Så skviser vi sitronen enda en gang

Du trodde kanskje det var skrevet tilstrekkelig mange spaltemil om Björn Borg, John McEnroe og epoken rundt 1980? Hå-hå-hå! Niks, behovet er utømmelig! Selv tennisjournalister som knapt var kommet i stemmeskiftet da disse folkene klasket ballen til hverandre med treracket, er sykelig opptatt av tennisen som ble spilt for 30 år siden.

Nylig kom Matt Cronin med sin bok om sesongen 1980, som etter hans mening er den beste noen gang. Okei då. Og nå ser jeg til min forbløffelse at hedersmannen Steve Tignor også har skrevet en bok om den samme perioden: High Strung: Bjorn Borg, John McEnroe, and the Untold Story of Tennis’s Fiercest Rivalry.

Tignor har allerede sagt at tittelen ikke er helt god. Jeg lurer på hvor mye om denne rivaliseringen mellom Borg og McEnroe som kan være «untold» nå. Hvor lange skolissene til linjedommerne i Wimbledon-finalen 1980 var? Hvilken skrifttype som ble brukt i svenskekongens gratulasjonstelegrammer til Borg? Hvor stramme McEnroes strenger var i åttendedelsfinalen av US Open 1981?

McEnroe har jo skapt et levebrød av å repetere de gamle historiene om kampene mot Borg, og om tomheten som oppsto da Borg ga seg, om dopet, damene, hvor ulike han og Borg var. Og. Så. Videre. Vi snakker tross alt om historiens mest omtalte tennisduell her. Hvor mange steiner gjenstår det å snu?

Dette er hva Tignor sier om boka:

…an account of the brilliance and blunders of the sport’s first group of Open era superstars, and how they dealt with an entirely new tennis landscape, when the game went from amateur to pro, elite to mass, country club to arena, all-white to multicolored, Anglo to polyglot, British Empire to American Empire, ITF to IMG, wood to graphite, grass to asphalt, clean cut to scruffy, gentlemanly to . . .  not as gentlemanly.

Fine greier. Men hvor mange bøker om 1980-tennis trenger vi? Og hvor intens var denne rivaliseringen mellom Borg og McEnroe? De var ulike i spillestil og temperament, men det var mer bensin på bålet i kampene mellom McEnroe og Connors, og de spilte mot hverandre gjennom en lenger periode enn Borg og McEnroe.

For å kjølne ned nostalgikerne litt, her er McEnroe-Borg-rivaliseringen satt opp mot to andre velkjente dueller fra ATP-touren de siste årene. Ingen av dem står tilbake for Borg-McEnroe-duellen, mener jeg:

Borg – McEnroe Sampras-Agassi Federer-Nadal*
Totalt antall oppgjør 14 (7-7) 34 (20-14) 34 (11-23)
GS-finaler mot hverandre 4 (1-3) 5 (4-1) 8 (2-6)
Grand Slam-titler til sammen 18 (11+7) 22 (14+8) 31 (17+14)
Varighet 4 år (1978-81) 14 år (1989-2002) 12 år (2004-15)
*Nadal-Federer er fortsatt aktive, så tallene kan endre seg. A jour pr september 2016.

Hm. Jeg har en følelse av å ha skrevet en post som denne før. Neste gang det kommer en bok om tennishøsten 1979 (innendørssesongen) eller Björn Borgs isnende blå øyne og flagrende blå hår i skarp kontrast til New York-bøllete McEnroe og ulven Ivan Lendl som kom luskende fra de tsjekkiske steppene for å erobre tennisen med streng diett og maskintennis, ja da skal jeg forbigå den i fullstendig stillhet. (Neppe!)

