Spania og resten

Denne saken handler om Davis CupSpania er uten tvil verdens beste herrenasjon i tennis de siste årene. Sist helg vant de igjen, og det var deres femte Davis Cup-triumf. Alle har kommet etter år 2000.

Rafael Nadals statistikk i single (19-1) er helt vill, særlig med tanke på at han spilte DC også før han ble så god som han er i dag. Men Ferrer, Lopez og Verdasco er også solide brikker i det spanske laget.

Peter Bodo i tennis.com har (som vanlig, for en mann!) en innsiktsfull oppsummering av turneringens historie, i anledning Spanias triumf. USA (32) og Australia (28) er de mestvinnende nasjonene.

No nation other than the USA, Great Britain, France or Australia won the Davis Cup between 1900 and 1974.

Wow! Imponerende! Men les dette:

Until 1972, when the present-day World Group format was adopted, the ITF used the «Challenge Round» approach. That is, the winner each year sat out the competition until the other nations of the world played at intervals over must of the next year for the right to «challenge» the holder in a final.

Altså: Laget som vant det forrige året, trengte bare spille én kamp for å forsvare tittelen. Da blekner triumfene før 1972 en del. Jeg liker dette forslaget fra Bodo:

The ITF ought to make a significant effort to draw a bold, thick line between the Challenge Round and World Group eras. […]  That would make 1972 the first year of the professional era. Now you would have the U.S. with 8 titles, Sweden still with 7, Australia with 6, Spain with 5, France and Germany with 3, and one apiece for Croatia, Czech Republic, Italy, South Africa and Serbia — and Great Britain with zero. That seems to me a very accurate reflection of tennis geopolitics and something very much like an accurate power ranking of tennis nations.

Jeg liker disse syrlighetene fra Jon Wertheim (Sports Illustrated) også:

The folks at ITF (Intransigent Tennis Federation) will keep a straight face and tell you that the Davis Cup is just fine as it is. Presumably they also like their cable provider, health care system and tax code. To the rest of the world, the Davis Cup is a tremendous international sporting event that is fading into irrelevance thanks to a structure that confuses even the most hard-core fan, is unfriendly to television and, above all, exasperates players.

(Intransigent betyr «uvillig til å endre synspunkt»).

Anyway,  her er landene og spillerne som har vunnet Davis Cup fra starten til i dag. Landene i fet hadde hjemmebane i finalen.

