15/07, 2015

Davis Cup-kvartfinaler uten de tradisjonelle storlagene

David Goffin (Wikimedia).

Verken Spania, Sveits eller USA kjemper om seieren i årets Davis Cup. Tittelforsvarer Sveits tapte i første runde, det samme gjorde USA. Spania spiller på nest øverste nivå i år, etter mange års dominans.

Davis Cup består av fem kamper, fire single og en double, og et oppgjør spilles over en helg på et av lagenes hjemmebane. Kvartfinalene går 17.-19. juli.

Serbia mangler Novak Djokovic og Canada må klare seg uten Milos Raonic. Helgens mest spennende kamper blir dem mellom Storbritannia og Frankrike, på gresset i London. Hvor tunge løft kan Andy Murray ta for hjemmelaget?

Australia og Belgia har fordelen av hjemmebane og sterkere lag enn sine motstandere, mens Argentina-Serbia er mer åpent.

 

Her er kvartfinalene som spilles kommende helg. Jeg oppdaterer med resultater når kampene utover helga.

Kvartfinaler 17-.19. juli:

Storbritannia – Frankrike i Queen´s, gress 0-0
storbritannia Frankrike
J.Ward G.Simon< /td>

4-6, 4-6, 1-6
A.Murray J.-W.Tsonga 7-5, 7-6(10), 6-2
J.Murray/A.Murray N.Mahut/J.-W. Tsonga 4-6, 6-3, 7-6 (5), 6-1
Spådom: Andy Murray er den beste gresspilleren i Queen´s denne helga. Han må vinne sine singlekamper og doublekampen. Frankrike stiller med Mahut, Gasquet, Tsonga og Simon. Den samlede styrken deres kan mørne Murray nok til at Frankrike tar dette. Ganske åpent oppgjør.
Australia – Kasakhstan i Darwin, gress 0-0
australia kasakhstan
T.Kokkinakis M.Kukushkin 4-6, 3-6, 3-6
N.Kyrgios A.Nedovyesov 6-7, 7-6, 6-7, 2-6
S.Groth/L.Hewitt A.Golubev/A.Nedovyesov 6-4, 7-6, 6-2
Spådom: Noe av det stilige med Davis Cup er at hjemmelaget bestemmer underlag. ATP-turneringene i Australia spilles på hardcourt, men til kampene mot Kasakhstan har de valgt gress. Australia stiller med Kyrgios, Kokkinakis, Groth og gode gamle Lleyton Hewitt, og den kvartetten skal ta seg greit av de svakere kasakhstanerne.
Argentina – Serbia i Buenos Aires, grus 0-0
argentina serbia
Spådom: Med verdensener Novak Djokovic på laget hadde Serbia vært store favoritter. Han hviler. Argentina har på papiret et litt bedre lag, men dette oppgjøret handler like mye om nerver og dagsform. Ganske åpent. Serberne har ringrevene Tipsarevic og Zimonjic på laget. Tipper dette blir jevnt.
Belgia – Canada i Ostend, grus 0-0
belgia canada
Spådom: Belgisk tennis handlet i mange år om jentene Kim Clijsters og Justine Henin. I 2015 har David Goffin krabbet sakte oppover rankingen til 14. plass, og skal sette Canada enkelt på plass i dette oppgjøret. Canada mangler Milos Raonic, og ingen av spillerne deres har ranking i topp 200 (!) i verden. Daniel Nestor, snart 43 år gammel, stiller igjen i double for kanadierne.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

14/07, 2015

Federer tapte finalen, og tennisbloggeren er derfor litt sur og skuffet i sin oppsummering av Wimbledon 2015

Novak Djokovic i Wimbledon 2011. (Wikimedia)

Tid. Alltid for lite av den. Når ulike interesser kjemper om min, vinner ofte aktiviteten som gir penger i kassen. I år betød det at Wimbledon-turneringen i sin helhet ble spilt uten at det kom så mye som et komma på denne bloggen.

Når jeg tenker tilbake på det, har jeg sett få av Roger Federers triumfer på tv.  Jeg husker nederlagene bedre. Australian Open 2009. Wimbledon 2008. US Open 2011 og så videre. Sist gang han vant Wimbledon, i 2012, så jeg første sett (som Federer tapte), gikk syk til sengs og så etterpå at han vant kampen i mitt fravær.

I år har Wimbledon gått på C More, og finalen var den eneste kampen jeg så, sendt på NRK (hurra!). Det vil si; jeg så de to siste settene av tapet mot Djokovic. Det var en nedtur. Federer virket hemmet, stiv, passiv og slått lenge før Djokovic hadde vunnet.

Federer kom fra en semifinale mot Andy Murray som fikk det sosiale nettet til å gå bananas over Federers magi. Likevel hadde jeg Djokovic som klar favoritt i finalen. Djokovic, som Nadal, spiller alltid gode finaler. Det måtte en utenomjordisk Stan Wawrinka til for å slå ham i French Open i forrige måned.

Mot Federer holdt Djokovic presset oppe gjennom hele kampen. Det bidro utvilsomt til at Federer ikke klarte å få noen ro over spillet sitt. Skulle han vunnet denne kampen, måtte han servet som mot Murray og håpet på et heldig break her og der (Pete Sampras-metoden). Fra grunnlinjen vil han ikke kunne slå Djokovic over fem sett i 2015. Og Djokovic ble ikke offer for Federers serving slik Murray ble det i semifinalen.

Flere kommentatorer har nevnt det samme om Novak Djokovic: Han er en spiller uten svakheter, mer enn en spiller med styrker som skiller seg ut. Alt er solid ved Djokovic i 2015, han er en fabelaktig slagmaskin som klarer å komme raskt tilbake fra mentale nedturer. Det stresser motstanderne, selv Roger Federer.

Et irritasjonsmoment med begge Wimbledon-finalene var kommentatorenes sterke trang til å kaste ut spådommer om hva de trodde kom til å skje. Det kan alle gjøre som ser på tv, og eksperter blir sjelden konfrontert med sine spådommer når de slår feil. (Dagens Næringsliv er herlig onde når de tar seg bryet med å se hvor presist ekspertene spår.)

Rett etter kampslutt i herrefinalen spådde Jan Frode Andersen at Djokovic kom til å vinne mange flere Grand Slam-turneringer, og at han kom til å vinne US Open også (jeg klarer ikke å finne klippet, og siterer fra hukommelsen).Alle verdensenere ser uslåelige ut mens de er på topp, også Djokovic. Det betyr selvsagt ikke at de kommer til å dominere i all framtid, og det er lett å glemme når vi ser dem på høyden av makten.

Begge Djokovic-spådommene kan utmerket godt slå til, men det er selvfølgelige utsagn som de fleste kan stille seg bak. Ingen ser for seg det motsatte, at dette er begynnelsen på slutten for Djokovic – heller ikke jeg. Men hvem trodde at Boris Beckers tredje Wimbledon-triumf i 1989 – han var 21 år gammel – skulle bli hans siste der? Eller at John McEnroes seier i US Open 1984, hans utrolige sesong, ble hans siste av noen Grand Slam-sort? Eller at Mats Wilander, som vant US Open og to andre Grand Slam-turneringer i 1988, aldri ville komme i nærheten igjen?

I en forutsigbar verden kommer Djokovic til å dominere i lang tid framover. Det fine og frustrerende med sport er at virkeligheten ofte avviker fra manus. Det mest interessant med de beste idrettsfolkene er å se hvordan de takler siste halvdel av karrieren. Noen blir utbrent (Sampras, Borg, Graf), noen faller raskt og brutalt (Wilander), noen finner ny inspirasjon (Agassi) og andre nekter å bli gamle (Serena Williams). Hvor kommer Novak Djokovic til å være når han er 31?

Dette ble litt i sureste laget. Jeg hadde sikkert også spådd det ene og det andre hvis jeg hadde kommentert en Wimbledon-finale på NRK. Likevel; hvorfor har kommentatorer sterkt behov for å si at «denne kampen er ferdig» og «dette kan gå fort» så snart en spiller får en stor ledelse? Det skjedde da Serena Williams kjørte over Muguruza i begynnelsen av andre sett av damefinalen. Kampen var ikke ferdig, Muguruza hevet seg og Serena fikk nerver. Muguruza servet på 4-5 i andre sett, og kunne presset kampen til et tie-break. Etter det første settet regnet jeg med at Serena kom til å vinne, men selv en finale med henne på ene siden av nettet skal spilles til siste poeng. Den er ikke ferdig før den er ferdig. Kjedelig, men sånn er det.

Serena WilliamsSerena Williams vant sin Grand Slam-tittel nummer 21 i Wimbledon, Novak Djokovic vant sin niende. Kommer Serena til å vinne US Open også, og dermed alle fire i år? Kommer Djokovic til å vinne i New York?

Det kjedelige svaret er at det er umulig å spå om ting så langt fram i tid. Langsiktige spådommer med mange usikre faktorer har liten verdi.

Hvis historien er en pekepinn, vil jeg tippe at en av dem kan vinne, neppe begge. Til det har sporten for mange tilfeldigheter og gode spillere. En av dem kan bli skadet, syk eller møte en motstander som ikke klapper sammen i tredje sett (slik alle gjør mot Serena). Djokovic har, alle sine hardcourtmeritter til tross, bare vunnet US Open én gang, i 2011. Da klarte han seg i semifinalen mot Federer med et nødskrik. Statistisk sett skal både Djokovic og Serena vinne i New York. At begge gjør det? Jeg vil heller sette en hundrings på at det IKKE kommer til å skje.

