Det hører med til sjeldenhetene at tennis kommer på forsiden av landets største avis, med seks siders dekning på innsiden. Men det skjedde altså onsdag (tirsdag?) før påske. Historien om 12 år gamle Sander som bor og trener med Guillermo Vilas i Argentina, var fascinerende lesning. Han skal inn i verdenstoppen i tennis.
Norge trenger absolutt en profil i tennis, og kanskje er Sander mannen (gutten, foreløpig) som skal gjøre det. Men altså, hva er vitsen med å reise halve jorden rundt for å klare det? Europa renner over av eksproffer som trenger pengene til en ivrig far og en sønn med store ambisjoner og treningsvilje.
Guillermo Vilas var en av de store spillerne i årene rundt 1980. I 1977 hadde han en av tidenes beste sesonger ever: 17 titler, inkludert to grand slams (Frankrike, USA). Han har utvilsomt mye å bidra med, men jeg vedder på at det bare i Sverige finnes 10-15 trenere med like mye kunnskap som ham.
Kanskje er det like mye en del av poenget at han skal være borte fra familien, for å bli en hardhaus. Det har jo virket for russerne, som har reist til USA og videre oppover rankingslistene. Lykke til uansett. (Ser ikke ut som VG har lagt den på nett, dessverre)
