Horacio Zeballos´ store dag

ATP - herretennisMine damer og herrer, hils på Horacio Zeballos: Den tredje mannen i historien (etter Federer og Djokovic) som slår Rafael Nadal i en grusfinale. Nadal spilte sin comeback-turnering i Viña del Mar i Chile. Etter innledende rusk var Nadal helt på høyden mot slutten av turneringen, i alle fall ifølge rapportene. 6-2, 6-2 mot Jeremy Chardy i semifinalen var solide sifre.

Jeg sjekket stillingen av finalen mot slutten av andre sett, og så at Nadal hadde vunnet det første. Det luktet Nadal-seier lang vei. Men Zeballos tok det andre settet i et tie-break, og brøt Nadal i siste game av tredje sett: 6-7, 7-6, 6-4 ble sluttsifrene. Zeballos brøt faktisk Nadal blankt i siste game. Hvor ofte skjer det?

Denne seieren går inn i bøkene som en mental og tennismessig triumf for Zeballos, som vant sin første ATP-tittel. Les det artige intervjuet på ATPs hjemmesider:

What was your game plan going into today’s match?
I tried to aim at all the lines and make all of them (laughs).

Zeballos er 27 år gammel, og jeg blir overrasket om han setter sitt preg på tennisen framover. Han møtte Nadal på et gunstig tidspunkt, for spanjolen har vært lenge ute. Likevel skal jeg ikke kimse av seieren (når er det egentlig riktig å kimse?): Nadal på grus kommer til å være tennisens tøffeste oppgave i overskuelig framtid. Auraen hans på grus overgår lett Federers på gras, mener jeg. All ære til Zeballos som trodde han kunne vinne, også etter at han tapte det første settet.

Nadal tapte faktisk double-finalen også, i partnerskap med Juan Monaco. Mer spennende blir det å se hvordan det går i Indian Wells, Miami og den påfølgende grusseongen i Europa.

Høydepunktene fra kampen viser to ting:
– Zeballos spiller enhåndsbackhand, og klarer likevel å vinne. Kan han gi Federer noen tips?
– Sjekk de to siste poengene som gir matchball og selve matchballen, vinklene som Zeballos får med forehanden der. En smak av egen medisin fra venstrespillende Zeballos til venstrespillende Nadal.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

4 kommentarer

  1. Morsom kamp. Jeg tenkte i 1. sett at Zeballos ikke hadde sjanse til å holde nivået gjennom hele matchen, men der tok jeg feil. Han er definitivt ingen dårlig spiller, og har imponerende stats fra de siste månedene – men fra et lavere nivå. Igår spilte han utrolig aggressivt, og jeg tror dette er kampen han kommer til å tenke tilbake på når han blir gammel. Kampen der alt satt – hans «finest hour».

    Hva med Nadal? At han ikke vinner sin første turnering etter 7 måneders avbrekk er jeg ikke så bekymret for. Han er i rute, han beveger seg tilsynelatende uten smerter i kneet, og han har den siste uka vist glimt av sin storhet. Det som imidlertid overrasket meg litt er at mot slutten av finalen var det han som var klart mest sliten. Avbrekket forklarer sikkert mye, men skulle tro at han har trent mye cardio i de siste månedene. Rett og slett uvant å se ham tom i en tresetter.

  2. Jeg er noe mer bekymret.

    Alle disse spillerne skal selvsagt være hakkemat for Nadal, og det var de bortsett fra i finalen. Det er ikke tapet som bekymrer meg, men hans kommentar etter kampen:

    «my knee is still bothering me, but you have to face adversity with the best possible face and look forward to keep working and enjoy what I like the most, to play tennis.»

    Liker ikke at kneet plager ham etter en 7 måneders pause. Å spille med et knehandicap i denne idretten må være forferdelig, forskjellen på 95% fit og 100% fit er enorm…

    Tror likevel Nadal kan dra i land Roland Garros, selv med 80% kapasitet som Åsmund tidligere har nevnt, men er selvsagt høyst usikker.

  3. Ble sittende å se hele matchen. Artig å høre de svenske komentatorene som hele tiden ventet på at Nadal skulle breake Zeballos.

    Må være enig med Hans. Rafa var den som ble mest sliten, og det var grunnen til at han tapte. Etter å ha sett hvor sliten han virket på slutten av matchen var jeg helt sikker på at han ikke ville greie å vinne dobbelmatchen heller.
    Artig var det å se Zeballos smil og glede gjennom hele kampen. Så ut som han koste seg hele tden. Det gjorde ikke Nadal.

    Så får vi se hvordan det går i Brasil. Likevel godt å ha Rafa tilbake.

    1. Leste dette på CNN/SI, Nadal har definitivt gitt valuta for pengene i Chile:

      He looked fine (just fine) tennis speaking, but he lost to Horacio Zeballos in the final only because he looked tired at the end, arguably unaccustomed to playing three hours in one of his demanding training seasons.

      He arrived Friday and broke protocol to speak with reporters at the airport. A couple hours later, he was received by President Sebastián Piñera, together with Chilean players Fernando González and Nicolás Massú.

      At Viña del Mar (a couple of hours) he trained with promising Chileans Christian Garín, 16, who won his first professional match at the tournament and Gonzalo Lama, 19. All his days Viña were madness, but he was always smiling, taking time to sign autographs, answer every simple question from the press and speak in the stadium after matches. I’m pretty sure if Federer comes to Chile some day it will be the same (or more), but in my country Nadal will always be remembered as a true champion on and off the field.

Legg igjen en kommentar til Frode Johnsen Avbryt svar