Vakker bruk av verb

Jeg leser mye som jeg synes er veldig godt skrevet, litt mindre som jeg synes er kanongodt skrevet, og i noen få tilfeller leser jeg noe som er helt hinsides godt. Jeg hadde en sånn opplevelse i dag.

Verbene er grunnmuren i de aller fleste setninger. Et av de beste skriverådene jeg har lest på nettet, er rådet om å stille spørsmålstegn ved alle verbene man bruker i en tekst. (Et annet godt råd: Unngå former av verbene ha og være så langt det er mulig, og bruk bedre verb.) Kan verbet byttes ut med et annet verb som sier mer? Ta for eksempel disse setningene, hvor meningen blir mer nyansert etter hvilket verb du bruker:

Riise serverte ballen til Helstad
Riise lempet ballen til Helstad
Riise dyttet ballen til Helstad
Riise flikket ballen til Helstad
Riise pirket ballen til Helstad
Riise klarerte ballen til Helstad
osv.

Nok babbel. Meningen med denne posten var å skryte av Tennis.com sin spaltist Steve Tignor. Jeg har i mine år som tennisinteressert lest mange engelske synonymer til å løpe i diverse journalisters beskrivelse av hvordan tennisspillere beveger seg for å komme i posisjon til en ball. Men få har vært mer treffende enn Tignors beskrivelse av hvordan David Nalbandian forflytter seg. Her forteller Tignor om hvordan Nalbandian hentet inn en lobb:

I hadn’t seen him play in a while; the first shot I caught today was him scrambling back to hit an overhead from the baseline. Scrambling, of course, is the wrong word. Nalbandian doesn’t scramble; it would be beneath him. I’d forgotten how easily he gets around—he seems to materialize at the ball. And there he was again, right under the overhead, no problem.

Materialize at the ball. Er ikke det stor ordkunst, så er ingenting det. Det er en så presis definisjon at jeg ville ha brukt tre avsnitt på å si det samme. Nalbandian ser ikke spesielt rask ut, han bare er der når ballen kommer.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

Legg igjen en kommentar