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

6 kommentarer

  1. Kjære Bloggere, om det er Stigis eller Adnøy eller noen andre. I stedet for å plage oss lesere med enda flere blogg om deres tenniskunnskaper, enten det er Thomas Muster eller Mcenroe. Dette er uinteressant. Hva jeg dere skal bruke mer tid på, er hvordan norsk tennis skal komme seg opp av den elendigheten vi er inne i. Det er mye mer interessant å høre om dere eller noen andre kan fortelle hvordan norsk tennis i ikke overskuelig fremtid, kan få en topp 500 spiller. Er det noen der ute overhodet som har potensiale ? og om svaret er ja, vet de/trenerne hva som skal til for å komme blant topp 500 og videre ?

    Sverige har 6 spillere inne blant topp 500, Finland har 5 spillere, og i tillegg en 92 årgang som snart er der. Danmark er bare litt bedre enn oss med kun en spiller blant topp 500. Det hadde vært mye mere interessant debatt, enn de evindelige intetsigende statistikkene dere presenterer fra 30 år tilbake.

  2. Kjære Bloggere, om det er Stigis eller Adnøy eller noen andre. I stedet for å plage oss lesere med enda flere blogg om deres tenniskunnskaper, enten det er Thomas Muster eller Mcenroe. Dette er uinteressant. Hva jeg dere skal bruke mer tid på, er hvordan norsk tennis skal komme seg opp av den elendigheten vi er inne i. Det er mye mer interessant å høre om dere eller noen andre kan fortelle hvordan norsk tennis i ikke overskuelig fremtid, kan få en topp 500 spiller. Er det noen der ute overhodet som har potensiale ? og om svaret er ja, vet de/trenerne hva som skal til for å komme blant topp 500 og videre ?

    Sverige har 6 spillere inne blant topp 500, Finland har 5 spillere, og i tillegg en 92 årgang som snart er der. Danmark er bare litt bedre enn oss med kun en spiller blant topp 500. Det hadde vært mye mere interessant debatt, enn de evindelige intetsigende statistikkene dere presenterer fra 30 år tilbake.

    1. Norsk tennis, og utviklingen av denne, er vel et tema for bloggere og tennistrenere som JP Jacobsen og C Francke. Problemet er at de skriver så sjelden at sidene deres på tennisen.no ikke kan kalles blogger.
      Personlig synes jeg verdens beste spillere, før som nå, er langt mer interessante å lese om enn spillere fra ATP500 og nedover. Stå på Åsmund!

    2. Ikke så lett for mange av oss å følge med på norsk tennis, all den tid det rapporteres lite om det og man geografisk er dårlig plassert. Legg av attituden og kom tilbake med en litt mindre oppesen formulering så finner kanskje noen her det interessant å diskutere problemstillingen.

    3. Jeg prøver å holde meg til dagsaktuelle ting, men noen drypp om fortiden blir det jo. Eksempelvis har jeg tagget 371 artikler «Federer», og 51 med «McEnroe». Så helt retro er det neppe.

      Norsk tennis? Ja, det er et mysterium hvorfor vi er så dårlige. Men jeg vet for lite om treningsfilosofi, tennisforbundet, talentutvikling osv. i Norge til å ha noen klare meninger om hva som skal til. Så det overlater jeg stort sett til andre.

  3. Spesielt Federer vs. Nadal vil jeg si er et langt «bedre» rivaleri enn Borg vs. McEnroe. Mest fordi de to førstnevnte i nesten 6 år var suverene som nr.1 og 2 i verden og det føltes milevis ned til nestemann.

    Rivaleriet deres lider nok dessverre under av at ingen av dem er amerikanere. Mange hevder også at det ikke er noe egentlig rivaleri da Nadal er for overlegen. Jeg tror nok at når rivaleriet er over og vi får det noen år på avstand, vil det gå opp for mange hvor heldige vi faktisk har vært som har fått oppleve to slike spillere samtidig.

    Skal du først nevne tennisrivalerier er det vel ingen som når opp mot Evert vs. Navratilova (ja, jeg vet du skriver ATP i innlegget ditt 🙂
    Morsomt om du fant frem tilsvarende tall for dem.

Legg igjen en kommentar til Erik Avbryt svar