Agnieszka Radwanska vant sin åttende WTA-tittel i dag. Det skjedde i Dubai. Radwanska er en WTA-toppene jeg har sett mest de siste årene, og jeg har sakte blitt en fan. At hun ikke er en typisk dramadronning, har sikkert noe med saken å gjøre.
Hun spiller smart tennis uten å ta de store sjansene, men blir likevel ikke en kjedelig pusher. Steve Tignor sier det greit:
She lacks power but moves efficiently, hits balls deep, constructs points well, and keeps her cool.
Neste uke blir hun nummer fem på rankingen, og jeg håper hun kan markere seg i Grand Slam-turneringene også. Radwanska kan blåses av banen, (1-7 mot Sharapova forteller alt om det) og i en Grand Slam-turnering er det vanskelig å tråkle seg gjennom sju motstandere slik Radwanska må.
Her er siste game av dagens finale mot tyske Julia Goerges. Hun har en kanonforehand, men den svikter i avgjørende øyeblikk: Goerges har breakball på 30-40, 4-5 i andre sett. Radwanska misser førsteserven. Radwanska slår en laus og kort andreserve. Goerges lader og fyrer – og treffer noen centimeter utenfor Radwanskas backhandhjørne. På deuce slår Radwanska nok en andreserve, men Goerges slår en backhand for langt, en lett feil. Goerges redder den første matchballen, men slår enda en enkel feil på matchball nummer to.
Hvem har en hardere forehand enn Goerges for øyeblikket? Får hun litt mer styring på den, blir hun farlig.
Jeg synes hun er en kjedelig pusher, men det er nå bare min mening…
Jeg ser hva du mener. Den forehanden er ikke mye vakker, og Radwanska er ikke så flashy. Men jeg liker henne likevel.
Men nå spiller de ikke for å underholde da, men for å vinne. For de prispengene der skulle jeg gjerne sittet og sett på maling tørke i en uke. 😉