Font, Firenze og Federer

Tre helt forskjellige stikkord i tittelen. Her er forklaringen:

Font: Tidligere i høst var jeg på besøk hos søsteren min. Dagen etter krabbefesten våknet jeg før alle andre, og begynte å leke meg med Netflix-kontoen deres. (Nå har jeg min egen.) Netflix er, som de fleste vet, en enorm samling film som man kan fråtse i for 79 kroner i måneden. Jeg havnet i dokumentar-avdelingen, og valgte tilfeldigvis Helvetica, en film om skrifttypen med samme navn.

Helvetica-fonten er så vanlig at folk nesten ikke tenker på at det er en skrifttype som noen har funnet opp. Google hjelper deg videre – en haug kjente logoer er Helvetica-baserte. Som denne:

Og denne:

Typografi har aldri interessert meg noe særlig, men denne lørdagsmorgenen satt jeg som fjetret i sofaen. Engasjerte mennesker er spennende. Folk som blir engasjert av noe så sært (og likevel hverdagslig og mystisk på en gang) som skrifttyper, er enda mer spennende.

Anyway, de neste ukene har jeg tenkt mye på skrifttyper, og har skjønt så mye som at sans serif-typer er det som gjør seg best på skjerm. Derfor er den tidligere Georgia-fonten i tennisbloggen byttet ut med gamle, litt kjedelige Arial i brødteksten du leser nå. Arial er lagd med tanke på skjermlesing.

Overskriftene er fortsatt..Helvetica.

Firenze: Den siste ukens tennis har jeg fulgt via mobiltelefonen i Italia. Der var vi på høstferie med storfamilien – 12 i alt. Det var kanskje tennis på tv-kanalene der (jeg har sommerferiens tv-kikking friskt i minne), men anledningen var ikke den rette. Firenze er en fin by for den historisk interesserte turist. Jeg så Venus´ fødsel igjen (forrige gang var i 1995), og Uffizi-museet skuffet ikke nå heller. Utsikt fra Michelangelo-høyden:

DSC_0500Federer: Du har selvsagt ikke klikket deg til tennisbloggen.net for å høre på mine bablerier om skrifttyper og familieferie. Hva har skjedd i tennisverden? Herrespillerne prøver å kvalifisere seg for ATP-sluttspillet. Dette er turneringen Roger Federer har vunnet seks ganger, noe som er rekord. I år står Federer i fare for å havne utenfor topp 8, og da får han ikke være med. Da betyr det at han ikke er god nok, og det er ingen grunn til å gråte over Federers utenforskap. Federer vant bare én kamp i Shanghai Masters, før han tapte mot Gael Monfils. Ikke spesielt imponerende (og Monfils er langt fra en topp 10-spiller).

Hvor mange topp 10-spillere har Federer egentlig slått i år? Mer enn tre? Nei, faktisk bare én: Tsonga i Australian Open. Da sier det seg selv at Federer har nullniks å gjøre i ATP-sluttspillet, hvor KUN kremfolk er med. Det er helt usannsynlig at Federer skulle finne et ekstra gir i ATP-sluttspillet, all den tid han har vært svak i hele 2013.

Sveitserens kapasitet er blant det store spørsmålstegnene før 2014-sesongen. Hvor mange middelmådige sesongen gidder han å gjennomføre før han gir seg?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *