Novak Djokovic er den menneskelige veggen

Novak Djokovic (Wikimedia).

Alle tennisenere bringer noe nytt til sporten. Som regel noe fryktinngytende, et offensivt våpen eller flere som blir deres varemerke. Agassis returer, Connors´ konstante press og verbale utpsyking, Lendls forehand og kondisjon, McEnroes artisteri, Sampras´ serve og forehand, Federers…alt mulig, Nadals forehandbomber, Serenas server, Navratilovas volleyer og så videre.

Jeg har kanskje skrevet det før, men Novak Djokovic passer ikke helt inn i den fortellingen. Hans grep om førsteplassen minner meg stadig på at tennis, tross alle sine artister, i bunn og grunn er en defensiv sport. Får du ballen innenfor linjene oftere enn motstanderen din i en ballveksling, vinner du poenget.

Ikke sånn forstått at Djokovic er en defensiv spiller, på ingen måte. Han kan slå vinnere fra alle posisjoner, og slå like hardt som de beste når han vil. Men når jeg ser for meg et Djokovic-poeng i hodet, tenker jeg på en formulering som Brad Gilbert brukte i sin fabelaktige bok Winning ugly: Press (squeeze tror jeg var det engelske ordet han brukte) motstanderen din. Press litt til. Press enda litt, så får du poenget til slutt. I 2015 ser man sjelden Djokovic satse på vinnerslag fra umulige posisjoner, han kobler grepet i ballvekslingene og går ikke for dumme løsninger. Djokovic spiller vakker prosent-tennis. Det er ikke defensivt, bare smart og velkalkulert.

Den mest sette Djokovic-videoen på YouTube understreker at han er en populær fyr som ikke tar seg selv så alvorlig. Her er ingen fancy ballvekslinger, bare en fin gest i regnværet i fjorårets French Open.

Djokovic har fått en utrolig start på 2015, med seier i Australian Open, og nå sist i Masters-turneringene i Indian Wells og Miami. Jeg er spent på hvor mye det har kostet, og om han klarer å spare energi fram til sommerens store mål, French Open. Selv ikke Djokovic kan spille og vinne alt herfra til slutten av juni.

Mens vi er inne på mest sette videoer av de beste spillerne, ble jeg litt overrasket over hvilken Federer-film som er mest sett – en ganske kjedelig reklame for Gillette. Kanskje de mange Federer er Gud-filmene slår hverandre i hjel når det gjelder seertall, og dermed er Gillette den mest sette. Om ikke annet, så understreker dette Federers posisjon som globalt fenomen.

Og hva med Rafael Nadal? Reklamefilm for det brasilianske telekomselskapet Vivo:

Og så en overraskelse: Det mest sette klippet med Andy Murray på YouTube er pur tennis, ikke reklame eller sitting under en paraply. Et snev av Hawaii-tennis med Michael Llodra, ren underholdning her:

En tanke om “Novak Djokovic er den menneskelige veggen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *