24/05, 2015

Ingen avslutter backhanden sin slik

Jeg har ennå ikke hatt gleden av å overvære en motefotografering i levende live. Eller en shoot, som det også kalles. Derimot har jeg sett nok episoder av diverse TV3-realityserier (ikke spør) til å tro at jeg vet omtrent hvordan det skjer: En modell, en fotograf og en god del hangarounds. Disse fikser hår, sminke, lys, catering og så videre.

Til en moteserie om sportsklær ville jeg også foreslått at en idrettskonsulent sto på lønningslista. Dagens Næringslivs fredagsmagasin D2 hadde denne uka en serie med idrettsmote. Jeg regner med at poenget med sånne klær er at sportsfolk skal se bildene og kjenne det rykke i kjøpemuskelen.

Hadde det vært en tenniskyndig på settet, ville vedkommende sagt at posituren på bildet er helt feil. Ingen avslutter en enhåndsbackhand på denne måten, med venstre hånd nonsjalant i siden. Kunne de ikke gått for en kjedelig posering i stedet for dette? (Og ingen holder så langt over enden på racketen som denne dama.) Dette bilder signaliserer at klærne ikke er for å spille tennis i.

 

Her er noen eksempler fra virkeligheten, til inspirasjon for neste enhåndsbackhand-shoot:

Justine Henin.

Tommy Haas.

Mikhail Youzhny.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

18/05, 2015

Bør vi bekymre oss på Rafael Nadals vegne nå?

Rafael Nadal

Rafael Nadal har tapt mye på grus i år. (Wikimedia Commons)

Novak Djokovic vant turneringen i Roma mens jeg presset ned nasjonaldagens siste kakestykker. Roger Federer fikk endelig sjansen mot noen andre enn Nadal i finalen i Roma, men tapte i strake sett. Jeg tviler på om han får flere sjanser, selv om han fortsatt er blant verdens tre beste på underlaget. (Har noen andre enn Djokovic hatt en bedre grussesong enn Federer hittil i 2015?)

Rafael Nadal tapte i strake sett mot Wawrinka i sin semifinale, og det var sveitserens første seier mot Nadal på grus. Men som alltid hadde også denne kampen sitt vippepunkt. Hadde Nadal tatt noen av sine mange settballer i første sett, kunne kampen endt annerledes. Da ville Nadal i så fall spilt semifinale mot Federer, og alle vet hvordan det pleier å gå. Kanskje hadde han uansett ikke slått Djokovic i finalen. Men utenkelig er det ikke.

French Open begynner på mandag. Jeg mener det i år er den viktigste Grand Slam-turneringen på herresiden, fordi den avgjør så mye for sin generasjons beste spillere, Djokovic og Nadal. Samme hvem av dem som vinner, vil det være en gedigen prestasjon som vil veie tungt når karrierene deres oppsummeres om ti år. Nadal: Lang, svak periode, men kan han vinne turneringen som han har dominert i ti år? Djokovic: Fullfører han karriere-Grand Slamen i år med en seier i Paris? (Om andre enn disse to vinner, vil det være en liten sensasjon, spør du meg.)

Hvor dramatisk er Nadals svikt på grus i år? Jeg har satt opp Nadals tap på grus år for år fra 2002, basert på ATPs tall:

Rafael Nadals tap på grus

I god norsk ånd gjelder det å se bak resultatene. Nadals 2015-resultater skiller seg ut. Han tapte seks ganger på grus i 2003, men da var han en guttunge på 17 år. I år har han tapt mot Djokovic, Wawrinka, Fognini (to ganger!) og Murray (også verdt et!) på grus, altså en god blanding av gamle spillere han har herjet med før, og Djokovic.

Jeg holder fortsatt Nadal som favoritt til French Open, med Mats Wilanders gamle jungelord i mente: Man må ha vunnet en turnering før for å kunne kalles favoritt til den.

En ting til: Det snakkes mye om hvor vanskelig det er å slå gjennom i dagens topptennis. Både Nadal og Federer beit fra seg som tenåringer. Dette klippet er gull. 16 år gamle Rafael Nadal, god i kjakene, blåste regjerende French Open-mester Albert Costa av banen i Monte Carlo 2003. Kommentatorene snakker innledningsvis mye om hvor ung Nadal er. Nadal ser ut som han har spilt i Monte Carlo haugevis av ganger.

1 kommentar

  1. Hej,

    Jag har biljetter över till Roland Garros om någon är intresserad. de föjande dagarna:

    29, 30, 31 Maj på Ph Chatrier och S. Lenglen

    Kvartsfinaler 2 & 3 juni på Lenglen och Chatrier

    Maila mig på nljungblom@hotmail.com om ni är intresserade.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

17/05, 2015

Tennisboktryner

Som ansatt på bibliotek er også jeg blitt dratt inn i #bookfacefriday. Kort sagt gjelder det å ta en bok med et tryne på, og lage en setting som ser tøff ut.

Jeg har tatt en del sånne nå, blant annet to med tennisfjes. Her er de:

Den beste selvbiografien innen sport. #bookfacefriday #bookface #bokfjes #lesetips #sølvberget @agassi

Et bilde publisert av Åsmund Ådnøy (@asadnoy)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

12/05, 2015

En gammel refleks vekkes til live

Når en spiller har vunnet to ulike Grand Slam-turneringer, begynner en liten fyr å mase bakerst i hodet mitt. Han hopper opp og ned mens han piper: Alle fire! Alle fire!

Tennisens hjørnesteiner er de fire Grand Slam-turneringene. Har du vunnet to, er du halvveis. Andy Murray er halvveis. Han har allerede US Open og Wimbledon. Da gjenstår Australian Open, hvor han har spilt fire finaler, men aldri vunnet. Murray kan vinne der.

Grunnen til at tanken på Murray-fireslam likevel aldri har streifet meg før denne måneden, er skottens svake statistikk på grus. Inntil i vår hadde Murray aldri vunnet en turnering på underlaget. Tapene hans i French Open (Grand Slam-turnering på grus) er ingenting å skamme seg over, med Nadal og Ferrer som to av overmennene. Det har alltid forundret meg at Murray, som har trent mye i Spania i ungdommen, ikke har vært bedre på grus. Sist helg slo han Rafael Nadal 6-3, 6-2 i finalen i Madrid, et resultat som ville vært utenkelig for et par år siden. Helga før det: Seier i München.

Her er klipp fra finalen mot Nadal.

Ting jeg la merke til:

  • Nadal spiller på hjemmebane, og har selvsagt publikum i ryggen. Likevel synes jeg å høre en mer lettelsens jubel enn vill begeistring når Nadal vinner poeng.
  • Lurer du på hvorfor du ser så mange gode actionbilder av tennisspillere? Klaprelyden du hører i bakgrunnen når spillerne slår, er kameraer som tar massevis av bilder i sekundet. Så velger fotografen blant disse.
  • Murrays forehand har blitt mye bedre de siste årene. Sjekk den han slår på 2:55 ut i videoen, hardt og flatt mot Nadals forehand, som presses til feil. Og den han slår bort på 3:28 er ikke så enkel som den ser ut. Det var dessuten breakball for Nadal, som kunne gått opp til 4-5 i første sett, med egen serve. Kampen sto og vippet i dette poenget.
  • Kampen viser ikke Nadal på sitt beste, men gir likevel et inntrykk av hvor mye toppspinn han legger i slagene. Flere av Nadals grunnslag går temmelig kort, men selv om Murray står helt bak ved grunnlinjen må han slå ballen i brysthøyde.
  • Beste poeng: Rundt 5:13. Murray biter seg fast og avslutter ved nettet.
  • Nadals serve er blitt bedre med årene. Men Murray straffer ham hardt for svak serving mot backhanden i noen av disse poengene.
  • Jeg fikk lyst å se mer tennis med tyske kommentatorer. Passelig engasjerte, og tydelig forbauset over Nadals enkle feil. Ai-ai-ai! som de sier en del ganger.
  • Murrays beste grunnslag er backhanden. Han må ha studert hvordan Djokovic gjør det mot Nadal på grus: Ta backhanden tidlig og slå den flatt tilbake til Nadal for å stresse spanjolen. Sjekk poenget som begynner på 6:00 i filmen, hvordan Murray nekter å bomme på backhanden, før Nadal til slutt slår en sein forehand ut.
  • Hør på publikums reaksjon etter matchballen. Vantro.

