En gammel refleks vekkes til live

Når en spiller har vunnet to ulike Grand Slam-turneringer, begynner en liten fyr å mase bakerst i hodet mitt. Han hopper opp og ned mens han piper: Alle fire! Alle fire!

Tennisens hjørnesteiner er de fire Grand Slam-turneringene. Har du vunnet to, er du halvveis. Andy Murray er halvveis. Han har allerede US Open og Wimbledon. Da gjenstår Australian Open, hvor han har spilt fire finaler, men aldri vunnet. Murray kan vinne der.

Grunnen til at tanken på Murray-fireslam likevel aldri har streifet meg før denne måneden, er skottens svake statistikk på grus. Inntil i vår hadde Murray aldri vunnet en turnering på underlaget. Tapene hans i French Open (Grand Slam-turnering på grus) er ingenting å skamme seg over, med Nadal og Ferrer som to av overmennene. Det har alltid forundret meg at Murray, som har trent mye i Spania i ungdommen, ikke har vært bedre på grus. Sist helg slo han Rafael Nadal 6-3, 6-2 i finalen i Madrid, et resultat som ville vært utenkelig for et par år siden. Helga før det: Seier i München.

Her er klipp fra finalen mot Nadal.

https://www.youtube.com/watch?v=P_-e4y8QMAs

Ting jeg la merke til:

  • Nadal spiller på hjemmebane, og har selvsagt publikum i ryggen. Likevel synes jeg å høre en mer lettelsens jubel enn vill begeistring når Nadal vinner poeng.
  • Lurer du på hvorfor du ser så mange gode actionbilder av tennisspillere? Klaprelyden du hører i bakgrunnen når spillerne slår, er kameraer som tar massevis av bilder i sekundet. Så velger fotografen blant disse.
  • Murrays forehand har blitt mye bedre de siste årene. Sjekk den han slår på 2:55 ut i videoen, hardt og flatt mot Nadals forehand, som presses til feil. Og den han slår bort på 3:28 er ikke så enkel som den ser ut. Det var dessuten breakball for Nadal, som kunne gått opp til 4-5 i første sett, med egen serve. Kampen sto og vippet i dette poenget.
  • Kampen viser ikke Nadal på sitt beste, men gir likevel et inntrykk av hvor mye toppspinn han legger i slagene. Flere av Nadals grunnslag går temmelig kort, men selv om Murray står helt bak ved grunnlinjen må han slå ballen i brysthøyde.
  • Beste poeng: Rundt 5:13. Murray biter seg fast og avslutter ved nettet.
  • Nadals serve er blitt bedre med årene. Men Murray straffer ham hardt for svak serving mot backhanden i noen av disse poengene.
  • Jeg fikk lyst å se mer tennis med tyske kommentatorer. Passelig engasjerte, og tydelig forbauset over Nadals enkle feil. Ai-ai-ai! som de sier en del ganger.
  • Murrays beste grunnslag er backhanden. Han må ha studert hvordan Djokovic gjør det mot Nadal på grus: Ta backhanden tidlig og slå den flatt tilbake til Nadal for å stresse spanjolen. Sjekk poenget som begynner på 6:00 i filmen, hvordan Murray nekter å bomme på backhanden, før Nadal til slutt slår en sein forehand ut.
  • Hør på publikums reaksjon etter matchballen. Vantro.

To grustitler gjør ingen French Open-favoritt. Jeg nekter å gi favorittstempelet til andre enn Nadal så lenge spanjolen stiller opp. Nadal har alltid trivdes best som utfordrer, irriterende mye til tider. (Jeg krympet meg under Nadals «I’m not worthy»-periode i tiden da han slo verdensener Federer stadig vekk.) Nå er Nadal en underdog på ordentlig, med sviktende resultater i år. Men å slå Nadal i tre sett på grus er én ting, å gjøre det over fem sett i Paris noe helt annet. Novak Djokovic har prøvd uten å klare det. Ingen har  klart det, bortsett fra Robin Söderling. Det er seks år siden.

Jeg holder Rafael Nadal som favoritt i French Open fortsatt. Men ikke like overveldende som tidligere år.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *