Fredrik Skavlans møte med Boris Becker var et høydepunkt

atp_logoFredrik Skavlan er landets beste tv-intervjuer. Fredagsprogrammet hans er ikke en like obligatorisk del av uka mi som det var for noen år siden, men det har en dragning likevel.

Skavlans opplegg er både en styrke og svakhet: Tre-fire kjente mennesker samles til samtale. Det tar ofte uventede vendinger når gjestene prøver å spille hverandre gode. Andre ganger faller det til bakken, særlig hvis gjestene ikke er komfortable med settingen. Selv får jeg lite ut av denne siden ved programmet, hvor de mellommenneskelige erfaringene som utveksles sjelden forteller mer enn at kjendisene også pusler med de samme tankene som oss andre.

Fredrik Skavlan
Fredrik Skavlan (Wikimedia).

Da liker jeg bedre den første delen av programmet, hvor én gjest blir intervjuet alene, og programlederen ikke er så opptatt av å få inn de andre gjestene i praten (eller komme med egne vitser). De mest minneverdige øye­blikk­ene fra Først og sist og Skavlan har skjedd i dette for­matet. Da VG skreiv om personal­­konflik­ten mellom LO-leder Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen i januar 2007, valgte LO-lederen å gi sin versjon på Først og sist. Inter­vjuet (som jeg dessverre ikke finner på nett) ble slett ingen opptur for Valla, som ble hardt presset av en skjerpet Fredrik Skavlan. Andre er bedre kvalifisert til å bedømme hvordan dette spilte inn i konflikt­ens drama­tur­gi, men jeg tror det bidro til at LO aldri klarte å få saken under kon­troll. Samme vinter gikk Valla av som LO-leder.

I går var Boris Becker hovedgjest. Becker er medievant nok til å gi passelig mye av seg selv, og han hadde god kjemi med Fredrik Skavlan. (De gangene det ikke klaffer, blir slike seanser pute-tv. Intervjuer og -objekt som ikke finner tonen kan kamufleres i trykte medier, men ikke på tv.) Samtalen tøtsjet innom mange sider av Beckers liv, fra Wimbledon-seieren i 1985 til privatlivet og trenerjobben for Novak Djokovic. Jeg liker intervjuer som pendler mellom faget (i Beckers tilfelle tennisen) og personligheten bak, som da Skavlan spurte Becker om hvem han var da han vant Wimbledon som 17-åring.

Becker mestret også den påfølgende småpraten med de andre gjestene, blant annet med den sørgelige historien om Bryan Ferry-sangen «Slave to love» som soundtrack da han slo opp med en ungdomskjæreste. Programmet ser du på NRKs hjemmesider (tilgjengelig til 28. desember 2014).

Jeg var blant skeptikerne da Becker ble trener for Djokovic for ett års tid siden. Becker hadde lite erfaring som trener, og spillestilen hans ligger langt unna Djokovics. Tradisjonelt har topptrenere har gjerne vært spillere som var gode, men ikke spitzenklasse (Larry Stefanki, Brad Gilbert, Tim og Tom Gullikson, Paul Annacone). 2014 viste at det ikke er noen motsetning mellom det å ha vært en Grand Slam-vinnende spiller selv, og det å trene andre til stor suksess (eksemplifisert ved Boris Becker, Michael Chang, Stefan Edberg og Goran Ivanisevic).

Jeg håper det bare er et tidsspørsmål før Andre Agassi og Pete Sampras finner hver sin protesjé å coache mot verdenstoppen. Barna deres begynner å bli store, og sagmuggen lokker alle tilbake til slutt. (Bortsett fra Bjørn Borg.)

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

1 kommentar

Legg igjen en kommentar