Kortsiktige spådommer liker jeg bedre. Denne uka spilles kvartfinalene i Davis Cup, og alle er i mitt hode relativt åpne. Serbia stiller uten Djokovic mot Argentina, men har et brukbart lag likevel. Jeg håper å komme tilbake til Davis Cup når jeg har unnagjort enda litt mer jobbing.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

21/06, 2015

Bruk 27 minutter på Michael Chang

Du husker Michael Chang? Liten, rask, stabil, i verdenstoppen midt på 90-tallet? Sports Illustrated har intervjuet ham om dagens tennis, og det ligger ute som podcast.

Michael Chang har ikke blitt gjennomintervjuet de siste årene, og kanskje derfor gir han gode svar. Han forklarer best av alle hvordan Wimbledon har endret karakter fra hans periode på touren til i dag. Da han spilte, spratt ballen sjelden høyere enn ankelhøyde, ifølge Chang. Ankelhøyde! Å sette fart på så lave baller er et slit, synes jeg. Å gjøre det med fortidens mindre spinn-vennlige strenger kan ikke ha vært lett.

Chang forklarer også hvordan toppspinn var selvmord i Wimbledon før: Ingenting spratt høyt, så godt overskrudde baller ble bare takknemlige slagobjekter, for de spratt sjelden særlig høyt.

Han snakker også om hvordan spillet har endret seg siden hans tid, og trekker fram Andy Roddicks servebomber i US Open 2003 som et vannskille, hvor han ble godt hjulpet av moderne strenger og Babolats racket. Jeg har ikke tenkt på det før, men det virker fornuftig når han sier det. Her er Roddick i finalen mot Ferrero:

Michael Chang huskes best for seieren i French Open 1989, hvor han slo Ivan Lendl i en klassisk kamp på vei mot tittelen. Den finner du selv. Her er en samling andre Chang-klipp:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

19/06, 2015

Hva skjer med Grigor Dimitrov?

Den backhanden! Grigor Dimitrov (Wikimedia Commons).

Mange skriver om Eugenie Bouchards svake sesong. Etter fjorårets gjennombrudd kvittet hun seg med flere nøkkelpersoner i teamet sitt. Siden Australian Open i januar har resultatene hennes gått rakt nedover. Akkurat nå er spørsmålet hvor mange etasjer det finnes i kjelleren.

Bouchard slo gjennom i fjor, og ble med sitt utseende og sosiale medier-skills en yndling. At hun faller ned i år, er ikke så overraskende. Bouchard overpresterte i fjor, slik jeg ser det. Jeg tipper hun etablerer seg et sted mellom 10 og 25 de neste årene.

Grigor Dimitrov fylte nettopp 24, og har for lengst passert stadiet «ung og lovende». I tenårene fikk han merkelappen Baby Federer klistret på ryggen, og det har neppe vært en velsignelse. Dimitrov har vunnet fire ATP-titler, ligger på 11. plass på ATP-rankingen og dater Maria Sharapova. Et fint liv, men ikke en karriere som folk kommer til å huske hvis den fortsetter i dette sporet.

Det frustrerende med Dimitrov er at resultatene ikke står i stil med hans enorme talent og ballfølelse. Se på dette:

I 2015 har Dimitrov blant annet tapt mot Gilles Muller, Ryan Harrison, Tommy Robredo, Pablo Cuevas og Jack Sock. Solide folk, men ingen Grand Slam-vinnere. Dimitrov klarer ikke å forsvare tittelen i Queen´s denne uka. Neste post på programmet er Wimbledon, hvor han har semifinalepoeng fra 2014 å forsvare. Ingenting tyder på at han klarer det.

Det som slår meg med klippene over, er at Dimitrov bruker mye krefter på banen. Han forsvarer seg godt, men det virker som han står langt bak i banen, noe som kanskje trengs for at han skal få armer og bein i posisjon til å slå grunnslagene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

15/06, 2015

En helt uaktuell oppdatering: US Open 1985

En sein kveld kom jeg til å tenke på Hana Mandlikova. Jeg vet at hun vant et par Grand Slam-turneringer i Navratilova/Evert-epoken, men kan ikke huske å ha sett mye av hennes spill. Jeg ramlet oppi en oppsummering av US Open 1985, som Mandlikova vant etter at hun slo de to ovennevnte damene i semifinalen og finalen.

Alle vet at tennisen i dag er mye bedre enn for 30 år siden. Likevel; dette er tøffe klipp. Se hvordan både Mandlikova og Navratilova jager mot nettet:

Matchballen er fantastisk, Mandlikova må rygge sidelengs og slå en lav volley nesten bak seg, men styrer den skarpt diagonalt bort fra Navratilovas forehand.

Noen klipp fra herrefinalen også, den siste John McEnroe noen gang spilte. Ivan Lendl vant endelig US Open, i sin fjerde strake finale. Han holder på å sprekke av energi mellom poengene, de fleste av dem er skikkelige perler. Tennisen går raskere i dag, men Lendl hadde klart seg helt fint i 2015 med dagens utstyr. Sjekk backhanden han slår på 21:05.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

Tennisbloggens 30 siste innlegg