Alderens viktigste konsekvens

Hva er det toppidrettsutøvere mister når karrierene går mot slutten? Fart, motivasjon og helsa, kanskje. Men jeg mener det viktigste de mister, er stabiliteten. Nedturene kommer oftere, gjerne når de er minst ventet. Spillerne har gjerne toppnivået inne i enkelte turneringer, men bunnene blir mye dypere. (Pete Sampras 2002: Tapte mot Corretja og Bastl på gras. Vant US Open.)

Mange har skrytt av Williams-søstrenes tilbakekomst i Miami, hvor både Serena og Venus spilte godt i noen kamper. Så røyk begge ut i strake sett mot to kraftløse, men stabile spillere: Wozniacki og Radwanska. Merket at jeg ble glad på Wozniackis vegne for seieren mot Serena. Wozniacki har fått mye pes de siste to årene, og en seier som denne må ha gitt henne troen på store ting. Serena er Serena, uansett hva rankingen sier.

 

Jeg tolker ikke for mye inn i Federers tap mot Roddick for et par dager siden. Federer må også tape en gang, og er kanskje glad for å få en pause etter mye tennis de siste månedene. Roddick drar også på årene, og gikk på hodet ut av turneringen dagen etter Federer-seieren. Juan Monaco er en stødig topp 100-spiller, men når Roddick taper mot ham i strake sett, det siste 0-6!, kan ikke Roddick være fornøyd.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

Legg igjen en kommentar