År Vinner Motstander Res. Vinnerspillere
2011 Spania Argentina 3-1 Ferrer, Verdasco, Lopez, Nadal
2010 Serbia Frankrike 3-2 Troicki, Zimonjic, Djokovic, Tipsarevic
2009 Spania Tsjekkia 5-0 Ferrer, Verdasco, Lopez, Nadal
2008 Spania Argentina 3-1 Ferrer, Verdasco, Lopez, Granollers
2007 USA Russland 4-1 Roddick, Blake, Bob Bryan, Mike Bryan
2006 Russland Argentina 3-2 Safin, Davydenko, Tursunov
2005 Kroatia Slovakia 3-2 Ancic, Ljubicic
2004 Spania USA 4-1 Nadal, Moya, Ferrero, Robredo
2003 Australia Spania 3-1 Hewitt, Philippoussis, Woodbrige, Arthurs
2002 Russland Frankrike 3-2 Safin, Kafelnikov, Youzhny
2001 Frankrike Australia 3-2 Escude, Grosjean, Pioline, Santoro
2000 Spania Australia 3-2 Costa, Ferrero, Balcells, Corretja
1999 Australia Frankrike 3-2 Philippoussis, Woodbridge, Woodforde, Hewitt
1998 Sverige Italia 4-1 Björkman, Norman, Kulti, Gustafsson
1997 Sverige USA 5-0 Björkman, Larsson, Kulti
1996 Frankrike Sverige 3-2 Pioline, Boetsch, Raoux, Forget
1995 USA Russland 3-2 Sampras, Courier, Martin
1994 Sverige Russland 4-1 Edberg, Larsson, Björkman, Apell
1993 Tyskland Australia 4-1 Stich, Göllner, Kuhnen
1992 USA Sveits 3-1 Agassi, Courier, McEnroe, Sampras
1991 Frankrike USA 3-1 Forget, Leconte
1990 USA Australia 3-2 Agassi, Chang, Leach, Pugh
1989 Tyskland Sverige 3-2 Steeb, Becker, Jelen
1988 Tyskland Sverige 4-1 Steeb, Becker, Jelen, Kuhnen
1987 Sverige India 5-0 Wilander, Nyström, Järryd
1986 Australia Sverige 3-2 Cash, McNamee, Fitzgerald
1985 Sverige Tyskland 3-2 Wilander, Edberg, Nystrøm
1984 Sverige USA 4-1 Wilander, Edberg, Sundström, Järryd
1983 Australia Sverige 3-2 Cash, Fitzgerald, Edmondson, McNamee
1982 USA Frankrike 4-1 McEnroe, Mayer, Fleming
1981 USA Argentina 3-1 McEnroe, Fleming, Tanner
1980 Tsj.slov. Italia 4-1 Smid, Lendl
1979 USA Italia 5-0 Gerulaitis, McEnroe, Lutz, Smith
1978 USA Stor.brit 4-1 McEnroe, Gottfried, Lutz, Smith
1977 Australia Italia 3-1 Roche, Alexander, Dent
1976 Italia Chile 4-1 Barazzutti, Panatta, Bertolucci
1975 Sverige Tsj.slovakia 3-2 Borg, Bengtson
1974 Sør-Afrika India Sør-Afrika vant på walkover*
1973 Australia USA 5-0 Newcombe, Laver
1972 USA Romania 3-2 Smith, Gorman, van Dillen
1971 USA Romania 3-2 Smith, Froehling, van Dillen
1970 USA Vest-Tyskland 5-0 Ashe, Richey, Lutz, Smith
1969 USA Romania 5-0 Ashe, Smith, Lutz
1968 USA Australia 4-1 Graebner, Ashe, Lutz, Smith
1967 Australia Spania 4-1 Emerson, Newcombe, Roche
1966 Australia India 4-1 Stolle, Emerson, Newcombe, Roche
1965 Australia Spania 4-1 Stolle, Emerson, Newcombe, Roche
1964 Australia USA 3-2 Stolle, Emerson
1963 USA Australia 3-2 Ralston, McKinley
1962 Australia Mexico 5-0 Laver, Fraser, Emerson
1961 Australia Italia 5-0 Laver, Fraser, Emerson
1960 Australia Italia 4-1 Laver, Fraser, Emerson
1959 Australia USA 3-2 Laver, Fraser, Emerson
1958 USA Australia 3-2 Olmedo, MacKay, Richardson
1957 Australia USA 3-2 Anderson, Cooper, Rose
1956 Australia USA 5-0 Hoad, Rosewall
1955 Australia USA 5-0 Hoad, Rosewall, Hartwig
1954 USA Australia 3-2 Trabert, Seixas
1953 Australia USA 3-2 Hoad, Rosewall, Hartwig
1952 Australia USA 4-1 Sedgman, McGregor
1951 Australia USA 3-2 Sedgman, McGregor, Rose
1950 Australia USA 4-1 Sedgman, McGregor, Bromwich
1949 USA Australia 4-1 Schroeder, Mulloy, Talbert, Gonzales
1948 USA Australia 5-0 Schoeder, Mulloy, Talbert, Parker
1947 USA Australia 4-1 Kramer, Schroeder
1946 USA Australia 5-0 Kramer, Schroeder, Mulloy
1945 Ikke spilt
1944
1943
1942
1941
1940
1939 Australia USA 3-2 Bromwich, Quist
1938 USA Australia 3-2 Riggs, Budge, Mako
1937 USA Storbritannia 4-1 Parker, Budge, Mako
1936 Storbritannia Australia 3-2 Austin, Perry, Tuckey, Hughes
1935 Storbritannia USA 5-0 Austin, Perry, Tuckey, Hughes
1934 Storbritannia USA 4-1 Austin, Perry, Lee, Hughes
1933 Storbritannia Frankrike 3-2 Austin, Perry, Lee, Hughes
1932 Frankrike USA 3-2 Borotra, Cochet, Brugnon
1931 Frankrike Storbritannia 3-2 Borotra, Cochet, Brugnon
1930 Frankrike USA 4-1 Borotra, Cochet, Brugnon
1929 Frankrike USA 3-2 Borotra, Cochet
1928 Frankrike USA 4-1 Borotra, Cochet, Lacoste
1927 Frankrike USA 3-2 Borotra, Cochet, Lacoste, Brugnon
1926 USA Frankrike 4-1 Johnston, Tilden, Richards, Williams
1925 USA Frankrike 5-0 Johnston, Tilden, Richards, Williams
1924 USA Australia 5-0 Johnston, Tilden, Richards
1923 USA Australia 4-1 Johnston, Tilden, Williams
1922 USA Australia 4-1 Johnston, Tilden, Richards
1921 USA Japan 5-0 Johnston, Tilden, Williams, Washburn
1920 USA Australia 5-0 Johnston, Tilden
1919 Australia Storbritannia 4-1 Anderson, Patterson, Brookes
1918 Ikke spilt
1917
1916
1915
1914 Australia USA 3-2 Wilding, Brookes
1913 USA Storbritannia 3-2 McLoughlin, Williams, Hackett
1912 Storbritannia Australia 3-2 Parke, Dixon, Beamish
1911 Australia USA 4-0 Brookes, Heath, Dunlop
1910 Ikke spilt
1909 Australia USA 5-0 Brookes, Wilding
1908 Australia USA 3-2 Brookes, Wilding
1907 Australia Storbritannia 3-2 Brookes, Wilding
1906 Storbritannia USA 5-0 Smith, Laurence Doherty, Reggie Doherty
1905 Storbritannia USA 5-0 Smith, Laurence Doherty, Reggie Doherty
1904 Storbritannia Belgia 5-0 Riseley, Laurence Doherty, Reggie Doherty
1903 Storbritannia USA 4-1 Laurence Doherty, Reggie Doherty
1902 USA Storbritannia 3-2 Whitman, Larned, Davis, Ward
1901 Ikke spilt
1900 USA Storbritannia 3-0 Whitman, Davis, Ward

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

4 kommentarer

  1. Spania har vært definitivt best, men jeg tror ikke de vinner i 2012.

    At Nadal ikke spiller har selvsagt mye å si. De to første rundene mot Kazakhstan og Russland bør de uansett vinne, men deretter har de «brukt opp» hjemmefordelen mot de antatt beste lagene. Frankrike, Sveits, Serbia og Argentina vil alle få hjemmebane i et ev. møte med Spania og vil aldri i verden velge å spille på grus.

    Nadal eller ikke, det brenner uansett ett blått lys for Spanias dominans. Ferrer blir 30 til våren, Lopez er allerede 30, og de har ingen spillere yngre enn Nadal som gjør det spesielt bra på touren.

    1. Godt poeng med rekrutteringen i Spania, det har ikke jeg tenkt på før. Med så gode resultater de siste årene, er det rart at den ikke er bedre. De har jo både tradisjonene, befolkningsgrunnlaget og klimaet til å kunne få fram en jevn strøm av toppspillere, skulle man tro.

      Spanias fordel er at de fleste andre nasjonene er like sårbare. USA har heller ingen kanoner blant sine yngste, Serbia er lite uten Djokovic, Sveits er avhengig av Federer. Frankrike har et bredt og godt lag, men mangler den klare eneren.

      1. Jeg ville nok vært litt ekstra bekymret om jeg jobbet for det spanske tennisforbundet.

        Ser vi på topp10-lister og grandslam vinnere for juniorer de siste årene er spanjolene helt fraværende. Bortsett fra Sveits er landene du nevner greit representert, endel østeuropeere og asiatere er selvsagt der samt en og annen slenger fra Sør-Amerika og Australia. I USA er det f.eks veldig høy temperatur i diskusjonene om manglende talenter men de har tross alt regjerende juniormester i både FO og USO.

        Britene har faktisk 3 stk inne blant topp10 i år – artig for dem.

        På en annen side – Nadal markerte seg jo ikke som junior, men ble ganske god likevel.

        1. Virker som spranget fra junior til senior er blitt større de siste årene. Kanskje fordi sporten er mer fysisk krevende enn før – eller har de beste juniorene vært like gode som før? Veldig mange av de beste slo jo gjennom som tenåringer, f.eks Nadal, McEnroe, Becker, Chang, Sampras, Agassi, Edberg og Wilander. Det skjer ikke så ofte lenger.

Legg igjen en kommentar til Åsmund Avbryt svar