul tournament might not even exist were it not for Federer’s apparently unshakable thirst for experiencing new cultures. This guy is the greatest Swiss explorer since Bertrand Piccard, although I imagine the Turkish promoters have guaranteed that Federer won’t have to poke around for gold or diamonds to make the trip financially worthwhile. The Istanbul Open is an ATP 250, technically a lowly, entry-level event. But it allows the hosts to pay appearance fees.

Jeg liker å tro at det er grenser for hvor mye penger man trenger. Det antydes på nettet at Federers formue er på drøyt 300 millioner dollar, som tilsvarer 2,3 milliarder kroner. I mitt hode har han for lengst forlatt stadiet hvor et par millioner ekstra på bok for å stille opp i Istanbul betyr noe som helst. Federer har mer penger enn han klarer å bruke opp.

Federer vinner hvert år kåringen av årets fan-favoritt på ATP-touren. Han er en av få idrettsutøvere som er kjent, og likt, over hele verden. Det virkelig stilige hadde vært om Federer brukte posisjonen sin enda mer aktivt til å støtte gode saker.

Han driver, som alle de beste spillerne på ATP-touren, omfattende veldedighetsarbeid allerede. Men tenk så tøft det hadde vært om Federer tok en Jo Nesbø eller Bill Gates og sa: «Folkens, jeg er rikere enn onkel Skrue. Fra nå av spiller jeg for veldedighet. Jeg spiller Grand Slams og Masters-turneringene (for det må jeg). Ellers? Jeg kommer til turneringene som betaler mest til veldedighet.»

Jeg tror det kunne fått mange fine ringvirkninger.

Under: Høydepunkter fra Federers finale mot Cuevas.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *