David Nalbandian slo Roger Federer for andre gang på kort tid. Han vant 6-4, 7-6 i Paris, og finalen i Madrid nylig. Dermed har Nalbandian to seire mot Federer i år. Det har også Guillermo Canas og Rafael Nadal.
Nadal er verdens beste på grus, og den mest dominante grusspilleren siden Bjørn Borg. Dessuten er han keivhendt og slår med en enorm overskru mot Federer sin sårbare backhand. Så jeg klandrer ikke Federer for de stadige tapene mot spanjolen.
Nalbandian og Canas derimot, er en helt annen sak. Ingen av dem er i nærheten av verdenstoppen. Men begge slo Federer på raske dekker i store Masters-turneringer: Canas i Indian Wells og Miami, Nalbandian i Madrid og Paris. Dette er hardcourt-turneringer. Hardcourt er Federer sitt beste underlag (bortsett fra gras, som jeg nesten ikke regner med).
Hva har Canas og Nalbandian felles som plager Federer? Begge er stabile fra grunnlinjen. De spiller med stor sikkerhet samtidig som de har god fart i ballen. De er gode til å holde lengde på grunnslagene, de er brukbart raske og får inn mange førsteserver. Ingen av dem er særlig kreative. De tvinger Federer til å finne på noe. Det liker Federer vanligvis, men han hater å møte slike spillere når han selv har en dårlig dag. Federer hadde tidlig i karrieren store problemer mot Hewitt og Agassi. Han lærte å slå dem etter hvert som han selv ble mer stabil, men på dårlige dager er Federer sårbar fra grunnlinjen.
Når det er sagt, så er ikke Nalbandian og Canas sitt beste nivå i nærheten av Federers. Dersom Federer er i slag, blir begge hakkemat.
