15/12, 2014

Verdens beste tennisnasjoner for menn 2014

Novak Djokovic (Wikimedia).

Fyren på bildet til høyre kjenner dere. Novak Djokovic vant Wimbledon og ATP-sluttspillet, og blir mannen de andre må slå i 2015 også. Til tross for førsteplassen går Djokovic sulten inn i neste sesong, for å revansjere semifinaletapet kvartfinaletapet i Australian Open fra 2014.

2015-sesongen nærmer seg, vi må bare gjøre unna jula først. Før vi går løs på den, gjør jeg opp status for 2014.

Hvilke land hadde flest spillere i topp 100 ved årsslutt? Hvilke land er verdens beste tennisnasjoner i 2014? Her er oversikten, kommentarene kommer til slutt:

Antall i topp 100 Hvilke spillere (ranking)?
Spania: 12 Nadal (3), Ferrer (10), Lopez (14), Bautista Agut (15), Robredo (17), Verdasco (33), Garcia-Lopez (36), Andujar (41), Granollers (46), Carreno Busta (51), Ramos-Vinolas (63), Almagro (71)
Frankrike: 9 Tsonga (12), Monfils (18), Simon (21), Benneteau (25), Gasquet (26), Chardy (29), Mannarino (44), Rovger-Vasselin (87), Mathieu (97)
Tyskland: 7 Kohlschreiber (24), Becker (40), Struff (59), Haas (77), Gojowczyk (79), Brown (89), Kamke (98)
USA: 5 Isner (19), Querrey (35), Johnson (37), Sock (42), Young (57)
Argentina: 5 Mayer (28), Delbonis (60), Schwartzman (61), Monaco (62), Berlocq (72)
Australia: 5 Hewitt (50), Kyrgios (52), Tomic (56), Matosevic (75), Groth (81)
Tsjekkia: 4 Berdych (7), Rosol (31), Vesely (66), Stepanek (68)
Kroatia: 4 Cilic (9), Karolvic (27), Coric (91), Dodig (96)
Italia: 4 Fognini (20), Seppi (45), Boelli (55), Lorenzi (64)
Japan: 3 Nishikori (5), Ito (94), Soeda (100)
Colombia:3 Giraldo (32), Falla (88), Gonzalez (92)
Russland: 3 Youzhny (48), Gabashvili (67), Kuznetsov (93)
Serbia: 2 Djokovic (1), Lajovic (69)
Sveits: 2 Federer (2), Wawrinka (4)
Canada: 2 Raonic (8), Pospisil (53)
Ukraina: 2 Dolgopolov (23), Stakhovsky (58)
Slovakia: 2 Lacko (34), Lacko (95)
Østerrike: 2 Thiem (39), Haider-Maurer (82)
Kasakhstan: 2 Kukshkin (70), Golubev (74)
Brasil: 2 Bellucci (65), Sousa (90)
Nederland: 2 Haase (83), Sjisling (84)
Storbritannia: 1 Murray (6)
Bulgaria: 1 Dimitrov (11)
Latvia: 1 Gulbis (13)
Sør-Afrika: 1 Anderson (16)
Belgia: 1 Goffin (22)
Uruguay: 1 Cuevas (30)
Taiwan: 1 Lu (38)
Polen: 1 Janowicz (43)
Luxembourg: 1 Muller (47)
Usbekistan: 1 Istomin (49)
Portugal: 1 Sousa (54)
Finland: 1 Nieminen (73)
Tunisia: 1 Jaziri (76)
Den dominikanske republikk: 1 Estrella Burgos (78)
Slovenia: 1 Rola (80)
Kypros: 1 Baghdatis (85)
Litauen: 1 Berankis (86)
Israel: 1 Sela (99)

Fordelt på verdensdeler ser det slik ut:

Hva forteller oversikten oss?

