Bartoli gir seg på topp

Denne saken handler om dametennis28 år gammel kutter Marion Bartoli ut tennisen. For seks uker siden vant hun Wimbledon. Avgjørelsen sjokkerte tennisverden i morges norsk tid. Sett i bakspeilet er den likevel forståelig. Det er det fine med fortiden: Den ser helt logisk ut nå som vi sitter med fasiten.

Marion Bartoli går sine egne veier, slik hun alltid har gjort. Jeg har alltid digga Bartoli. Folk har fnist av henne i krokene så lenge hun har vært i toppen, Bartoli med de snåle ritualene og maniske tohåndsslagene. Som Wimbledon-vinner kunne hun cashet inn sponsoravtaler de neste årene, og lagt seg opp en enda penere formue for livet etter toppidretten.

Marion Bartoli i US Open 2008 (Wikimedia Commons).

Bartoli gir seg fordi kroppen ikke vil mer. Hun spilte med smerter i Wimbledon, som hun likevel vant. Bartoli kunne holdt det gående noen år til for pengenes skyld, men har ikke motivasjonen.

Mange ting har spilt inn samtidig: Motivasjonen er mindre nå som hun har vunnet Wimbledon. Bartoli har vært mye skadet. Dessuten: Resten av tennisåret er en øvelse i mer smerte for spillerne: Hardcourt-turnering etter hardcourt-turnering herfra til november, og dette er som kjent underlaget som sliter mest på kroppen. Som Wimbledon-mester ville Bartoli vært selvskreven i disse.

Marion Bartolis hastige exit er ikke den eneste av denne typen. Her er tennisbloggens kåring av de seks mest overraskende adjøss til topptennisen:

1) Justine Henin, 2008. Henin var nummer én i verden på dette tidspunktet. Til tross for noen svake resultater vinteren 2008, kom det som et sjokk da hun la opp i mai dette året, like før favoritturneringen French Open. Gjorde et hederlig og kortvarig comeback i 2010.

2) Steffi Graf, 1999. Etter mye skader i 1997 og 1998 slo Graf tilbake med seier i French Open i 1999 og finaleplass i Wimbledon. Graf var bare to Grand Slam-titler bak Margaret Courts rekord på 24, men kunngjorde sommeren 1999 at hun var ferdig med tennis. Graf gjorde aldri comeback.

3) Björn Borg, 1983. Finnes det en mer myteomspunnet spiller i tennishistorien? Også Borgs karriereslutt er innhyllet i myter. Dette er myten: Borg tapte finalen av US Open mot John McEnroe i 1981, strenet ut av stadion og viste seg aldri på en tennisbane igjen. Det stemmer ikke. Borg spilte turneringer i 1982 også, men ikke Grand Slam, på grunn av krangel med ATP. Likevel var det en overraskelse da han ga seg i 1983.

4) Marion Bartoli, 2013. Noen uker etter at hun vant Wimbledon, takker Marion Bartoli for seg på grunn av helseproblemer.

5) Patrick Rafter, 2003. For ti år siden fantes verken Super-Federer, Djokovic, Murray eller Nadal. ATP-touren var i et vakuum, og Patrick Rafter hadde spilt finale i Wimbledon i 2000 og 2001 – kanskje kunne 2003 endelig blitt hans år i Wimbledon? Slik gikk det ikke. Skader og manglende motivasjon parkerte Rafters karriere.

6) Andy Roddick, 2012. Før US Open kunngjør amerikaneren at US Open blir hans siste turnering.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *