21/06, 2015

Bruk 27 minutter på Michael Chang

Du husker Michael Chang? Liten, rask, stabil, i verdenstoppen midt på 90-tallet? Sports Illustrated har intervjuet ham om dagens tennis, og det ligger ute som podcast.

Michael Chang har ikke blitt gjennomintervjuet de siste årene, og kanskje derfor gir han gode svar. Han forklarer best av alle hvordan Wimbledon har endret karakter fra hans periode på touren til i dag. Da han spilte, spratt ballen sjelden høyere enn ankelhøyde, ifølge Chang. Ankelhøyde! Å sette fart på så lave baller er et slit, synes jeg. Å gjøre det med fortidens mindre spinn-vennlige strenger kan ikke ha vært lett.

Chang forklarer også hvordan toppspinn var selvmord i Wimbledon før: Ingenting spratt høyt, så godt overskrudde baller ble bare takknemlige slagobjekter, for de spratt sjelden særlig høyt.

Han snakker også om hvordan spillet har endret seg siden hans tid, og trekker fram Andy Roddicks servebomber i US Open 2003 som et vannskille, hvor han ble godt hjulpet av moderne strenger og Babolats racket. Jeg har ikke tenkt på det før, men det virker fornuftig når han sier det. Her er Roddick i finalen mot Ferrero:

Michael Chang huskes best for seieren i French Open 1989, hvor han slo Ivan Lendl i en klassisk kamp på vei mot tittelen. Den finner du selv. Her er en samling andre Chang-klipp:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

19/06, 2015

Hva skjer med Grigor Dimitrov?

Den backhanden! Grigor Dimitrov (Wikimedia Commons).

Mange skriver om Eugenie Bouchards svake sesong. Etter fjorårets gjennombrudd kvittet hun seg med flere nøkkelpersoner i teamet sitt. Siden Australian Open i januar har resultatene hennes gått rakt nedover. Akkurat nå er spørsmålet hvor mange etasjer det finnes i kjelleren.

Bouchard slo gjennom i fjor, og ble med sitt utseende og sosiale medier-skills en yndling. At hun faller ned i år, er ikke så overraskende. Bouchard overpresterte i fjor, slik jeg ser det. Jeg tipper hun etablerer seg et sted mellom 10 og 25 de neste årene.

Grigor Dimitrov fylte nettopp 24, og har for lengst passert stadiet «ung og lovende». I tenårene fikk han merkelappen Baby Federer klistret på ryggen, og det har neppe vært en velsignelse. Dimitrov har vunnet fire ATP-titler, ligger på 11. plass på ATP-rankingen og dater Maria Sharapova. Et fint liv, men ikke en karriere som folk kommer til å huske hvis den fortsetter i dette sporet.

Det frustrerende med Dimitrov er at resultatene ikke står i stil med hans enorme talent og ballfølelse. Se på dette:

I 2015 har Dimitrov blant annet tapt mot Gilles Muller, Ryan Harrison, Tommy Robredo, Pablo Cuevas og Jack Sock. Solide folk, men ingen Grand Slam-vinnere. Dimitrov klarer ikke å forsvare tittelen i Queen´s denne uka. Neste post på programmet er Wimbledon, hvor han har semifinalepoeng fra 2014 å forsvare. Ingenting tyder på at han klarer det.

Det som slår meg med klippene over, er at Dimitrov bruker mye krefter på banen. Han forsvarer seg godt, men det virker som han står langt bak i banen, noe som kanskje trengs for at han skal få armer og bein i posisjon til å slå grunnslagene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

15/06, 2015

En helt uaktuell oppdatering: US Open 1985

En sein kveld kom jeg til å tenke på Hana Mandlikova. Jeg vet at hun vant et par Grand Slam-turneringer i Navratilova/Evert-epoken, men kan ikke huske å ha sett mye av hennes spill. Jeg ramlet oppi en oppsummering av US Open 1985, som Mandlikova vant etter at hun slo de to ovennevnte damene i semifinalen og finalen.

Alle vet at tennisen i dag er mye bedre enn for 30 år siden. Likevel; dette er tøffe klipp. Se hvordan både Mandlikova og Navratilova jager mot nettet:

Matchballen er fantastisk, Mandlikova må rygge sidelengs og slå en lav volley nesten bak seg, men styrer den skarpt diagonalt bort fra Navratilovas forehand.

Noen klipp fra herrefinalen også, den siste John McEnroe noen gang spilte. Ivan Lendl vant endelig US Open, i sin fjerde strake finale. Han holder på å sprekke av energi mellom poengene, de fleste av dem er skikkelige perler. Tennisen går raskere i dag, men Lendl hadde klart seg helt fint i 2015 med dagens utstyr. Sjekk backhanden han slår på 21:05.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

14/06, 2015

Nye norske tennishåp, og denne gangen er det alvor

Casper Ruud og Viktor Durasovic. Navnene har svirret en stund. Disse to skal ta Norge til verdenseliten i tennis. Begge spilte i juniorklassen i årets French Open, med solide resultater. NRK-sporten har portrettert begge de siste ukene, et sikkert tegn på at folk begynner å få øynene opp.

Det er vanskelig å formidle til et norsk publikum hvor trangt nåløyet er i internasjonal topptennis. Bare de 200 beste spillerne eller deromkring kan leve av tennis. Sammenlign det med hvor mange fotballspillere som kan leve av sporten sin. For hver lovende junior som lykkes, finnes det hundrevis som ikke gjør det.

Les intervjuet med Aftenpostens sportsjournalist Mette Bugge: «Jeg har blitt presentert for langt flere prosjekter som skal føre norsk tennis til toppen – enn norske spillere som har nådd toppen.» For noen år siden var Johan Skattum spilleren alle snakket om. Ifølge ITFs hjemmesider har han ikke konkurrert siden 2013. Omtrent samtidig skrev avisene om en ung norsk spiller som ble trent av selveste Guillermo Vilas, men jeg husker verken navnet eller hvor han ble av. (Litt googling: Sander Brendmoe er navnet.)

Kommer Ruud og Durasovic til å bite fra seg som seniorer? Det er umulig å si. Noen bør forske på hva som avgjør om idrettsutøvere klarer overgangen til voksenklassen. Ta en kikk på listen over spillere om har blitt kåret til verdens beste juniorer. Noen Grand Slam-vinnere (Federer, Roddick, Edberg, Cash, Lendl, Mauresmo, Hingis, Mandlikova), noen med solide proffkarrierer (Enqvist, Grosjean, Garrison) – og en hel masse folk du aldri har hørt om.

Det fysiske betyr mye. Verdens beste tennisspillere har aldri vært bedre trent enn nå, og det er Casper Ruud og de andre tenåringene klar over. Folk som Murray, Djokovic, Ferrer og Federer drar veksler på tusenvis av treningstimer, og kropper som har spilt mye mer tennis enn juniorene.

Ruud ble norgesmester som 15-åring. Nivåforskjellen mellom norsk og internasjonal seniortennis er enorm, men prestasjonen sier noe om Ruuds fysikk. Hvis utviklingen fortsetter, trenger han kanskje ikke bruke de første tre-fire sesongene som senior på å skaffe seg en kropp som tåler seniortennis.

Ruud ble introdusert på NRK Lørdagsrevyen med at han har som mål å bli verdens beste tennisspiller. Klisjeen «en kamp om gangen» har fått mye pepper, men er ikke det en sunnere innstilling? Hvis du alltid vinner den neste kampen din, blir du til slutt verdensener. Casper Ruud har en stor fordel i det at han er sønn av Christian Ruud, som vet nøyaktig hva som trengs for å nå toppen. Klarer sønnen å tangere farens 39. plass i verden, er det en formidabel prestasjon.

Se innslagene om Viktor Durasovic og Casper Ruud.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

07/06, 2015

Tøff i pysjamas

Tennis på tv:
Stan Wawrinka – Novak Djokovic 4-6, 6-4, 6-3, 6-4
Finale, French Open 2015

Stan Wawrinka fotografert i 2008. (Wikimedia Commons)

Når, kjære leser, var sist gang du så en sportssending på tv uten å ha et halvt øye på sosiale medier samtidig? Oftere enn meg, håper jeg. I dag så jeg finalen av French Open, Wawrinka mot Djokovic, uten distraksjoner. Det anbefales. Adrenalin, konsentrasjon og munnbruk i stua.

Før kampen hadde jeg ingen favoritt. Utover kampen vippet jeg over i Wawrinka-leiren. Hvorfor? Jeg liker hvordan Wawrinka har sprengt tennisverdenens oppfatning om at sporten handler om (og dette uttrykket er du lei av) de fire store: Federer, Djokovic, Nadal og Murray. I kvartfinalen feide han Federer av banen, i finalen gjorde han det samme med den suverene verdensener Djokovic. (Og den pysj-aktige drakten hans er herlig ujålete.)

Har noen spillere i dag et høyere toppnivå enn Wawrinka? Både Federer og Djokovic manglet svar da Wawrinka fant rytmen i Paris. Djokovic pleier å vinne kamper ved å knekke motstanderne med en jevn strøm velplasserte grunnslag. Det fungerte i første sett mot Wawrinka. Så, i slutten av andre sett, brøt Wawrinka med en serie prosjektiler som Djokovic ikke klarte å returnere. Det var her han beit seg fast i kampen, ved å bryte på stillingen 5-4, 0-30. (Les ATPs eksellente sett for sett-gjennomgang.)

Eurosports kommentatorer traff spikeren på hodet da de sa at kampen var i Wawrinkas hender. Hans slagkraft er større enn Djokovics. Wawrinka spiller på små marginer, og spørsmålet er alltid hvor lenge han holder seg på topp når han spiller på sitt beste. Mot Federer slapp han aldri foten av gassen. Djokovic hadde sin sjanse til å snu finalen da han fikk 3-0 i fjerde sett. Han hadde også breakball i siste game, men Wawrinka reddet seg ut av disse knipene. Når var sist gang noen slo 60 vinnere forbi Novak Djokovic i fire sett (og det til og med på grus)?

Ingen andre tennisslag får meg til å banne av glede så hyppig som Stan Wawrinkas backhand. Den knekker ikke sammen uansett hvor mye den presses. Jeg har sett ham slå den bedre enn i dag, men den vippet de viktige poengene hans vei i slutten av settene (og ikke minst matchballen).

Djokovic prøvde å variere med en del nettangrep og stoppballer, med vekslende hell. Wawrinka er tilsynelatende ikke like rask som andre toppspillere, men Djokovic klarte ikke å ta ham på tempoet. Uansett er det en halv seier for Wawrinka når Djokovic ikke klarer å knekke ham fra grunnlinjen, og må prøve noe annet.

Novak Djokovic må vente litt mer på tittelen i Roland Garros. Han kommer til å vinne den, tipper jeg.

Stan Wawrinka vant sin andre Grand Slam-tittel i dag. Her er en samling av Wawrinka-backhander. Se den i ensomhet, ellers kommer du til å banne høyt og mye over kvaliteten:

Oppdatert: Jeg glemte å skrive noe om Wawrinkas defensive spill, lett å glemme det i kanonaden av grunnlinjevinnere. Wawrinka valgte ofte å blokkere tilbake Djokovics server, flatt og ganske løst. Djokovic måtte skape sin egen fart, og klarte sjelden å få overtaket. Noe trener Magnus Norman har tenkt ut?

4 kommentarer

  1. Bjørn Malmin

    Fantastisk morsomt at Stans Playstationlignende spill bar helt frem til pokalen. Når en satt og ventet på den uunngåelige dippen fra toppnivået og ned i et aldri så lite Grand Canyon, så fortsatte han heller bare videre opp til sitt eget lille Backhandmounteverest. Selv om ikke Djokovic skal kalles defensiv, så frydes aldri et tennishjerte mer enn når det ultraoffensive beseirer en i utgangspunktet ugjennomtrengelig vegg. Må ha vært et uvant og pussig aspekt ved dette for Federer også; at Stan viser Fed en leksjon i angrepstrening. Kan ikke forestille meg annet enn at powerspillet til Wawa har inspirert han noe enormt i troen på at også hans spill er superiort i forhold til Djokovic, gitt at gjennomføringsevnen er gjennomgående høy.
    Eneste skår i gleden ved Stans seier, er at han har måttet vente så lenge før han har fått frem denne tennisblomsten i seg. Han har derfor gjerne bare 3-4 gode år igjen i seg. Måtte han uansett bli en like flott blomst på gresset som på grusen denne sommeren.
    Hyll, hyll, Stanislas!!!

  2. Jeg tenkte mot slutten at hvis kampen går til 5 så vil Novak på sedvanlig vis sette inn slutt-turboen som bare han har. Sterkt av Wawrinka å holde hodet kaldt og stå i mot trykket mot slutten. Det å misse matchball i GS mot Djokovic har vært skjebnesvangert for sveitsere og andre..

    Wawrinkas backhand er flott og drepende effektiv.
    Men, som Djokovic og de andre nok har erfart, gir det heller ingen sjelefred å spille på Stans FH.
    For begge typer slag gjelder at motstander ikke kan føle seg trygg uansett hvor Stan slår fra, presset eller ikke.
    Etter å ha sett Stans kamper i årets FO slår det meg at hans fotarbeid og bevegelser er undervurdert, han dekker jo banen virkelig bra og er raskt i posisjon.
    Jeg tror spillernes instruks om «Hvordan slå Wawrinka» må skrives om.
    Setningen «Vær tålmodig og vent til han får en down-periode» bør nok fjernes.

    • En venn sendte meg en melding sent i fjerde sett med spørsmålet «hva tror du?». «Wawrinka tar det nå, ellers blir det overkjøring fra Djokovic i femte», svarte jeg sånn omtrent. Jeg var ganske sikker på at han ville bryte da han hadde sjansen i fjerde, men dette var en dag hvor marginene gikk Wawrinkas vei.

      Kanskje tapte Djokovic finalen på fredagen, da han ikke klarte å slå en tilsynelatende uinteressert Murray i tre sett.

  3. right House roof

    Tøff i pysjamastennisbloggen.net

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

Tennisbloggens 30 siste innlegg