  • Toppen dominerer dekningen av alle sporter. Å se topp 100 samlet viser hvor lite oppmerksomhet de nederste folkene egentlig får.
  • Colombia og Japan har flere spillere i topp 100 enn Davis Cup-vinner Sveits. Det visste ikke jeg. Neste sveitser på rankingen er Marco Chiudinelli (plass 210). Serbia vant Davis Cup 2010. Nummer tre og fire fra Serbia ligger rett på andre siden av 100-tallet.
  • Sammenhengen mellom topp og bredde er svak. Se på nasjonene med flest folk i topp 100; av disse har bare Spania, med Nadal, en spiller i topp 10. Det er pussig hvordan Tyskland, Frankrike, Argentina, USA og Australia har solid bredde, men ingen helt i toppen.
  • Øst-Europa dominerer i kvinneklassen, mindre på herresiden.
  • Alle verdensdeler har spillere i topp 100. Eneste afrikaner er Jaziri på 76.plass. Hans beste resultat var tredje runde av Masters-turneringen i Shanghai. Hvor mange andre idretter har alle verdensdelene representert hvis de skal ramse opp de 100 beste?
  • Tennisen forgubbes. Djokovic, Nadal og Murray er nærmere 30 enn 25. Federer fyller 34 neste år. Gjennombruddsmennene Wawrinka og Cilic, vinnere av Australian Open og US Open i år, er henholdsvis 29 og 26 år gamle. Tendensen er tydelig for de andre nasjonene også. Beste amerikaner (John Isner) er 29. Beste australier er Lleyton Hewitt, som fyller 34 i februar. Philip Kohlschreiber er 31 år.
  • Apropos forgubbing: Et gledelig tilfelle av sorten er Victor Estrella Burgos. Hvis du trenger noen små 34-åringer å heie på neste år, lån din sympati til mannen fra Den dominikanske republikk. Han nådde tredje runde av US Open og har aldri vært høyere ranket enn i 2014. Respekt!
  • Russisk tennis sliter, både for herrer og kvinner. Det er ikke så mange år siden  Kafelnikov og Safin kjempet om Grand Slam-triumfer, med Nikolay Davydenko som evig joker. Alle har lagt opp. Bare tre russere i topp 100 er tynt. Selv «kriserammede» USA har flere.
  • Hvem er verdens beste tennisnasjon for menn? Det er etter min mening Spania, selv om landet ikke spiller i øverste nivå av Davis Cup neste år. Snodig sport, tennis.
  • Som alltid: Gi beskjed om dere finner feil eller har spørsmål.

3 kommentarer

  1. Bjørn Malmin

    Fin oversikt og generelt gode betraktninger i bloggen her. Imidlertid en liten leif i starten av dette innlegget, ettersom Djoko tapte i kvarten og ikke semien i AO 14.

  2. Russerne har 3 av de 5 høyest rankede spillerne under 18, så de kommer nok. Som en kuriositet har i tillegg en av de to andre russisk avtamning.
    http://tennisabstract.com/reports/rankingsByAge.html

Legg inn en kommentar

11/12, 2014

Tennis med P2 og Thomas Dybdahl

Idrettsgudene skal vite at mine tennisferdigheter aldri vil bli funnet verdig en plass i Sportsrevyen. Heldigvis er sport mer enn vinnere og tapere, ikke minst når det havner i klørne på NRK P2. (Min gode venn) Jostein Gjertsen i radioens kulturkanal har et visst idretts-hangup i sine ukentlige halvtimer på Kulturhuset akkurat nå.

Forrige uke handlet det om hvorfor ishockey ikke er blitt omfavnet av intelligentsiaen på samme måte som fotball. (Jeg har sluttet å telle hvor mange bøker fra fotball-VM som er kommet i høst). Jostein dro på ishockeykamp med Carl Gunnar Gundersen (tidligere landslagsspiller i hockey og eks-kollega av meg, verden er ikke stor), og fikk hockey-dikt fra Frode Grytten.