To grustitler gjør ingen French Open-favoritt. Jeg nekter å gi favorittstempelet til andre enn Nadal så lenge spanjolen stiller opp. Nadal har alltid trivdes best som utfordrer, irriterende mye til tider. (Jeg krympet meg under Nadals «I’m not worthy»-periode i tiden da han slo verdensener Federer stadig vekk.) Nå er Nadal en underdog på ordentlig, med sviktende resultater i år. Men å slå Nadal i tre sett på grus er én ting, å gjøre det over fem sett i Paris noe helt annet. Novak Djokovic har prøvd uten å klare det. Ingen har  klart det, bortsett fra Robin Söderling. Det er seks år siden.

Jeg holder Rafael Nadal som favoritt i French Open fortsatt. Men ikke like overveldende som tidligere år.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

04/05, 2015

Jeg skulle blitt verdens rauseste milliardær

Roger Federer (Wikimedia).

No-no! No-no-no-no! No-no-no-no – no-no – there’s no limit! (For å få sangen på hjernen for resten av dagen, se videoen.)

2 Unlimited får neppe nobel­prisen for sine tekster, men er inne på noe i sin plag­somme 90-talls­hit. Roger Federer vant forrige helg tur­neringen i Istan­bul, som inngår i for­bered­elsene hans til French Open.

Istanbul? tenker den oppmerksomme fan. Hva i tennisens land og rike skal Federer dit for? Spillerne han slo på vei mot finalen blir ikke gjenkjent på gaten av andre enn den innerste kjer­nen tennisnerder: Jarkko Nieminen, Daniel Gimeno-Traver, Diego Schwartzman og Pablo Cuevas. Ingen av dem er ranket i topp 20. Ingen av dem aspirerer til de store grustitlene.

Så hva lokket Federer til Istanbul? Peter Bodo skriver på espn.com:

The Istanbul tournament might not even exist were it not for Federer’s apparently unshakable thirst for experiencing new cultures. This guy is the greatest Swiss explorer since Bertrand Piccard, although I imagine the Turkish promoters have guaranteed that Federer won’t have to poke around for gold or diamonds to make the trip financially worthwhile. The Istanbul Open is an ATP 250, technically a lowly, entry-level event. But it allows the hosts to pay appearance fees.

Jeg liker å tro at det er grenser for hvor mye penger man trenger. Det antydes på nettet at Federers formue er på drøyt 300 millioner dollar, som tilsvarer 2,3 milliarder kroner. I mitt hode har han for lengst forlatt stadiet hvor et par millioner ekstra på bok for å stille opp i Istanbul betyr noe som helst. Federer har mer penger enn han klarer å bruke opp.

Federer vinner hvert år kåringen av årets fan-favoritt på ATP-touren. Han er en av få idrettsutøvere som er kjent, og likt, over hele verden. Det virkelig stilige hadde vært om Federer brukte posisjonen sin enda mer aktivt til å støtte gode saker.

Han driver, som alle de beste spillerne på ATP-touren, omfattende veldedighetsarbeid allerede. Men tenk så tøft det hadde vært om Federer tok en Jo Nesbø eller Bill Gates og sa: «Folkens, jeg er rikere enn onkel Skrue. Fra nå av spiller jeg for veldedighet. Jeg spiller Grand Slams og Masters-turneringene (for det må jeg). Ellers? Jeg kommer til turneringene som betaler mest til veldedighet.»

Jeg tror det kunne fått mange fine ringvirkninger.

Under: Høydepunkter fra Federers finale mot Cuevas.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

Tennisbloggens 30 siste innlegg