Endelig er dagen her som jeg har lengtet etter: Frankrike-Sveits i Davis Cup

Denne saken handler om Davis CupFrankrike-Sveits, finale i Davis Cup. Dette er det nærmeste vi kommer et lag-VM for menn i tennis, og begivenheten kommer på toppen av dette aller sist i sesongen. Advent er kanskje desember for noen, men for tennisfolk har advent i år vært ukene fra det ble klart at Sveits endelig skal spille finale i Davis Cup.

Det er den eneste turneringen av betydning som Roger Federer, vandrende legende, ikke har vunnet. Han har med seg Stan Wawrinka (og et ubetydelig doublepar) til Lille, hvor hjemmelaget Frankrike har satt i stand en tennisarena av enorme proporsjoner, med plass til 27.500 tilskuere. Dette oppgjøret har så mange interessante aspekter at jeg viet en bloggpost til det tidligere i høst. Les ellers Steve Tignors forhåndsomtale på tennis.com.

Roger Federer skadet seg i ATP-sluttspillet i London i forrige uke. Helt til i dag var det spekulasjoner om hans helsetilstand, men Federer spiller. Federer spiller den siste singlekampen på fredag, og den første på søndag. Det betyr at han får noen timer mindre hvile enn Stan Wawrinka, og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor Sveits disponerer på den måten.

Mye avhenger av den første dagen. Sveits må ha minst én seier der. Frankrike kommer ikke til å kaste bort en 2-0-ledelse, for jeg regner det som selvsagt at Frankrike vinner doublekampen. Noe sier meg at Wawrinka og Federer er for slitne til å piske seg selv til enda en kraftanstrengelse på tampen av sesongen. Spådom: Frankrike vinner 4-1.

Davis Cup-oppgjør er enkelt: Først to singlekamper, så en doublekamp og til slutt to singlekamper. Første lag til tre seire vinner. Husk at det ikke er tie-break i femte sett i disse kampene.

Dag 1: Wawrinka slår Tsonga og gir Sveits en flying start. Federer taper kamp nummer to, og Twitter flyter over med meldinger om hvor rusten han ser ut. Wawrinka må bære dette for sveitserne, virker det som. Blir ikke overrasket om Sveits setter alt på ett kort og hiver inn Federer og Wawrinka i double også, for å satse på at de vinner der og en av dem vinner sin singlekamp på søndag.

Dag 2: Ingen ble overrasket over at Sveits satte Federer og Wawrinka opp i double, selv om det var et dristig trekk: Tross sitt OL-gull (2008) har paret hatt blandet suksess på banen. Denne gangen gikk kupongen inn, og seieren mot Benneteau/Gasquet betyr at Sveits har fordelen før de to siste kampene. Husk at Tsonga har knust Federer på grus før, og det kan skje igjen. Uansett bra for finalen at den avgjøres siste dag.

Dag 3: Richard Gasquet som fransk skanse mot Federer? Du tuller. Federer drar i land Sveits´ første Davis Cup-triumf.

Frankrike – Sveits i Lille, på grus 1-3
Frankrike Sveits
Jo-Wilfried Tsonga Stan Wawrinka 1-6, 6-3, 3-6, 2-6
Gael Monfils Roger Federer 6-1, 6-4, 6-3
J.Benneteau/R.Gasquet R.Federer/S.Wawrinka 3-6, 5-7, 4-6
Richard Gasquet Roger Federer  4-6, 2-6, 2-6
Den femte kampen ble ikke spilt fordi oppgjøret var avgjort.

NB: Finalen vises dessverre ikke på norsk Eurosport, selv om den går på den britiske utgaven. Damn:

Eurosport svarer på spørsmål om Davis Cup-finalen

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

6 kommentarer

    1. Håper du har rett angående resultatet! (Tenkte mer på navnet når det gjelder om det er VM eller ikke. Formatet er unektelig litt annerledes enn andre verdensmesterskap i ballsport, ved at det spilles gjennom hele året. I motsetning til andre VM, som er samlet i en kort tidsperiode. Noe jeg synes tennis også burde gjort.)

      1. Kanskje du har rett vedr. formatet. Men jeg holder nå på det tradisjonelle formatet. Noe av sjarmen ved Davis Cup er nettopp dette med fordel av hjemmebane, der hjemmelaget velger det dekket som passer gjestene dårligst, og der man har entusiatisk (og noen ganger usaklig og usportslig) støtte fra publikum. Et hjemmelag som ikke er favoritt kan på denne måten slå et land som er klare favoritt, og bortelag kan tilsvarende prestere bragder som det går gjetord om i tiår etterpå. Mitt beste DC-minne er da Henke Sundstrøm lå under 0-2 i sett og 1-4 mot Ivan Lendl på centercourten i Båstad i september 1984 – og snudde det. Lendl fikk kun to game etter det, og det var etter hvert allsang blant 5.000 publikummere på sidebyttene. Dagen etter lå Järryd/Edbertg under 0-2 i sett og 2-5 mot Smid/Slozil – og det samme skjedde. Helt rått!

        1. Jeg synes absolutt det har sin sjarme at publikum går bananas på tribunene, det skjer jo ikke for ofte i andre turneringer. Formatet gir også en psykologisk dimensjon, med ekstra press på hjemmelaget, som jo har alle fordeler: De velger vertsby og spilleunderlag. Men det kan jo slå tilbake på dem (ref. Russland mot USA i 1995, hvor Sampras herjet på den langsomme grusen de hadde lagt).

          Når jeg vil samle Davis Cup til en konsentrert periode, er det fordi jeg tror det ville gitt turneringen en bredere appell. Det ville også gitt publikum i nye land sjansen til å få se verdens beste spillere. For eksempel Brasil, Argentina, Japan, som alle spiller på øverste nivå neste år. Dit kommer sjelden de beste.

  1. Du fikk rett i at Sveits kjørte på med Wawrinka og Federer i double, og dette trekket avgjorde egentlig hele greia. De har nok planlagt dette en stund, siden Bryan-brødrenes trener var hyret inn for ekstra double-drill. Chiudinelli og han andre ville uansett ha tapt, tror jeg, så de ville kun fått spille hvis de 2 første kampene var i boks.

    Der Severin & co gjorde geniale taktiske valg, gjorde franskmennene det motsatte. Gasquet har alltid vært flere nummer for liten for Federer, som forutser alt han gjør. Kanskje Tsonga ikke var i stand til å spille, ikke vet jeg.

    Uansett, en fantastisk triumf for «dream team» Stan & Roger, og deres glimrende kaptein! Federer stupte i bakken som om han hadde vunnet Wimbledon, og etterpå var det veldig mange som skulle klemme hverandre.

    1. Den franske lagmaskinen (som jeg kalte det for noen dager side) var ikke så bunnsolid som på papiret, når plutselig Gasquet måtte inn i den avgjørende kampen. Mange vil spørre seg hvorfor ikke Gilles Simon ble tatt ut, eller hvorfor de ikke spilte på hardcourt. Federer og Wawrinka er gode på grus. Kanskje var det også feil å bygge arenaen på en fotballbane med rekordantall på tribunene?

Legg igjen en kommentar