Eksilet er over

Tennisbloggens italienske eksil er dessverre over for i år. Som nevnt hadde hotellet en egen kanal med tennis, og de fleste italienske byer, samme hvor små, har en tennisbane. Det fantes både i Spotorno og Varigotti. Midt mellom dem ligger Noli, hvor vi holdt til. Der så jeg ingen bane, uten at jeg lette så godt.

Her er kartet, for dere som er interessert:


Vis Varigotti Provinsen Savona i et større kart

 

Dette er Varigotti-banen, rett ved stranda. Nydelig utsikt, selv om det er vanskelig å oppfatte av bildet:

"Pappa, kan vi ikke stå her i solsteiken og kikke på tennisbanen helt til det kommer noen som skal trene?"
«Pappa, kan vi ikke stå her i solsteiken og kikke på tennisbanen helt til det kommer noen som skal trene?»

Og ellers i tennisverden? Det handler mye om Federers nye racket, som han testet ut med blandet hell i Hamburg. Denne uka spiller han i Gstaad, nok en grusturnering. Samme hvordan det går der, kan jeg vanskelig tro at Federer velger å spille med den nye modellen i US Open. Der står for mye på spill, og da trenger Federer en racket han kan stole på.

Steve Tignor hos tennis.com skriver fornuftig om saken:

Is it too late for Federer, an attacker at heart, to learn a few new-school tricks? I’ve always been skeptical of the idea that a racquet switch was the answer for him. He has his shots, and his game, and he’s not going to turn back time. But I’m glad he’s doing whatever he can while he still has a chance.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

Legg igjen en kommentar