Høstens mann

Grand Slam-turneringene er slutt for i år, og da kan Andy Murray senke skuldrene: Skotten slo Rafael Nadal i finalen i Tokyo i natt. 3-6, 6-2, 6-0 ble sifrene.

Murray og Nadal spilte mot hverandre i semifinalen av US Open, som Nadal vant komfortabelt. Siden det har Murray funnet formen, og vunnet 21 av sine siste 22 kamper. Dette var Murrays 20. tittel i karrieren. (Hvordan ligger han an i forhold til Federer da sveitseren var så gammel? Må sjekke ved årsslutt.)

Murray sikter mot tredjeplassen på rankingen ved årsslutt. Det er et realistisk, men litt pussig mål. Jeg trodde de beste spillerne siktet mot ting i omtrent denne rekkefølgen:
1) Vinne Grand Slam-titler.
2) Førsteplassen på rankingen.
3) Masters-turneringer og andre turneringsseire.

(Noen sikter mot Davis Cup-ære også, men ikke alle er like opptatt av det. Og i Murray/Federers tilfelle, er ikke sjansene så store.)

Tredjeplass på rankingen? Øh, okei. Murrays seier bekrefter uansett at han hører med i tetkvartetten med Djokovic, Nadal og Federer.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

3 kommentarer

  1. Hadde du spurt Murray før sesongen startet ville han nok svart at målet var å vinne en GS-tittel. Nå er derimot en tredjeplass på rankingen det beste han kan oppnå (om vi ser bort i fra seier i ATP-sluttspillet). Det betyr nok også litt ekstra for ham å passere Federer som tidligere har kritisert ham for manglende fremgang.

    Uansett er det en imponerende snuoperasjon Murray har gjort denne sesongen. Etter Australian Open gikk han to måneder uten å vinne et eneste sett og tapte bl.a for to spillere utenfor topp 100. Siden viser han at han også er i toppen på grus, vinner sine sedvanlige masterstitler (han blir favoritt i Shanghai) og er en av tre spillere som har slått Djokovic i år.

    Jeg tror nok ikke han faller ut av topp4 med det første.

  2. Jeg vil tippe at underlaget i Tokyo var ganske kjapt. Da er det faktisk mulig å slå gutter som Nadal og Djokovic. Tenk hvis både Australian Open og US Open hadde raske underlag. Da ville vi nok fått større variasjon i vinnere.

Legg igjen en kommentar til Kjetil Avbryt svar