Ekstremt uspennende da Nadal ble med i åtterklubben

Tennis på tv:
Rafael Nadal – Tomas Berdych 6-3, 7-5, 6-4
Finale, Wimbledon

Mulig at jeg mister noen kred-poeng her, men jeg så altså ikke den første drøye timen av dagens Wimbledon-finale mellom Berdych og Nadal. Hvorfor? Jeg regnet med at kampen ville bli så uspennende (i favør Nadal) at den fine sommerdagen like godt kunne brukes til sykkeltur med min yngste datter på setet bak meg.


Jeg kom inn på stillingen 5-5 i andre sett. Nadal holdt til 6-5. Dersom Berdych skulle ha noen som helst sjanse til å henge med i kampen, måtte han for all del ikke miste serven sin, for da ville Nadal ha 2-0 i sett. Og sånne ledelser gir ikke Nadal fra seg i Grand Slam-finaler mot førstefinalereisgutter som Tomas Berdych.

Altså: 5-6 i andre sett, Berdych server. Det var vondt å se dette gamet. Berdych sendte avgårde noen ganske dårlige server, som Nadal slo rolig tilbake, for å gi Berdych muligheten til å bomme. Og det gjorde han. Fire ganger. Tre forehander og en volley slo han til dels langt utenfor, og Nadal brøt blankt til 7-5. Som sagt, det er vondt å se en spiller bryte til de grader sammen i avgjørende situasjoner. Statistikken for andre sett var helt sprø: Fram til siste game hadde ikke Nadal hatt en eneste breaksjanse – null! – og så forærer Berdych ham tre settballer på rappen i det siste gamet. Det finnes et engelsk ord for dette: Choking. Berdych på sin side hadde tre breaksjanser i andre sett, uten å utnytte noen av dem. Fire totalt i kampen, ingen brudd. Nadal utnyttet fire av seks.

Det tredje settet ble en formalitet, og Nadal hadde full kontroll.

Jeg synes Berdych virket veldig preget av alvoret i situasjonen. Den eksellente timingen fra kampene mot Federer og Djokovic var helt borte. Mot dem svingte han fritt og uhemmet. Mot Nadal så det ut som han ikke klarte å beregne ballbanen fra Nadal i det hele tatt. Mange ganger ble slagene hakkete og justert i siste liten, og Berdych ble stående og slå halvharde, temmelig toppede grunnslag mot Nadal. Det er å grave sin egen grav mot spanjolen. Berdych var ikke i nærheten av den knock out-stilen han hadde i de to forrige kampene.

Mye av grunnen er selvsagt Nadals gode spill. Nadals store fordel er at ingen spiller som ham. Ingen, så det blir vanskelig å forberede seg på å møte Nadal. Det tørre og varme været gjorde banene harde i årets turnering, slik at ballen «tok» Nadals toppspinn godt. Berdych var åpenbart ikke komfortabel med Nadals grunnslag i dag. Selv korte baller som burde vært mulig å slå vekk, hadde han problemer med.

Dette var Nadals åttende Grand Slam-tittel (1 AO, 5 FO, 2 Wimbledon), og han er dermed halvveis til Federers 16. Jeg lurer på hvor mange Nadal kommer til å ha den dagen han gir seg med tennis. Så lenge kroppen og hodet hans er så villige som de har vært de siste årene, kan han fort lukte på Sampras´ 14, og kanskje også Federers rekord? Nadal er en trussel på alle underlag. Det finnes ingen fremadstormende generasjon som utfordrer Nadal, Federer er på nedtur og Nadal har et psykisk overtak på alle sine jevnaldrende. Hvem skal stoppe Nadal da?

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

5 kommentarer

  1. Greit oppsummert. Har ikke sjekket statistikken, men jeg er overbevist om at Berdych servet langt bedre(%) i de tidligere kampene. Mao finalenerver.
    Prestasjon i den første GS-finalen er faktisk en god indikasjon på hvor langt man kan nå. Ikke overraskende vant både Federer og Nadal sine første finaler, mens f.eks Djokovic, Murray og Søderling ikke gjorde det. Og så langt er det ingenting som tyder på at de tre vil kunne utfordre Nadal når det gjelder som mest.
    Går vi enda lenger tilbake gjelder fortsatt det samme. Spillere som Sampras, Borg, Mcenroe, Connors, Wilander, Becker og Edberg vant sine første finaler. To unntak er riktignok Lendl og Agassi. Til deres forsvar kan man jo si at de møtte hhv. Borg (på grus) og Sampras (på hc).
    Interessant er det derfor at Del Potro jo vant sin første finale etter å ha most Nadal og nedkjempet Federer. Og av det jeg leser fra tennissynsere rundt omkring har langt flere tro på ham som en fremtidig utfordrer til Nadal enn f.eks Murray og Djokovic.

    Du postet en gang en graf som viste antall GS jmf. med spillernes alder. Det hadde vært interessant å se denne igjen nå som Nadal er oppe i 8.

  2. Apropos det du sier der Knut, om fremtidige utfordrere: Hell i uhell førte til at Jan Frode Andersen ikke ble å høre når NRK ikke sendte Wimbledon, men i finalen dukket han opp igjen. Kan ikke si jeg har mye til overs for dette radarparet, men en ting som plager meg med Andersen er disse absolutte statementene hans, levert som om de er hevet over enhver tvil. Snodigste på søndag: Berdych kommer til å bli en verdensener. Wha? Hvorfor? Og hvorfor så skråsikker?

    Ellers mange av hans faste klisjeer å høre, spesielt «derfor er han verdens beste på å _____».

  3. @jokke
    Jeg skjønner innvendingene dine mot Andersen. Men jeg synes han har peiling på moderne tennis i langt større grad enn hva Raastad og Robsam på Eurosport har. De to sistnevnte sliter dessuten med å følge med på basale ting som f.eks hvilken spiller det er som tar en challenge. Hver gang jeg skal se på Eurosport håper jeg derfor det er Francke som kommenterer…
    Et pluss med Andersen er at han i sin periode som aktiv faktisk har trent med flere av dagens toppspillere og derfor kan fortelle ting som ikke er opplagte for oss tv-seere.

    Jeg tviler sterkt på at Berdych noensinne blir verdensener, men synes det er greit at eksperter slenger frem påstander sålenge de begrunner dem. Altfor mange idrettsutøvere og -eksperter i Norge er redde for å mene noe som helst om egne og andres sjanser.
    Mener å ha lest at McEnroe ble spurt om hvilken av dagens spillere han helst ville ha vært trener for – bortsett fra Federer og Nadal. Han svarte Berdych. For noen år siden påsto han dessuten skråsikkert at Djokovic ville bli den neste verdenseneren. Nå bommer han muligens der, men jeg synes det er et langt mer interessant svar enn om han skulle ha sagt «Djokovic, eller Murray, eller Søderling, eller Del Potro, eller kanskje Berdych»

  4. Interessant diskusjon om kommentatorene. Generelt savner jeg litt mer analyse av spillets gang – at kommentatorene ser noen store linjer i kampen, og formidler dem.

    Tomas Berdych verdensener? When pigs fly, er det ikke det britene sier? For at det skal skje, må Berdych ha en vanvittig høstsesong med påfølgende Australian Open, og håpe at Nadal mister masse gruspoeng til våren, samtidig som Berdych fortsetter å sanke poeng. Berdych må vise mer enn to gode GS-turneringer før han blir potensiale til verdensener.

Legg igjen en kommentar til Knut Avbryt svar