To forehander

Tennis på tv:
Novak Djokovic – Roger Federer 6-7, 4-6, 6-3, 6-2, 7-5
Semifinale, US Open

«Det er nå eller aldri!» sto det i tekstmeldingen som jeg sendte klokken 22.49 i går kveld. Roger Federer hadde klart å tvinge seg fram til to matchballer i egen serve på 5-3 i femte sett. Det ble dessverre aldri.

Djokovics forehand på 15-40 kommer til å gå igjen i alle oppsummeringer av tennisåret. Federer slo en ganske god serve ut av banen (jeg tror det var en andreserve), som Djokovic klarte å få racketen på, og måkte av full kraft tilbake i samme hjørne. Federer var ikke i nærheten av å ta den, og ballen landet på streken.

Kampen ble egentlig avgjort der og da. Djokovic begynte å pumpe opp publikum, og fikk et rart glis i ansiktet. Jeg tolket det et mikrosekund som at han hadde gitt opp, men det hadde han ikke. På den neste matchballen tok Federer saken i egne hender. Forehanden som traff toppen av nettkanten og gikk ut var ikke dårlig, men det var noe desperat over den likevel. Noen sekunder senere var han brutt, og selv om Djokovic måtte holde serve for å forlenge kampen, føltes den avgjort til hans fordel allerede.

Jeg så bare de tre siste settene, og det var åpenbart at Djokovic var i en annen klasse fra grunnlinjen. Federers serve sviktet ham også da han trengte den mest. Jeg stusset på at Federer stadig valgte å gå rundt backhanden sin for å spille forehand tilbake i Djokovics backhandhjørne. Det etterlot mye rom i Federers forehandhjørne, og når Djokovic valgte å gå ned dit, ble det vanskelig  for Federer. Han klarte ikke å skape så mye med den løpende forehanden i denne kampen.

Djokovic presset mye ned i Federers backhandhjørne, og akkurat som mot Nadal, ble den gradvis dårligere.

En sur kveld for meg og Federer-supporteren jeg tekstmeldet med under kampen, men alt i alt en fullt fortjent seier for Djokovic.

Da jeg så kampen, satt jeg med en følelse av at Federer slet med førsteserven, men totalt for kampen landet han på 61 prosent, mot 59 for Djokovic. I siste sett hadde Djokovic bare 48 prosent førsteserver, men likevel klarte ikke Federer å utnytte det. Her er en graf, legg merke til Federers høye prosent førsteserver i det andre settet som han vant 6-4:

Hva med upressede feil? De tallene viser hvordan kampen gikk som den gjorde. Federer gjorde litt mer feil etter hvert (mye takket være Djokovic, så hva som er en upresset feil og ikke, er selvsagt åpent for debatt), mens Djokovic sluttet å bomme i det tredje og fjerde settet. Da Djokovic ble litt mer tight mot slutten, klarte ikke Federer å utnytte det.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

3 kommentarer

  1. Interessant betraktning fra Federer vedr. den omtalte forehanden:

    ‘Q. When a guy hits a shot like that forehand on match point, is that a function of luck, of risk, or is it a function of confidence that someone would make kind of…

    ROGER FEDERER: Confidence? Are you kidding me? I mean, please. Look, some players grow up and play like that. I remember losing junior matches. Just being down 5 2 in the third, and they all just start slapping shots. It all goes in for some reason, because that’s the kind of way they grew up playing when they were down. I never played that way. I believe in hard work’s gonna pay off kinda thing, because early on maybe I didn’t always work at my hardest. So for me, this is very hard to understand how can you play a shot like that on match point. But, look, maybe he’s been doing it for 20 years, so for him it was very normal. You’ve got to ask him.’

  2. Djokovic har forresten et herlig kampansikt. Han smiler ironisk, rister oppgitt på hodet osv. Av og til er det god underholdning bare å studere kroppsspråket hans.

Legg igjen en kommentar til Åsmund Avbryt svar