I tennissendingen var utgangspunktet en ny diktsamling om tennis som sportstidsskriftet Olympiastadion utgir – en bok jeg kommer tilbake til i en senere post her på bloggen.

Samtidig ble jeg intervjuet om tennis i et bredere perspektiv, det samme ble artist Thomas Dybdahl. Vi møttes over et par racketer i Stavanger tennishall. Dybdahl viste seg som en smart spiller. Han satte meg helt ut med kombinasjonen av god serving og lange (ikke nødvendigvis harde) grunnslag som alltid traff innenfor linjene. Svetten var ujevnt fordelt mellom de tre spillerne i pausene, selv om Dybdahl skyldte på nybegynnerflaks.

Hva er koblingene mellom tennis og livet? Lytt til P2s program, og les gjerne det jeg skrev om temaet i 2011.

Her er noen bilder fra seansen. Legg merke til «Air» Dybdahl i bilde nummer tre, i en høyde Pete Sampras ville vært fornøyd med. P2-programmet kan du høre på NRKs radiospiller.

Tennis med P2 og Thomas Dybdahl

Tennis med P2 og Thomas Dybdahl

Tennis med P2 og Thomas Dybdahl

Tennis med P2 og Thomas Dybdahl

Tennis med Thomas Dybdahl og P2

Legg inn en kommentar

05/12, 2014

Dette er verdens beste tennisnasjoner for kvinner

Denne saken handler om dametennisSerena Williams er verdens beste kvinnelige tennisspiller, helt suverent. I 2014 vant hun sin 18. Grand Slam-turnering i single. Det færre tenker over, er at USA også har størst bredde på kvinnesiden, med flest spillere på topp 100.

Mine damer og herrer, dette er topp 100-listen for WTA-touren seint i november 2014. Hvordan er de 100 beste spillerne fordelt mellom nasjonene?

Antall i topp 100 Hvilke spillere?
USA: 12 S.Williams (1), V.Williams (18), Keys (30), Lepchenko (35), Stephens (36), Vandeweghe (39), Riske (44), McHale (52), Davis (55), Rogers (73), Brengle (93), Gibbs (94)
Tsjekkia: 8 Kvitova (4), Safarova (16), Pliskova (23), Zahlavova Strycova (25), Koukalova (40), Cetkovska (58), Smitkova (67), Siniakova (74)
Tyskland: 7 Kerber (9), Petkovic (13), Lisicki (26), Barthel (42), Beck (53), Goerges (76), Friedsam (85)
Russland: 7 Sharapova (2), Makarova (11), Pavlyuchenkova (24), Kuznetsova (27), Vesnina (64), Diatchenko (71), Kudryavtseva (97)
Italia: 6 Pennetta (12), Errani (14), Giorgi (34), Vinci (47), Knapp (54), Schiavone (80)
Romania: 5 Halep (3), Begu (41), Niculescu (46), Dulgheru (84), Cirstea (92)
Spania: 5 Suarez Navarro (17), Muguruza (20), Soler-Espinosa (66), Arruabarrena (87), Torro-Flor (88)
Slovakia: 5 Cibulkova (10), Rybarkiova (50), Cepelova (56), Hantuchova (63), Schmiedlova (75)
Kina: 5 Peng (21), Zhang (61), Zheng (89), Wang (98), Zheng (100)
Frankrike: 4 Cornet (19), Garcia (37), Mladenovic (68), Parmentier (82)
Kroatia: 4 Lucic-Baroni (60), Tomljanovic (62), Vekic (83), Konjuh (81)
Serbia: 3 Ivanovic (5), Jankovic (15), Jovanovski (57)
Australia: 3 Stosur (22), Dellacqua (29), Gajdosova (72)
Sveits: 3 Bencic (32), Bacsinszky (48), Voegele (81)
Ukraina: 2 Svitolina (28), Tsurenko (90)
Belgia: 2 Flipkens (45), Wickmayer (77)
Kasakhstan: 2 Diyas (33), Shvedova (65)
Polen: 1 Radwanska (6)
Canada: 1 Bouchard (7)
Danmark: 1 Wozniacki (8)
Hviterussland: 1 Azarenka (31)
Bulgaria: 1 Pironkova (38)
Japan: 1 Nara (43)
Storbritannia: 1 Watson (49)
Estland: 1 Kanepi (51)
Puerto Rico: 1 Puig (59)
Nederland: 1 Bertens (69)
Sverige: 1 Larsson (70)
New Zealand: 1 Erakovic (78)
Sør-Afrika: 1 Scheepers (79)
Østerrike: 1 Meusburger (86)
Slovenia: 1 Hercog (95)
Thailand: 1 Kumkhum (97)
Ungarn: 1 Babos (99)

