Et svakhetstegn for WTA-touren

Lindsay Davenport vant sin første turnering etter fødselspermisjonen. På veien slo hun verdenstreer Jelena Janovic og Daniela Hantuchova. Det er imponerende og gledelig for Davenport, men for dametennisen er det ikke noe godt tegn. Riktig nok er de fleste trøtte etter en sesong som begynner å gå mot slutten, men likevel;: Hva tar mest på, en fødsel eller en tennissesong?

Dametennis er noe helt annet enn herretennis. Kunne en mann gjort noe lignende som Davenport? Menn føder ikke, så spørsmålet blir litt søkt. Likevel tør jeg påstå at ingen vil kunne komme tilbake og vinne på samme måte. Det er veldig stor avstand mellom de beste og de halvgode på damesiden. De som slår hardt, vil alltid ha en sjanse på damesiden. Det er nok å se på årets Grand Slam-titler til Venus og Serena. Ingen av dem var høyt ranket da de vant, men de vil alltid kunne være outsidere fordi de har så mye mer tennis i seg (kall det gjerne talent) enn de andre på touren.

Samme med Davenport. Hun er treg, men hun server bra og slår hardt. Det er nok på damesiden, men det holder ikke i herretennis.

Av Åsmund Ådnøy

Skriver tennisbloggen. Bor i Stavanger. Tennisspiller med præriestore rom for forbedring.

Legg igjen en kommentar