25/08, 2015

Skippertak-oppdatering: Alle piler peker mot New York

Det er noe med september. Det er US Open på Eurosport. Det er valg annethvert år. Det er Kapittel-festival. September er høstens løgnaktige reklameplakat, den som sier «nei da, det blir bare bittelitt mørkt og bittelitt regn, masse bra på tv og sommervarmen sitter jo litt i asfalten uansett.» Jeg biter på.

US Open (begynner 31. august) er ikke bare årets siste Grand Slam-turnering, den er også den vanskeligste å vinne. Den spilles på hardcourt (demokratisk underlag), den er årets siste Grand Slam, den spilles i New York, det er varmt og 254 av spillerne heter verken Serena Williams eller Novak Djokovic. Som er solide favoritter til å vinne, selv om jeg ikke tror begge gjør det.

De siste ukene har verdens beste spillere reist Nord-Amerika rundt for å finne formen til US Open. Det gikk sånn (de eldste turneringene øverst):

Herrefinale Kvinnefinale
Atlanta Isner – Baghdatis 6-3, 6-3 Ikke kvinneklasse
Stanford Ikke herreklasse Kerber – Pliskova 6-3, 5-7, 6-4
Washington D.C. Nishikori – Isner 4-6, 6-4, 6-4 Stephens – Pavlyuchenkova 6-1, 6-2
Toronto Ikke herreklasse Bencic – Halep 6-7, 7-6, 3-0 (Halep skadet)
Montreal Murray – Djokovic 6-4, 4-6, 6-3 Ikke kvinneklasse
Cincinnati Federer – Djokovic 7-6, 6-3 S.Williams – Halep 6-3, 7-6
New Haven Ikke herreklasse
Winston-Salem Ikke kvinneklasse

Turneringene i New Haven og Winston-Salem er siste sjanse til å finne en godfølelse. Ingen av de beste spiller naturlig nok der. Gilles Simon, Kevin Anderson og Jo-Wilfried Tsonga er de tre øverst seedede i W-S. I New Haven fortsetter Eugenie Bouchards katastrofale sesong. Å ta bare ett game mot Roberta Vinci kan ikke beskrives på noen annen måte.

Hva har turneringene i USA lært oss?

  • At John Isner alltid er farlig, så lenge anledningen er liten og han spiller på hjemmebane.
  • At Roger Federer fortsetter å overraske. I Cincinnati slo han Murray og Djokovic på to dager, uten å bli brutt. Federer var hissigere enn noen gang i måten han gjorde det på, med kamikaze-angrep mot Djokovic sine andreserver. (Les ATPs analyse av finalen).
  • At Serena Williams ikke er uslåelig, hun tapte mot Bencic i Toronto og skal slåss mot mye mer enn de sju spillere på veien mot tittelen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

10/08, 2015

Energisløsing i stor skala

En sommer er over, men minne om væten består. Helt elendig har sommeren ikke vært. I begynnelsen av juli fikk vi spilt noen økter på det fine gratisanlegget som Sandnes kommune har bygget rett ved stadion.

Før den amerikanske hardcourtsesongen begynner, må jeg skrive litt om overtro. Steve Tignors artikkel på tennis.com fikk meg til å tenke på fenomenet mens jeg kløyvet vedkubber på nettfrie Nordmøre. Fra Tignors artikkel:

Strange, but not useless. Keeping up a superstition is, among other things, a way to help us do what we’re always taught to do in tennis: Stay in the moment.

Jeg pleier å være enig med det meste Tignor skriver. Ikke denne gangen. Hør nå: Å bringe masse tåpelige ritualer og skrudde mentale forestillinger inn på tennisbanen, er idiotisk.

Tennis er et vanskelig spill. Hvis du vil bli i øyeblikket på tennisbanen, så fokuser på spillet og hva som egentlig foregår der ute. For å si som Brad Gilbert: Hvem gjør hva mot hvem? Om motstanderen overkjører deg på backhandsiden, om du vinner poengene med serving ned langs midtlinjen, om han har en forferdelig forehandvolley eller om slicene dine lander i toppen av nettet, må hodet ditt kunne ta inn den informasjonen og bearbeide den.

Rafael Nadal (Wikimedia Commons).

Hvis tankene dine svirrer rundt bananens plassering på pausebenken, at du ikke skal tråkke på strekene eller en annen latterlig hangup, har du allerede sløst vekk mye mental energi.

Enda verre er det å se på spillere som skal gjennom en sjuretter av ritualer mellom hvert poeng. Hvilken ball de skal serve med, hvor mange baller ballguttene skal ha hver, hvordan hår, smykker, pannebånd, ermer og sokker skal oppføre seg for å frambringe den helt spesielle godfølelsen. Den verste jeg kommer på i farten var Mary Pierce, på herresiden kan få matche Rafael Nadals endeløse fikling (for ikke å snakke om drikkeflaskenevrosen hans).

Okei. Noen små rutiner på banen er greit å ha for å konsentrere seg, men å drasse rundt på en hel mental regelbok av vrangforestillinger er noe annet. Jeg spretter alltid ballen to ganger før jeg server, fordi det forteller kroppen at den må hente fram servebevegelsen. Noen ganger spretter jeg kanskje tre ganger, jeg er ikke sikker. Jeg hadde blitt sprø av å tenke på mer enn det. Sokkene, linjene, de andre tennisballenes beliggenhet og vannflaskens plassering ved bagen, får nøyaktig null oppmerksomhet fra meg.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

03/08, 2015

Davis Cup-kvartfinaler uten de tradisjonelle storlagene

(AvbruttDavid Goffin (Wikimedia).

(Avbrutt artikkel da jeg dro på ferie. Omsider oppdatert!)

Verken Spania, Sveits eller USA kjemper om seieren i årets Davis Cup. Tittelforsvarer Sveits tapte i første runde, det samme gjorde USA. Spania spiller på nest øverste nivå i år, etter mange års dominans.

Davis Cup består av fem kamper, fire single og en double, og et oppgjør spilles over en helg på et av lagenes hjemmebane. Kvartfinalene går 17.-19. juli.

Serbia mangler Novak Djokovic og Canada må klare seg uten Milos Raonic. Helgens mest spennende kamper blir dem mellom Storbritannia og Frankrike, på gresset i London. Hvor tunge løft kan Andy Murray ta for hjemmelaget?

Australia og Belgia har fordelen av hjemmebane og sterkere lag enn sine motstandere, mens Argentina-Serbia er mer åpent.

 

Her er kvartfinalene som spilles kommende helg. Jeg oppdaterer med resultater når kampene utover helga.

Kvartfinaler 17-.19. juli:

 

Storbritannia – Frankrike i Queen´s, gress 3-1
storbritannia Frankrike
J.Ward G.Simon 4-6, 4-6, 1-6
A.Murray J.-W.Tsonga 7-5, 7-6(10), 6-2
J.Murray/A.Murray N.Mahut/J.-W. Tsonga 4-6, 6-3, 7-6 (5), 6-1
A.Murray G.Simon 4-6, 7-6(5), 6-3, 6-0
Ikke spilt
Spådom: Andy Murray er den beste gresspilleren i Queen´s denne helga. Han må vinne sine singlekamper og doublekampen. Frankrike stiller med Mahut, Gasquet, Tsonga og Simon. Den samlede styrken deres kan mørne Murray nok til at Frankrike tar dette. Ganske åpent oppgjør.

Fasit: Andy Murray løftet britene gjennom.

Australia – Kasakhstan i Darwin, gress 3-2
australia kasakhstan
T.Kokkinakis M.Kukushkin 4-6, 3-6, 3-6
N.Kyrgios A.Nedovyesov 6-7, 7-6, 6-7, 2-6
S.Groth/L.Hewitt A.Golubev/A.Nedovyesov 6-4, 7-6, 6-2
S.Groth M.Kukushkin  6-3, 7-6, 4-6, 7-6
L.Hewitt A.Nedovyesov 7-6, 6-2, 6-3
Spådom: Noe av det stilige med Davis Cup er at hjemmelaget bestemmer underlag. ATP-turneringene i Australia spilles på hardcourt, men til kampene mot Kasakhstan har de valgt gress. Australia stiller med Kyrgios, Kokkinakis, Groth og gode gamle Lleyton Hewitt, og den kvartetten skal ta seg greit av de svakere kasakhstanerne.

Fasit: Sjokkerende at Australia holdt på å rote bort dette. Unge Kokkinakis og Kyrgios tapte sine kamper, og gamle Hewitt måtte inn og redde dagen. De kan ikke tulle sånn som dette mot Storbritannia i semifinalen.

Argentina – Serbia i Buenos Aires, grus 4-1
argentina serbia
L.Mayer F.Krajinovic 6-4, 6-2, 6-1
F.Delbonis V.Troicki 2-6, 2-6, 6-4, 6-4, 6-2
C.Berlocq/L.Mayer V.Troicki/N.Zimonjic 6-2, 6-4, 6-1
D.Schwartzman D.Lajovic 1-6, 4-6
C.Berlocq F.Krajokovic 6-1, 3-0 (avbrutt pga skade)
Spådom: Med verdensener Novak Djokovic på laget hadde Serbia vært store favoritter. Han hviler. Argentina har på papiret et litt bedre lag, men dette oppgjøret handler like mye om nerver og dagsform. Ganske åpent. Serberne har ringrevene Tipsarevic og Zimonjic på laget. Tipper dette blir jevnt.

Fasit: Troicki måtte tatt det andre singleoppgjøret for å jevnet dette oppgjøret, men det mest overraskende var hvor lett Argentina vant i double.

Belgia – Canada i Ostend, grus 5-0
belgia canada
S.Darcis F.Dankevic 3-6, 6-1, 7-5, 6-3
D.Goffin F.Peliwo 6-4, 6-4, 6-2
R.Bemelmans/K.Coppejans D.Nestor/A.Shamasdin 7-5, 3-6, 6-4, 6-3
K.Coppejans F.Dankevic 2-6, 6-2, 6-3
S.Darcis F.Peliwo 6-4, 6-3
Spådom: Belgisk tennis handlet i mange år om jentene Kim Clijsters og Justine Henin. I 2015 har David Goffin krabbet sakte oppover rankingen til 14. plass, og skal sette Canada enkelt på plass i dette oppgjøret. Canada mangler Milos Raonic, og ingen av spillerne deres har ranking i topp 200 (!) i verden. Daniel Nestor, snart 43 år gammel, stiller igjen i double for kanadierne.

Fasit: Easy piecy for Belgia. Får sjansen i semifinalen mot Argentina, ingen umulig oppgave.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

14/07, 2015

Federer tapte finalen, og tennisbloggeren er derfor litt sur og skuffet i sin oppsummering av Wimbledon 2015

Novak Djokovic i Wimbledon 2011. (Wikimedia)

Tid. Alltid for lite av den. Når ulike interesser kjemper om min, vinner ofte aktiviteten som gir penger i kassen. I år betød det at Wimbledon-turneringen i sin helhet ble spilt uten at det kom så mye som et komma på denne bloggen.

Når jeg tenker tilbake på det, har jeg sett få av Roger Federers triumfer på tv.  Jeg husker nederlagene bedre. Australian Open 2009. Wimbledon 2008. US Open 2011 og så videre. Sist gang han vant Wimbledon, i 2012, så jeg første sett (som Federer tapte), gikk syk til sengs og så etterpå at han vant kampen i mitt fravær.

I år har Wimbledon gått på C More, og finalen var den eneste kampen jeg så, sendt på NRK (hurra!). Det vil si; jeg så de to siste settene av tapet mot Djokovic. Det var en nedtur. Federer virket hemmet, stiv, passiv og slått lenge før Djokovic hadde vunnet.

Federer kom fra en semifinale mot Andy Murray som fikk det sosiale nettet til å gå bananas over Federers magi. Likevel hadde jeg Djokovic som klar favoritt i finalen. Djokovic, som Nadal, spiller alltid gode finaler. Det måtte en utenomjordisk Stan Wawrinka til for å slå ham i French Open i forrige måned.

Mot Federer holdt Djokovic presset oppe gjennom hele kampen. Det bidro utvilsomt til at Federer ikke klarte å få noen ro over spillet sitt. Skulle han vunnet denne kampen, måtte han servet som mot Murray og håpet på et heldig break her og der (Pete Sampras-metoden). Fra grunnlinjen vil han ikke kunne slå Djokovic over fem sett i 2015. Og Djokovic ble ikke offer for Federers serving slik Murray ble det i semifinalen.

Flere kommentatorer har nevnt det samme om Novak Djokovic: Han er en spiller uten svakheter, mer enn en spiller med styrker som skiller seg ut. Alt er solid ved Djokovic i 2015, han er en fabelaktig slagmaskin som klarer å komme raskt tilbake fra mentale nedturer. Det stresser motstanderne, selv Roger Federer.

Et irritasjonsmoment med begge Wimbledon-finalene var kommentatorenes sterke trang til å kaste ut spådommer om hva de trodde kom til å skje. Det kan alle gjøre som ser på tv, og eksperter blir sjelden konfrontert med sine spådommer når de slår feil. (Dagens Næringsliv er herlig onde når de tar seg bryet med å se hvor presist ekspertene spår.)

Rett etter kampslutt i herrefinalen spådde Jan Frode Andersen at Djokovic kom til å vinne mange flere Grand Slam-turneringer, og at han kom til å vinne US Open også (jeg klarer ikke å finne klippet, og siterer fra hukommelsen).Alle verdensenere ser uslåelige ut mens de er på topp, også Djokovic. Det betyr selvsagt ikke at de kommer til å dominere i all framtid, og det er lett å glemme når vi ser dem på høyden av makten.

Begge Djokovic-spådommene kan utmerket godt slå til, men det er selvfølgelige utsagn som de fleste kan stille seg bak. Ingen ser for seg det motsatte, at dette er begynnelsen på slutten for Djokovic – heller ikke jeg. Men hvem trodde at Boris Beckers tredje Wimbledon-triumf i 1989 – han var 21 år gammel – skulle bli hans siste der? Eller at John McEnroes seier i US Open 1984, hans utrolige sesong, ble hans siste av noen Grand Slam-sort? Eller at Mats Wilander, som vant US Open og to andre Grand Slam-turneringer i 1988, aldri ville komme i nærheten igjen?

I en forutsigbar verden kommer Djokovic til å dominere i lang tid framover. Det fine og frustrerende med sport er at virkeligheten ofte avviker fra manus. Det mest interessant med de beste idrettsfolkene er å se hvordan de takler siste halvdel av karrieren. Noen blir utbrent (Sampras, Borg, Graf), noen faller raskt og brutalt (Wilander), noen finner ny inspirasjon (Agassi) og andre nekter å bli gamle (Serena Williams). Hvor kommer Novak Djokovic til å være når han er 31?

Dette ble litt i sureste laget. Jeg hadde sikkert også spådd det ene og det andre hvis jeg hadde kommentert en Wimbledon-finale på NRK. Likevel; hvorfor har kommentatorer sterkt behov for å si at «denne kampen er ferdig» og «dette kan gå fort» så snart en spiller får en stor ledelse? Det skjedde da Serena Williams kjørte over Muguruza i begynnelsen av andre sett av damefinalen. Kampen var ikke ferdig, Muguruza hevet seg og Serena fikk nerver. Muguruza servet på 4-5 i andre sett, og kunne presset kampen til et tie-break. Etter det første settet regnet jeg med at Serena kom til å vinne, men selv en finale med henne på ene siden av nettet skal spilles til siste poeng. Den er ikke ferdig før den er ferdig. Kjedelig, men sånn er det.

Serena WilliamsSerena Williams vant sin Grand Slam-tittel nummer 21 i Wimbledon, Novak Djokovic vant sin niende. Kommer Serena til å vinne US Open også, og dermed alle fire i år? Kommer Djokovic til å vinne i New York?

Det kjedelige svaret er at det er umulig å spå om ting så langt fram i tid. Langsiktige spådommer med mange usikre faktorer har liten verdi.

Hvis historien er en pekepinn, vil jeg tippe at en av dem kan vinne, neppe begge. Til det har sporten for mange tilfeldigheter og gode spillere. En av dem kan bli skadet, syk eller møte en motstander som ikke klapper sammen i tredje sett (slik alle gjør mot Serena). Djokovic har, alle sine hardcourtmeritter til tross, bare vunnet US Open én gang, i 2011. Da klarte han seg i semifinalen mot Federer med et nødskrik. Statistisk sett skal både Djokovic og Serena vinne i New York. At begge gjør det? Jeg vil heller sette en hundrings på at det IKKE kommer til å skje.

Kortsiktige spådommer liker jeg bedre. Denne uka spilles kvartfinalene i Davis Cup, og alle er i mitt hode relativt åpne. Serbia stiller uten Djokovic mot Argentina, men har et brukbart lag likevel. Jeg håper å komme tilbake til Davis Cup når jeg har unnagjort enda litt mer jobbing.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

21/06, 2015

Bruk 27 minutter på Michael Chang

Du husker Michael Chang? Liten, rask, stabil, i verdenstoppen midt på 90-tallet? Sports Illustrated har intervjuet ham om dagens tennis, og det ligger ute som podcast.

Michael Chang har ikke blitt gjennomintervjuet de siste årene, og kanskje derfor gir han gode svar. Han forklarer best av alle hvordan Wimbledon har endret karakter fra hans periode på touren til i dag. Da han spilte, spratt ballen sjelden høyere enn ankelhøyde, ifølge Chang. Ankelhøyde! Å sette fart på så lave baller er et slit, synes jeg. Å gjøre det med fortidens mindre spinn-vennlige strenger kan ikke ha vært lett.

Chang forklarer også hvordan toppspinn var selvmord i Wimbledon før: Ingenting spratt høyt, så godt overskrudde baller ble bare takknemlige slagobjekter, for de spratt sjelden særlig høyt.

Han snakker også om hvordan spillet har endret seg siden hans tid, og trekker fram Andy Roddicks servebomber i US Open 2003 som et vannskille, hvor han ble godt hjulpet av moderne strenger og Babolats racket. Jeg har ikke tenkt på det før, men det virker fornuftig når han sier det. Her er Roddick i finalen mot Ferrero:

Michael Chang huskes best for seieren i French Open 1989, hvor han slo Ivan Lendl i en klassisk kamp på vei mot tittelen. Den finner du selv. Her er en samling andre Chang-klipp:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Tennisbloggens 30 siste innlegg