Tennisbyen

En spalte-gjenganger i Stavanger Aftenblad er «jakten på Sandnes-identiteten». DBS-syklene ruller ikke ut fra byen, og leirproduksjonen er for lengst et avsluttet kapittel, så hva i all verden skal være byens identitet? Mange har meninger om det.

Sandnes kan i alle fall skryte av det er blitt byen i alle tennisspilleres hjerte på Nord-Jæren. Nylig åpnet de tre offentlige tennisbanene i byen. Stavanger hadde noen ynkelige asfaltbaner inntil for få år siden, men de ble ofret da området rundt Stavanger stadion ble gjort om til boliger.

De nye banene i Sandnes ligger i skogen ved stadion, like ved Giskehallen. Det er tre hardcourtbaner. Jeg testet den ene av dem sist fredag, og det var utrolig gøy. Og gratis! Det mangler stoler/benker, dommerkrakker og poengtavler. Og mellom to av banene burde det vært et gjerde. Jeg regner med at alt dette kommer senere. Kommunen skal ha ros for at de har montert en vegg hvor netthøyden er markert, sånn at folk kan stå der og terpe grunnslag når de mangler en motspiller.

(Gleden over tennisanlegget var så stor at jeg nesten ikke irriterte meg over at jeg kastet bort 5-2, 40-15 i andre sett. Nesten.)

Her er noen bilder:

DSC_0019

DSC_0015

DSC_0016

DSC_0017

9 kommentarer

      1. Det er selvfølgelig et godt poeng 🙂
        Jeg synes uansett at kommunen bør være fornøyd med uttellingen for tennisanlegget. Det er fullt hele tiden, og det er barn og voksne i alle aldre som spiller, så det BURDE jo gi en indikasjon på at det er en viss interesse for tennis her.

        Go go Davis Cup i Sandnes 2010! 🙂

  1. Fantastisk at Sandnes har fått til dette. Jeg er direkte misunnelig. Her i Haugesund har vi 1 offentlig bane. En sliten gammel asfaltbane som hele byen skal dele på. De bygger fotballbaner og binger over en lav sko, men tennisbaner er det dårlig med. Heldigvis har de fått en fin kunstgress-tennisbane på Karmøy, som jeg kan benytte meg av. Problemet er at siden de kun har bygget én bane, kan det bli lang kø. Hvis man bygger 2-3 baner, som de har gjort i Sandnes, så slipper de fleste til, vil jeg tro.

    Sist helg var jeg i London, og i en avsides park der hadde de 12 baner tett i tett. Gamle som unge spilte og koste seg på de ulike banene. Tenk om vi kunne fått til noe lignende flere steder i Norge.

Legg igjen en kommentar