Fredag var nok høstens beste dag så langt. Jeg hadde fri, vi reiste til Torvastad, jeg traff gamle venner og spiste store mengder hummer. For å toppe det hele: Debatten kretset etter en stund innom tennis.
Temaet var Grand Slam-turneringene, rettere sagt muligheten for å se alle sammen i løpet av ett år. Det ble tidlig klart at to forutsetninger må på plass: Tid (rettere sagt jobbfri) og penger. Nøyaktig hvor mye penger klarte vi ikke å avgjøre før samtaletemaet skiftet, men vi anslo at 100.000 må rekke ganske langt. For den summen bør det være mulig å komme seg til Melbourne, Paris, London og New York i løpet av et år, pluss hotell, lommepenger og et par dager på kamparenaene. Dersom noen der ute har lyst å sponse oss, er det bare å sende en mail. Realistisk? Nei. Men kjekt å drømme om.
Her er beretningen fra noen som fikk med seg alle de fire store turneringene i år (fra Peter Bodos blogg):
Del 1 – Del 2
