Du vet du begynner å bli eldre når det tynnes ut i rekken av toppidrettsutøvere av samme årgang som deg selv. Denne uken sa Carlos Moya (34) takk for seg, til absolutt ingens overraskelse.
Det begynner å bli noen år siden Moyas forehand ble omtalt som en av de beste på ATP-touren. Faktisk så langt tilbake som slutten av 90-tallet, for dere som husker det. Moya gikk meget overraskende til finalen i Australian Open i 1997. Året etter vant han French Open og nådde semifinalen i US Open, og i 1999 toppet han ATP-rankingen i noen uker.
Det skyldtes altså stort sett denne forehanden. Moyas forehand var i sin tid et monster: Overskrudd og tung, og den kom fra alle sider av banen. Den kamuflerte svakhetene hans, som etter min mening var stort sett resten av spillet. Backhanden var stiv, serven ganske hard, men begrenset. Var Moya rask? Jeg husker ikke helt. Noe må han ha hatt, siden han var i verdenstoppen noen år rundt årtusenskiftet. Moya fikk maksimalt ut av karrieren, mener jeg. Les også Steve Tignors fine oppsummering av Moyas karriere.
En merkelig ting med Moya var at han er keivhendt, men ble lært å spille tennis med høyre. Hadde han lært å spille med venstre, tror jeg han ville vunnet enda mer – Nadal har jo skapt en karriere av å spille overskrudde forehander med venstrehånden. Nadal er for øvrig høyrehendt, men lærte å spille med venstre.
Rare folk, de spanske tennistrenerne.
[picappgallerysingle id=»8755435″]