Jeg leser dette av tabellen:

  • USA har flest i topp 100, og er tidenes beste nasjon for kvinner. Forskjellen fra tidligere år er at de bare har én Grand Slam-tittelkandidat (Serena). Tradisjonelt har de hatt en håndfull samtidig. Tenk til begynnelsen av 2000-tallet, da Serena, Venus, Lindsay Davenport, Jennifer Capriati og Monica Seles spilte. Hvem tar steget opp når Serena (fyller 34 neste år) en gang gir seg?
  • Verken Wozniacki, Radwanska eller Bouchard har landskvinner med seg i topp 100. I noen tilfeller blir den ene starten på en hel bølge, som Bjørn Borg ble det i Sverige. Canada og Polen har flere spillere i topp 200. Neste danske etter Caroline Wozniacki på rankingen er Karen Barbat på 528. plass. Hvis det er en dansk tennisbølge på vei, er den ikke særlig synlig fra strandkanten ennå.
  • Frankrike sliter. Det begynner å bli noen år siden Mary Pierce og Amelie Mauresmo la opp. Frankrike hadde en enorm bredde rundt tusenårsskiftet, med Testud, Dechy, Halard-Decugis og Nathalie Tauziat i tillegg til Mauresmo og Tauziat. I fjor la også Marion Bartoli opp, og Frankrike er en middelmådig tennisnasjon i forhold til ressurser og tradisjoner. Det må plage det franske tennisforbundet.
  • Rundt tusenårskiftet var det mye snakk om den russiske revolusjonen på kvinnetouren. Det er ikke så mye krutt igjen i den nå, og trenden har vart en stund. Myskina, Dementieva, Kournikova, Safina, Zvonareva, Chakvetadze, Petrova og Likhovtseva er alle ute av sporten eller ikke lenger en maktfaktor. Kuznetsova har to Grand Slam-titler, men den siste kom så langt tilbake som 2009. Vi står vi igjen med Maria Sharapova. Ikke den mest grasiøse eller naturlig begavede, men med den største apetitten og den beste utholdenheten. Den yngste russeren i topp 100 er Anastasia Pavlyuchenkova. Hun er 23 år gammel og hennes beste resultater i Grand Slam-sammenheng kom for tre år siden.
  • Øst-Europa ruler. De beste landene i forhold til innbyggertall er Tsjekkia, Romania og Slovakia, som både har topper og bredde.
  • Alle tennisspillere fra Sveits, menn og kvinner, blir overskygget av Roger Federer, selv verdensfirer Stan Wawrinka. Men visste du at landet har flere spillere i kvinnenes topp 100 enn herrenes?

Finner du feil? Ta kontakt, så fikser jeg det.

2 kommentarer

  1. Henning Simonsen

    Lager du en tilsvarende oversikt for gutta, Åsmund?

Legg inn en kommentar

29/11, 2014

Fredrik Skavlans møte med Boris Becker var et høydepunkt

atp_logoFredrik Skavlan er landets beste tv-intervjuer. Fredagsprogrammet hans er ikke en like obligatorisk del av uka mi som det var for noen år siden, men det har en dragning likevel.

