Ting snur fort. Det er ikke mer enn tre måneder siden folk i fullt alvor snakket om at Roger Federer kunne gå ubeseiret gjennom sesongen. Nå har han tapt for den italienske middelmådigheten Volandri i strake sett i Roma. Steve Tignor har en fyldig rapport.
Federer har vært den soleklart nest beste spilleren på grus etter Nadal. Nå er han bare en av mange som har en fjern sjanse på Roland Garros-tittelen, dersom noe helt vanvittig galt skulle skje med Nadal.
Jeg ser litt av de samme trekkene i Federer sin karriereutvikling som Sampras hadde. Sampras var faktisk en viss trussel på grus i noen år, og vant på det raske Roma-dekket i 1994. Etter semifinalen i 1996, var han aldri noen trussel på French Open-tittelen igjen. Men han fortsatte å være en trussel på hardcourt, og holdt et fast grep om Wimbledon fram til 2000 (bortsett fra 1996).
Ting snur fort. Federer var på sitt beste da han vant i Australia i januar. Siden den gang har han tapt to ganger for Canas på amerikansk hardcourt, som ved siden av gras har vært hans store styrke de siste årene. Det er lenge fra mars til august, men resten av ATP-touren har utvilsomt mistet noe av respekten for Federer når US Open-oppkjøringen begynner mot slutten av sommeren.
Før den tid kommer Federer sannsynlivis til å vinne Wimbledon igjen. Men dagene hvor Federer vant kamper før de var spilt, er trolig forbi. Og jeg tror aldri han kommer til å vinne French Open. Bildet over tok jeg i French Open 2000, da han fikk trene helt uforstyrret.
