Glimt fra fredagens Australian Open

Denne saken handler om Australian OpenHjemme med sjuk datter. Mellom fargelegging, mat, klesvask, penicilindoser (du er sååå flink!) og leking, fikk jeg noen glimt av formiddagens tennis fra Melbourne. Noen spredte tanker:

Kevin Anderson. Noen spillere må man dele nasjonalitet med for å begeistres av. Kevin Anderson er en sånn. Gjennom det siste settet mot Roger-Vasselin sitter jeg og irriterer meg over at jeg ikke husker hvem han minner meg om. Høy, stiv, bleik, uttrykksløs. Det demrer: Anderson er fattigmannsutgaven av Tomas Berdych. Anderson ser helt sluttkjørt ut da Roger-Vasselin server for kampen på 5-4. Da mister han all selvtillit, og Anderson vinner de tre neste gamene, til glede for sine landsmenn. Men neppe så mange andre.

Denis Istomin (Wikimedia).

Hvilke toppspillere er det verdt å imitere? De korrekte, kjedelige folkene vil si David Ferrer, den fornuftige spanjolen som spiller så riktig. Men hvorfor velge Lada når det finnes Audi? Novak Djokovic trengte bare å kjøre i fjerdegir for å slå Denis Istomin i tredje runde. Djokovic har ikke Nadal og Federers publikumsvennlige særegenheter i spillet, men det finnes ingen bedre totalpakke på hardcourt. Djokovic satser sjelden for mye, han bare holder kvelertaket på motstanderen gjennom hele kampen.

Tennis er en sport av engelske uttrykk, tenk på forehand, backhand, volley og serve. Engelsken smitter over på Eurosports kommentator, som i kampen mellom Tommy Robredo og Richard Gasquet snakker om at Gasquet har en backhand som er effortless. Gasquets backhand er etter min mening det motsatte, den har en omfattende forberedelse og gjennomføring.

Og det er vel litt av poenget med enhåndsbackhand, at den skal være litt snirklete og artsy? Enhåndsbackhand er tennisens svar på vinylplater: Alle vet at det finnes enklere alternativer, men historisk sus og personlig smak holder liv i tradisjonen. Gasquet vinner første sett, og i begynnelsen av andre slår den norske kommentatoren fast at det skal bli veldig vanskelig for Robredo å komme tilbake hvis Gasquet skulle bryte tidlig i andre sett.

Til slutt var det Robredo som vant. Men da laget jeg lunsj.

En tanke om “Glimt fra fredagens Australian Open

  1. Marat

    Årets sitat allerede i januar:

    «Enhåndsbackhand er tennisens svar på vinylplater: Alle vet at det finnes enklere alternativer, men historisk sus og personlig smak holder liv i tradisjonen».

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *