Andy Roddick ser mindre og mindre ut som en topp 10-spiller. I år har han tapt for Baghdatis, Andrew Murray og nå sist Julien Benneteau. Baghdatis var i kanonform da han kom til finalen i Australia i januar. Murray er på vei opp, men Benneteau er en spiller Roddick skal feie av banen. At tapet kommer på hardcourt i USA, Roddicks tradisjonelt beste underlag, understreker poenget.
Til sammen blir dette et stygt regnestykke for Roddick. De andre er vant til kraften hans nå. Jeg husker da Roddick slo gjennom for fem år siden, og servet Pete Sampras av banen. Akkurat som for Williams-søstrene, får Roddick erfare at et begrenset spill vil bli avslørt etter en stund. Roddick sin forehand er ikke like drepende som før, og backhanden og fotarbeidet har ikke blitt nevneverdig bedre de siste årene.
Noen mener at Roddick sin nedtur skyldes at han bare tenker på Federer, som han aldri slår. Så lenge Federer kommer til finaler og Roddick taper lenge før den tid, møtes de nesten aldri mer.
Likevel: Roddick har tross alt spilt to Wimbledon-finaler de siste årene, og hadde vunnet turneringen dersom ikke Federer hadde eksistert. Det er en trøst, og Roddick kan bli farlig hvis Federer mot formodning snubler der.
