Nadal igjen, selvfølgelig

En ny grus-sesong, en ny tittel til Rafael Nadal (6-4, 7-5 mot Ferrer i finalen). Selvsagt. Det mest interessante var Andy Murrays kamp mot Nadal i semifinalen, den eneste kampen hvor Nadal tapte sett.

Så stor er Nadal på grus, at ingen virkelig tror han skal tape. Nadal er for god til det. Så for å prøve å lage en slags spenning i grussesongen, klamrer vi oss til de få settene han taper, og later som det viste tegn på svakhet. Jeg så ikke noe av tennisen fra Monte Carlo, men leser at Murray spilte aggressivt og godt da han vant det andre settet i semifinalen.

Jeg forventer at Murray gjør det skarpt i French Open i år. Han er for smart og for allsidig til å ha såpass dårlige resultater som han har hatt til nå på underlaget. Ulempen for Murray er at gruskamper kan bli så lange at han mister humøret/interessen underveis. Men Federer og Djokovic er ikke uslåelige på grus, og det er heller ingen andre enn Nadal.

Federers tap for Melzer var selvsagt overraskende. Jeg vil ikke avskrive Federer før han begynner å tape tidlig i Grand Slam-sammenheng, og det har ikke skjedd på en stund.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

Legg igjen en kommentar