Tidenes beste?

Denne saken handler om Australian OpenVerden var innrettet slik at jeg ikke fikk med meg hele tennisfinalen i dag. Jeg så slutten av første sett, andre sett og begynnelsen av tredje. Og mens jeg så på, tenkte jeg: Har det blitt spilt bedre hardcourt-tennis enn dette? Nesten seks timer tok det før Djokovic vant 5-7, 6-4, 6-2, 6-7, 7-5. Her er Peter Bodo (tennis.com) om kampen.

Det er meningsløst å snakke om upressede feil i en kamp som denne. De fleste poeng ble vunnet etter spill på små marginer, hvor det var nødvendig å slå et par ekstra baller enn det som villle vært nødvendig mot andre. Nivået var helt sykt høyt. Håper å få sett en del høydepunkter i kveld.

Det er imponerende hvordan Djokovic og Nadal har jobbet med sine svake punkter opp gjennom karrieren, i større grad enn f.eks Federer. Hypen rundt Nadal var stor allerede da han var 15-16. Da jeg så ham første gang i Australian Open mot Hewitt for noen år siden, ble jeg alt annet enn imponert. Han hadde en latterlig dårlig serve og en vassen backhand. I dag er begge kraftige våpen.

Djokovic har blitt sterkere i hodet, sprekere og har fått en bedre forehand enn da han først kom på touren.

For en gullalder dette er for herretennisen. Nadal-Federer-duellene går mot slutten. Kampene mellom Djokovic og Nadal er minst like klassiske i tennishistorisk sammenheng. Tenk om vi kunne fått dem mot hverandre i French Open om fem måneder.

Her er noen høydepunkter. Legg merke til slutten av fjerde sett: Djokovic kan avgjøre det, men Nadal klorer det til seg. Feiringen hans etter at han vinner det tie-breaket, forteller hvor sterkt han ønsket denne seieren.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

3 kommentarer

  1. Enig – dette var tennis på meget høyt nivå. Trolig tidenes beste 5-setter i en GS. En nydelig søndag med fint skiføre gjorde at jeg bare fikk med meg første sett før vi satte oss i bilen. En vinninde holdt meg løpende oppdatert, og etter tredje sett var jeg helt overbevist om at dette ville bli en lett seier for Djokovic. Da vi kom hjem var det helt i slutten på fjerde sett, og jeg fikk med meg slutten av matchen. Det var ikke mye om å gjøre før det hadde gått Nadal sin vei, men Djokovic greide holde hodet kaldt og fikk 7-5 i siste sett. Noe jeg ikke liker er Djokovic sin måte å feire på. Slik ville ingen andre ha gjort det. Uansett var det uhyre lite som skilte disse to krigerne i dag. Nå er det bare å glede seg til fortsettelsen.
    Ser at Nadal er lei seg for at han ikke greide å hale seieren i land, men at han er fornød med spillet sitt. Og det synes jeg absolutt han kan være. Kanskje blir det disse to som skal kjempe om de tre gjenværende GS også.
    PS: Har sett de manglende settene i reprise.

  2. Fikk omsider sett hele finalen, og det ble jo en klassiker.

    Som du er inne på, Åsmund, har begge jobbet med svakhetene sine gjennom de siste årene. Ikke bare teknisk, men også taktisk. Nadal dro i land første sett mye fordi han overrasket Djokovic med å serve mot kroppen. Da serberen omsider fant ut av dette, kan man i stor grad si at han vant kampen på grunn av bedre returspill. Det må ha vært ekstremt frustrerende for Nadal å oppleve at mønsteret i ballvekslingene ble det samme uavhengig av hvem som servet. Djokovics returer ga ham ofte overtaket direkte etter Nadals serve. Likevel klarer Nadal å gire seg opp tilstrekkelig til å vinne 4.sett. Den mentale jobben tror jeg ikke noen annen spiller ville ha klart.

    Mønsteret i kampen minnet på mange måter om USO-finalen i 2010. Forskjellen er at Djokovic nå gjør færre feil uten å gå ned på tempo. Nadal kan derfor ikke basere seg på å vinne selv med verdens beste defensive spill. Fjoråret viste jo også det til fulle.

    Nadal er derfor nødt til å komme opp med noe taktisk nytt mot Djokovic. Jeg tror ikke han «røper» det i mastersturneringene utover våren, men venter med spenning på French Open.

Legg igjen en kommentar