19/04, 2014

Et lite mirakel på langfredag

Det er langfredag, en viktig dag i kjernen av kristendommens budskap: Dagen da Jesus ble korsfestet og døde. Jeg tilbrakte den i Oslo, hvor butikkene var stengt (de fleste), men bortsett fra dette var det få spor av danseforbudstidens dager. Da langfredagprosesjonen kom gående fra Spikersuppa, kikket folk halvinteressert opp fra halvliterne sine (jeg fra espressokoppen) og fortsatte deretter med sitt.

Tennis er en global og ikke-religiøs sport, med kamper på langfredag. Den viktigste turneringen akkurat nå spilles i Monte Carlo. ATP-touren stanser der for sin årlige Masters-turnering. Den er blitt vunnet av Rafael Nadal åtte år på rad (2005-12), før Novak Djokovic stanset seiersrekken hans der i fjor. I dag tapte Nadal igjen. Det er fortsatt en så sjelden begivenhet at hele tennisverden gjør et lite hopp når det skjer.

Nadals overmann i dag var David Ferrer, som vant 7-6, 6-4 over verdenseneren. Resultatet er enda et eksempel på de mentale viddene som skiller verdens beste idrettsfolk fra oss andre. Ferrer har ikke slått Nadal på grus på ti år. At Ferrer likevel klarer å mobilisere troen på seier, i en resultatmessig svak periode, og dessuten ikke klappet sammen da seieren nærmet seg, er en prestasjon å bøye seg i grusen for (noen ganger er det gøy å skrive lange setninger).

Langfredag er ingenting uten første påskedag, da Jesus sto opp fra de døde. Her er det fristende å trekke paralleller til dagens tennisresultat: Nadal er neppe død og begravet særlig lenge. Regn med en kjapp opppstandelse de neste ukene. Og ikke minst i French Open, som begynner i slutten av mai. Jeg sier det hvert år: Nadal har tapt ÉN kamp i French Open gjennom karrieren. Det var for fem år siden, mot Robin Söderling, som vi ikke har sett på lenge. Ett tap i Monte Carlo svekker ikke Nadals favorittstempel i Paris.

Roger Federer fortsatte å sløse med breaksjansene sine i kvartfinalen mot Tsonga, men vant i tre sett. 2014-versjonen av Federer vinner ikke så mange turneringer (én til nå i år), men han slår i det minste spillere han skal slå. Tsonga er en slik. Landsmann Stanislas Wawrinka har slitt siden Australian Open, og må være fornøyd med semifinaleplass i Monte Carlo.

Dette er semifinalene:
Federer-Djokovic
Wawrinka-Ferrer

Djokovic-Wawrinka i finalen? Dette kan bli serberens femte strake Masters-tittel, og Nadal skal vinne mye for å holde Djokovic unna førsteplassen på rankingen. Jeg blir ikke overrasket om han dytter Nadal ned i løpet av sommeren.

En ting til slutt: Den ypperste artikkelen om påske og tennis finner du i denne ukens Morgenbladet. Du kan lese begynnelsen her. Kjøp avisa for å lese resten. Det koster det samme som en kopp kaffe, og gir atskillig mer valuta for pengene.

Share

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Tennisbloggens 30 siste innlegg