Kafelnikov-nostalgi

Det er mulig jeg har skrevet om det før, men hver gang jeg ser klipp med Yevgeny Kafelnikov tenker jeg at han burde fått mye mer ut av karrieren. Mannen vant to Grand Slam-titler, så det er litt søkt å kalle ham en underachiever. Men hei, jeg kommer på få andre spillere som har hatt et like komplett repertoar de siste ti årene. Okei, Federer.

Kafelnikov hadde korte, økonomiske slag fra begge sider. Han slo ganske flatt, og fordi han var høy, hadde han ikke så store problemer på grusen. Kafelnikov var en fantastisk volley-spiller også. Svakheten hans var serven, den burde vært bedre for en så høy fyr som Kafelnikov. I 1996 vant han både single og double i French Open. Jeg tviler på om noen kommer til å gjenta den bedriften.

Hvorfor skriver jeg om dette nå? Jeg fant et utdrag fra finalen i Australian Open 2000. Kafelnikov tapte i fire sett mot Agassi, midt i amerikanerens velmaktsdager. Det er en serie fantastiske grunnlinjedueller. Agassi var i sitt livs form på denne tiden, og kvernet i stykker Kafelnikov i den australske sommervarmen.

Kafelnikov burde vunnet mer, men han var for ustabil og for glad i penger.

Jeg synes det er vanskelig å se på Kafelnikov spille uten å få lyst til å prøve stilen hans. Veldig tøffe grunnslag. Sjekk den kompakte backhand-bevegelsen og den litt rare forehanden. Jeg husker at forehanden til Kafelnikov ble beskrevet som en fakkel, altså at han holder racketen ganske vertikalt i forhold til andre i forberedelsen. Temmelig god beskrivelse, synes jeg.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=XK2nPvtmVJw]

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

Legg igjen en kommentar