Skavlans opplegg er både en styrke og svakhet: Tre-fire kjente mennesker samles til samtale. Det tar ofte uventede vendinger når gjestene prøver å spille hverandre gode. Andre ganger faller det til bakken, særlig hvis gjestene ikke er komfortable med settingen. Selv får jeg lite ut av denne siden ved programmet, hvor de mellommenneskelige erfaringene som utveksles sjelden forteller mer enn at kjendisene også pusler med de samme tankene som oss andre.

Fredrik Skavlan

Fredrik Skavlan (Wikimedia).

Da liker jeg bedre den første delen av programmet, hvor én gjest blir intervjuet alene, og programlederen ikke er så opptatt av å få inn de andre gjestene i praten (eller komme med egne vitser). De mest minneverdige øye­blikk­ene fra Først og sist og Skavlan har skjedd i dette for­matet. Da VG skreiv om personal­­konflik­ten mellom LO-leder Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen i januar 2007, valgte LO-lederen å gi sin versjon på Først og sist. Inter­vjuet (som jeg dessverre ikke finner på nett) ble slett ingen opptur for Valla, som ble hardt presset av en skjerpet Fredrik Skavlan. Andre er bedre kvalifisert til å bedømme hvordan dette spilte inn i konflikt­ens drama­tur­gi, men jeg tror det bidro til at LO aldri klarte å få saken under kon­troll. Samme vinter gikk Valla av som LO-leder.

I går var Boris Becker hovedgjest. Becker er medievant nok til å gi passelig mye av seg selv, og han hadde god kjemi med Fredrik Skavlan. (De gangene det ikke klaffer, blir slike seanser pute-tv. Intervjuer og -objekt som ikke finner tonen kan kamufleres i trykte medier, men ikke på tv.) Samtalen tøtsjet innom mange sider av Beckers liv, fra Wimbledon-seieren i 1985 til privatlivet og trenerjobben for Novak Djokovic. Jeg liker intervjuer som pendler mellom faget (i Beckers tilfelle tennisen) og personligheten bak, som da Skavlan spurte Becker om hvem han var da han vant Wimbledon som 17-åring.

Becker mestret også den påfølgende småpraten med de andre gjestene, blant annet med den sørgelige historien om Bryan Ferry-sangen «Slave to love» som soundtrack da han slo opp med en ungdomskjæreste. Programmet ser du på NRKs hjemmesider (tilgjengelig til 28. desember 2014).

Jeg var blant skeptikerne da Becker ble trener for Djokovic for ett års tid siden. Becker hadde lite erfaring som trener, og spillestilen hans ligger langt unna Djokovics. Tradisjonelt har topptrenere har gjerne vært spillere som var gode, men ikke spitzenklasse (Larry Stefanki, Brad Gilbert, Tim og Tom Gullikson, Paul Annacone). 2014 viste at det ikke er noen motsetning mellom det å ha vært en Grand Slam-vinnende spiller selv, og det å trene andre til stor suksess (eksemplifisert ved Boris Becker, Michael Chang, Stefan Edberg og Goran Ivanisevic).

Jeg håper det bare er et tidsspørsmål før Andre Agassi og Pete Sampras finner hver sin protesjé å coache mot verdenstoppen. Barna deres begynner å bli store, og sagmuggen lokker alle tilbake til slutt. (Bortsett fra Bjørn Borg.)

1 kommentar

  1. Henning Simonsen

    Bjørn Borg har en 11 år gammel sønn som er ganske god…men enig, tror ikke han blir trener.

Legg inn en kommentar

27/11, 2014

En objektiv og en subjektiv vurdering av Årets spiller på ATP-touren

atp_logoDet er den tiden av året hvor det blir mye oppsummeringer og listefyll, og jeg er ikke bedre. All tennis er ferdigspilt for sesongen. Hvem var Årets spiller på herresiden i 2014?

Jeg har et enkelt kriterium: Spilleren med flest Grand Slam-titler er den beste i den sesongen. Hypotetisk sett kan en spiller vinne to Grand Slam-trofeer og ingenting annet i en sesong, noe som ville gjort det diskutabelt å kåre ham til årets spiller. I praksis skjer det aldri.

Wawrinka: Ikke årets spiller, men årets beste sveitser?

Stan Wawrinka (Wikimedia).

I 2014 ble Grand Slam-turnering­ene fordelt på fire spillere. Da gjelder neste kriterium: Den av de Grand Slam-vinnende spill­erne med høyest ranking er årets beste. Isi pisi. Derfor er det et kjedelig svar på hvem som var årets beste: Novak Djokovic. Han vant Wimbledon (den mest prestisjetunge av de fire store, samme hva folk måtte si) og sluttet året på førsteplass.

Med litt godvilje kan man argumentere for Rafael Nadal (vant en GS-tittel FOR TIENDE ÅR PÅ RAD FOR CRYING OUT LOUD!!!) og Roger Federer (tett på Djokovic rankingmessig, vant omsider Davis Cup for Sveits). Likevel er ingen av disse over­bevisende nok tilfeller til å vippe Djokovic ned, mener jeg.

At Novak Djokovic vinner Grand Slam-turneringer, er vi blitt vant til. Mer overraskende var det at Stan Wawrinka gjorde det samme i 2014. Det virker lenge siden nå, men i januar slo han både Djokovic og Nadal i Australian Open.

Legg til at Wawrinkas årelange innsats i Davis Cup endelig ble belønnet med triumf 11 måneder senere, og det du kan med ordene i behold kåre Wawrinka til årets sveitsiske spiller på ATP-touren. Jeg tror Roger Federer gladelig ville byttet sesong med Wawrinka om han kunne, selv om han er ranket 2 mot Wawrinkas 4. Wawrinka er, om ikke annet, det mest gledelige gjennombruddet i 2014. Mye bra kan sies om Marin Cilic, som vant US Open, men tennisen hans kjeder vettet av meg.

På tide med noen klipp fra Stan Wawrinkas 2014-sesong. Semifinalen mot Novak Djokovic i Australian Open ble en reprise på kampen mellom dem i samme turnering året før. Fem sett, bare at denne gangen vant Wawrinka:

 

Finalen mot Rafael Nadal ble den rareste Grand Slam-finalen på flere år. Wawrinka herjet med Nadal, som etter hvert ble mer og mer preget av skade. Sjekk poenget etter 38 sekunder for å se hvilken enorm timing de beste spillerne har: Nadal sender en høy backhand med masse spinn mot Wawrinkas forehand, men sveitseren dunker den kontant tilbake i oppspretten.

 

Wawrinka er god ved nettet, som han viste i doublespillet med Roger Federer i finalen av Davis Cup. Backhanden hans er enda bedre, en bazooka som han kan skyte i alle retninger. Her er 70 Wawrinka-backhander å måpe av:

 

Spillere som vinner sin første Grand Slam-triumf sent i karrieren får sjelden mange slike. Wawrinka har toppnivået til å vinne flere, men bunnene hans er også temmelig dype. Vi får vite mye om Wawrinka når han i januar vender tilbake til Melbourne som tittelforsvarer.

 

1 kommentar

  1. Wawrinka kan bare bygge videre på årets resultater. Nå vet han at alt er mulig, og jeg regner med at han fortsatt er sulten og motivert, og forhåpentligvis skadefri. Hadde vært spennende med et nytt møte mellom Stanimal og Nadal i AO! Tror egentlig ikke at NOEN av toppspillerne har spesielt lyst til å møte «årets sveitsiske spiller».

Legg inn en kommentar

Tennisbloggens 30 siste innlegg